Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning indikerer en nedgang i 2022. Det er oljeinvesteringene og kraftforsyning som trekker tallene ned, mens industrien melder om klart høyere investeringer.
Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2023 antyder en oppgang på 3,4 prosent sammenlignet 2022-anslag, gitt på samme tid i fjor. I industrien er det ventet en sterk vekst til neste år, det samme med kraftforsyning, selv om veksten her er mer moderat. Lavere investeringer innenfor olje- og gass bidrar negativ og demper veksten i de samlede investeringene for 2023.
I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 1. kvartal til 2. kvartal 2022:
Olje og gass: - 0,2 %
Industri: 11,3 %
Kraftforsyning: -2,6 %
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Kvartal.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 98.4 til 515.8.
Industri
Kraftforsyning
Utvinning og rørtransport
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100
Store enkeltprosjekter trekker industriinvesteringene opp i år
De siste anslagene for industriinvesteringene i 2022 er på 36,2 milliarder kroner. Det gir en vekst på hele 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2021. 2022-anslagene som ble rapportert i mai er oppjustert med 3,3 prosent. Noe av oppjusteringen kan skyldes at prisene for investeringsprosjektene har økt. Se konjunkturbarometeret for mer informasjon om industriledernes forventninger om prisutvikling på innsatsfaktorer.
Den samlede oppgangen i industriinvesteringene skyldes en vekst innenfor noen få næringer. Det er særlig store prosjekter innenfor metallindustri og dataindustri og elektriske utstyrindustri som bidrar til oppgangen. Oljeraffinering, kjemiske og farmasøytisk industri bidrar også til denne oppgangen. Lavere investeringer i maskinindustri bidrar til å dempe veksten noe.
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 19283 til 38186.
2020
2021
2022
2023
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Videre oppgang i industriinvesteringer er ventet i 2023
Virksomhetenes oppdaterte investeringsanslag for 2023 antyder en kraftig oppgang på 54 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Det er særlig metallindustri som står bak investeringsoppgangen. I tillegg melder også gummi, plast og mineralsk industri sammen med data og elektrisk utstyrsindustri om svært høy investeringsaktivitet. Felles for disse næringene er at det er store enkeltprosjekter som bidrar til å trekke opp investeringsnivået.
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Rate. Dataene varierer fra -0.2 til 54.
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Næring
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri
−0,1
Maskinreparasjon og -installasjon
0,5
Annen verkstedsindustri
0,7
Bygging av skip og oljeplattformer
3,3
Maskinindustri
−0,1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
6,9
Metallvareindustri
2,5
Metallindustri
23,6
Gummi, plast, mineralsk industri mv.
8
Oljeraff., kjemisk farmas. industri
3,7
Trykking, grafisk industri
0,3
Papir- og papirvareindustri
0,8
Trelast- og trevareindustri
0
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
−0,2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
4,1
Industri
54
¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Fra investeringsnedgang i 2022 til oppgang i kraftforsyning i 2023
Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2022 er litt over 27 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette tilsvarer en kraftig nedgang på nesten 19 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021. Nedgangen skyldes hovedsakelig et tydelig fall innenfor produksjonsleddet. Avsluttede vindkraftprosjekter i 2021 uten at nye har kommet til er en viktig årsak til nedgangen. Distribusjonsleddet bidrar marginalt opp.
I det siste 2023-anslaget antydes det en oppgang i kraftinvesteringene på 13 prosent sammenlignet med 2022-anslaget, gitt i i august i fjor. Det er distribusjonsleddet som bidrar mest til oppgangen i neste år. Investeringer i produksjon av elektrisitet samt fjernvarme og annen kraftforsyning bidrar også positiv til denne oppgangen.
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 23094 til 40719.
2020
2021
2022
2023
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Nedgang for bergverksdrift i 2022, negative utsikter for 2023
Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2022 til om lag 2,1 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 6,0 prosent sammenlignet med året før. Foreløpige anslag for 2023 indikerer et kraftig fall sammenlignet med anslag for 2022 gitt på samme tid i fjor.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal 2020) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler frem til og med 1. kvartal 2021 som ekstremverdier.
Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet i denne perioden og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre i perioden 1. kvartal 2020 til og med 1. kvartal 2022. Trendtallene i denne perioden vil dermed være vanskelige å tolke.
SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:
Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.
KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.
