Strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, men før støtte fra myndighetene trekkes fra, ble på 141,7 øre/kWh i 2025, viser tall fra statistikken Elektrisitetspriser.
Av den samlede prisen på strøm utgjorde selve kraftprisen 66,2 øre/kWh, nettleie 36,3 øre/kWh og avgifter 39,2 øre/kWh. Med støtte fra myndighetene trukket fra endte samlet gjennomsnittlig strømpris for husholdninger på 125,1 øre/kWh for 2025 for landet som helhet.
– Den samlede strømprisen for husholdninger lå i 2025 så vidt over gjennomsnittsprisen for de foregående fem årene. Vi må tilbake til 2020 for å finne en lavere strømpris for året i statistikken, sier Thomas Aanensen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Det er viktig å understreke at prisen på strøm har variert betydelig fra nord til sør i landet, også i 2025.
Støtte fra myndighetene
Husholdninger kunne fra og med 4. kvartal 2025 velge å enten være tilknyttet den ordinære strømstøtteordningen eller den nye støtteordningen Norgespris. Norgespris ble innført av myndighetene fra 1. oktober 2025 som en frivillig ordning for husholdninger og fritidsboliger med formål om å gi en forutsigbar fast strømpris gjennom året (nve.no), før påslag fra strømleverandør, avgifter og nettleie, ved å enten gi et fradrag eller et tillegg på nettleiefakturaen.
I 2025 utgjorde støtte fra myndighetene til husholdningene, som viser et vektet snitt av støtten fra ordinær strømstøtte og Norgespris, 16,5 øre/kWh for landet som helhet. Det var en oppgang på 9,1 øre/kWh sammenlignet med året før da den var 7,4 øre/kWh, men langt lavere enn det høyeste nivået som var 91,4 øre/kWh tilbake i 2022, da strømprisen for husholdninger var på sitt høyeste.
Den ordinære strømstøtten var 10,8 øre/kWh i 2025, mens støtten til husholdninger med Norgespris, som først ble introdusert i 4. kvartal, utgjorde 16,4 øre/kWh for året totalt sett.
– Støtten til husholdningene med Norgespris utgjorde 54,8 øre/kWh for landet som helhet i 4. kvartal 2025, mens støtten til husholdninger med ordinær strømstøtte var på 10,1 øre/kWh. Samlet vektet støtte fra myndighetene fra de to støtteordningene lå på 29,2 øre/kWh for kvartalet, sier Aanensen.
Andelen av strømforbruket til husholdninger med Norgespris har vært økende siden ordningen først ble introdusert i oktober 2025. Tall fra Elhub (elhub.no) viser at forbruket fra husholdninger tilknyttet Norgespris utgjorde rundt 55 prosent av samlet husholdningsforbruk i begynnelsen av februar 2026, for landet sett under ett. Den høyeste andelen var i Sørvest-Norge (NO2) hvor rundt 79 prosent av forbruket var tilknyttet Norgespris, men også i de to andre sørlige På grunn av utilstrekkelige overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem prisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge, NO5: Vest-Norge., Sørøst-Norge (NO1) og Vest-Norge (NO5), var andelen høy. Der lå den på henholdsvis 69 og 63 prosent. I Midt-Norge (NO3) var andelen 7 prosent, mens andelen for Nord-Norge (NO4) var veldig nær null.
