Til toppen

12362: Utgifter til tjenesteområdene, etter funksjon og art (K) 2015 - 2020

Må velges *

Valgt 1 av totalt 3

år

Må velges *

Valgt 1 av totalt 6


Må velges *

Må velges *

Valgt 0 av totalt 5

Antall valgte celler
(maksimalt tillatt er 300 000)
Antall valgte celler har oversteget maksimalt tillatt 300 000
Tabellen gir en oversikt over de mest brukte regnskapsbegrepene fra drifts- og investeringsregnskapet per enkeltfunksjon og funksjonene gruppert per tjenesteområde. Data vises i prosent av totale utgifter, i kroner per innbygger og som absolutte tall i 1000 kr.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall som landet, fylker mv.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Tallene omfatter data fra det vi tidligere kalte «kommunekonsern». Data er hentet fra innrapporterte bevilgningsregnskap fra kommuner og kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

Regnskapsdata for årene 2015 og 2016 publiseres både i tabeller med ny struktur og etter gammel struktur (under avslutta tidsserier). For enkelte av regnskapsbegrepene kan verdiene være ulike i de nye og gamle tabellene. De nye tabellene/tallene har et oppdatert datagrunnlag og vi anbefaler å bruke disse. Oppdateringen knytter seg til en mer riktig fordeling av eierandeler i IKSer, korrigering av definisjoner som var feil i de gamle tallene og lignende.

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier, og i mindre grad på funksjonen for fylkesveier.
Vær oppmerksom på at summen av andelene for utgifter til tjenesteområdene ikke blir 100% for noen av utgiftsbegrepene i denne tabellen. Dette skyldes både at enkelte funksjoner inngår i flere av tjenesteområdene (benevnt som FGK1a..FGK17) mens andre funksjoner ikke inngår i noe tjenesteområde, samt at artsomfanget er ulikt i teller og nevner for enkelte av begrepene.
Funksjonsomfang og artsomfang i teller ved utregning av andelene: Funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i Eiendomsforvaltning (FGK6a) inngår også i Administrasjon, kommune (FGK1b), i gruppering FGK7 Barnehage, i gruppering FGK8 Grunnskolesektor og i gruppering FGK2 Kultursektoren. Finansfunksjonene (800..899) inngår ikke i noe tjenesteområde.
Artene 710 og 729 trekkes ut av begrepene Korrigerte brutto driftsutgifter og Brutto driftsutgifter.
Funksjonsomfang og artsomfang i nevner ved utregning av andelene: Alle funksjoner inngår. Artene 710 og 729 inngår i Brutto driftsutgifter. I Korrigerte brutto driftsutgifter inngår art 710 mens art 729 trekkes ut.
Regnskapstall for 2020 for kommunene 5026 Holtålen og 5059 Orkland er kommet med. Rettedato 26.03.2021.

region

Se liste over endringer i de regionale inndelingene.

statistikkvariabel

Beløp (1000 kr)

.

Andel av totale utgifter (prosent)

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier.

Beløp per innbygger (kr)

Fra og med 2017 fører Oslo de fleste utgifter knyttet til vei på funksjon 332 Kommunale veier.

Brukerveiledning for statistikkbanken