Norgespris inkludert i statistikken fra 4. kvartal 2025 Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger fra desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleie (nve.no). Fra oktober 2025 ble i tillegg Norgespris innført som en frivillig ordning for husholdninger og fritidsboliger med formål om å gi en forutsigbar fast strømpris gjennom året (nve.no), før påslag fra strømleverandør, avgifter og nettleie, ved å enten gi et fradrag eller et tillegg på nettleiefakturaen. Husholdningskunder kunne fra og med 1. oktober 2025 velge å enten være tilknyttet den ordinære strømstøtteordningen eller Norgespris. I statistikken er det fra 4. kvartal 2025 inkludert tall som viser vektet gjennomsnittlig støtte fra Norgesprisordningen i tillegg til den ordinære strømstøtteordningen for husholdninger. Det er også inkludert informasjon om samlet støtte fra myndighetene som viser et vektet gjennomsnitt av de to støtteordningene. Endringen i statistikken omfatter variablene Strømstøtteordningen, Norgespris og Støtte fra myndigheten, alle målt i øre/kWh, og gjelder for statistikkbanktabell 09387 og 09007 samt tabell 1 og 3 på statistikksiden. Nedenfor er en nærmere beskrivelse av de tre variablene: Strømstøtteordningen (øre/kWh): Variabelen «Strømstøtteordningen» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene som har valgt den ordinære strømstøtteordningen, for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene per time er vektet sammen for hvert elspotområde ved å bruke informasjon om strømforbruket per time gjennom kvartalet i hvert spotprisområde fra husholdningene med ordinær strømstøtte. Norgespris (øre/kWh): Variabelen «Norgespris» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene som har valgt Norgesprisordningen, for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene per time er vektet sammen for hvert elspotområde ved å bruke informasjon strømforbruket per time gjennom kvartalet i hvert spotprisområde for husholdninger som har valgt Norgespris-ordningen. Støtte fra myndighetene (øre/kWh) Variabelen «Støtte fra myndighetene» viser et vektet snitt av støtten til husholdningene fra de to ordningene ovenfor, for landet som helhet, målt i øre/kWh, der støttesatsene for de to ordningene er vektet sammen per time for hvert elspotområde ved å bruke informasjon om andelen av strømforbruket fra husholdninger med ordinær strømstøtte og andelen av strømforbruket fra husholdninger med Norgespris per spotområde og per time gjennom kvartalet. Datagrunnlaget for å kunne vekte sammen satsene for ordinær strømstøtte og Norgespris i hvert elspotområde per time hentes fra et API på elhub.no sine nettsider. Timesverdier for strømstøttesatsen for husholdninger med ordinær strømstøtte og prissikringsverdi for husholdninger med Norgespris samles inn fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for hvert spotprisområde kort tid etter kvartalets utløp.
Lite endring i nettleien
For husholdninger økte nettleien fra 2024 til 2025 med kun 0,8 prosent, til 36,3 øre/kWh. Dette er det høyeste nivået på nettleie for året som er registrert i statistikken. Sammenlignet med gjennomsnittet for nettleien de siste fem årene var nettleien 19 prosent høyere i 2025.
De fleste store nettselskaper økte nettleien betydelig i løpet av 2024. Som begrunnelse for økningen har selskapene oppgitt blant annet høyere kraftpriser, økte renter, høyere priser på varer og tjenester, økte investeringer samt mindre flaskehalsinntekter til Statnett. For landet samlet var det liten endring i nivået på nettleien fra 2024 til 2025.
Redusert elavgift
I vintermånedene januar til mars har det de siste årene vært redusert elektrisitetsavgift. Begrunnelsen for lavere «vintersats» på elavgiften (skatteetaten.no) oppgis å være høyt strømforbruk for forbrukerne i vintermånedene i tillegg til de høye strømprisene som har vært de siste årene.
I 1. kvartal 2025 var avgiften på elektrisitet 9,8 øre/kWh. Satsen for andre og tredje kvartal var normal sats på 16,9 øre/kWh. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble elavgiften igjen satt noe ned til 12,5 øre/kWh for månedene oktober til desember. I 2026 er elavgiften satt ytterligere ned til 7,1 øre/kWh som skal gjelde for hele året.
Utviklingen i spotprisen i 2025
I spotmarkedet for strøm var også året 2025 preget av store regionale prisforskjeller. Beregnes av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool AS) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsmeldinger for neste døgn. Pris og volum fastsettes for hver time i døgnet. Spotprisen kan variere fra prisområde til prisområde avhengig av forskjeller i markedsforhold. Normalt er Norge inndelt i fem prisområder (NO1-NO5). i Nord- og Midt-Norge lå stort sett godt under spotprisen lenger sør i landet gjennom hele året. I Nord-Norge (NO4) var spotprisen svært lav i 2025, særlig i perioden januar til oktober hvor gjennomsnittet for månedene lå mellom 2 og ti øre/kWh. Det sørligste prisområdet, NO2, hadde den høyeste spotprisen gjennom året, hvor den høyeste gjennomsnittsprisen var i februar måned på 100 øre/kWh.
For året sett under ett var spotprisen i Sørvest-Norge (NO2) cirka 12 prosent høyere enn i Sørøst-Norge (NO1) og mer enn syv ganger så høy som i Nord-Norge (NO4). Det kan ses i sammenheng med god utvekslingskapasitet i NO2 mot utlandet, hvor prisene var høyere, samtidig som muligheten for å overføre strøm fra de andre spotprisområdene inn til NO2 ikke var tilstrekkelig til å utjevne prisforskjellen. I Nord-Norge var det en svært god ressurssituasjon 2025 og begrenset mulighet til å sende strøm sørover i landet.
Ressurssituasjon i 2025
Ved inngangen til 2025 var samlet magasinvolum i Norge (nve.no) som helhet høy. Fyllingsgraden i vannmagasinene lå da 10,2 prosentpoeng over median for de siste 20 årene, og veldig nært det høyeste som er registrert for perioden. Fyllingsgraden holdt seg veldig høy i hele første halvår, mens den lå nær eller noe under medianverdien i store deler av andre halvår. Den Beskriver den totale lagrede energimengden i energisystemet, og hvorvidt dette er høyere eller lavere enn gjennomsnittet for perioden. Den er lik summen av avviket fra historisk gjennomsnitt i magasinfyllingen samt avviket fra historisk gjennomsnitt i snømagasiner og mark- og grunnvann. for landet var ved starten av året rundt 7 TWh over det historiske gjennomsnittet, mens den i slutten av desember 2025 lå rundt 4 TWh under snittet for perioden.
Men det var store forskjeller mellom landsdelene i 2025. I Midt- og Nord-Norge var fyllingsgraden svært høy. I prisområdet NO4 (Nord-Norge) lå magasinvolumet over tidligere registrert maksimalnivå i store deler av året og den hydrologiske balansen var svært høy stort sett hele året.
I Sør-Norge var magasinutviklingen annerledes i 2025. Der lå magasinfyllingen godt under medianen i store deler av andre halvår, spesielt i Sørøst-Norge (NO1) og Sørvest-Norge (NO2). Og det var en hydrologisk balanse under det historiske snittet gjennom store deler av året.
Rekordhøy elektrisitetsproduksjon og nettoeksport av strøm
Samlet strømproduksjon for Norge endte på 161,8 TWh i 2025, viser tall fra statistikken Elektrisitet. Dette er det høyeste produksjonsnivået som er registrert for statistikken. Den store strømproduksjonen i 2025 må blant annet ses i lys av mye vann i magasinene ved inngangen til året, og det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2024 til 2025.
Selv om det var rekordhøy strømproduksjon for landet som helhet, var det betydelige regionale forskjeller. I de tre sørlige prisområdene (NO1, NO2 og NO5) sank vannkraftproduksjonen med 3 prosent. For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) økte derimot produksjonen med hele 23 prosent fra 2024 til 2025.
Oppgang i strømpris uten nettleie og avgifter
Strømpris for husholdninger uten avgifter og nettleie, og uten fratrekk av strømstøtte, steg fra 59,9 øre/kWh i 2024 til 66,2 øre/kWh i 2025, en økning på rundt 10 prosent. For tjenesteytende næringer steg den gjennomsnittlige strømprisen (eksklusive avgifter og nettleie) med 13 prosent fra 2024, fra 55,1 til 62,5 øre/kWh.
Statistikken viser også at det var en tilsvarende oppgang i strømpris for industri utenom kraftintensiv industri. Her steg prisen fra 54,5 til 60,1 øre/kWh. Alle disse kategoriene av sluttbrukere ligger strømprisen rundt 10 øre/kWh lavere enn gjennomsnittsprisen for de 5 siste årene.
For kraftintensiv industri var prisen på strøm i gjennomsnitt 42 øre/kWh i 2025, eksklusive avgifter og nettleie, en oppgang på rundt 2 prosent sammenlignet med året før. Mye av strømmen i kraftintensiv industri kjøpes gjennom fastpriskontrakter som strekker seg over lang tid og er inngått tidligere til lavere pris enn den som har vært de siste årene. Strømprisen i kraftintensiv industri har av den grunn ikke hatt samme utvikling som prisen i andre næringer.
Nedgang i strømpris for variabel priskontrakter
Prisen på Denne kontraktstypen blir ofte kalt “standard variabel pris”-kontrakt. For denne typen kontrakter er strømselskapet pålagt å informere kunden om prisendringer minst 14 dager før endringen trer i kraft. Det vil si at prisen er fast over en periode på minst 14 dager. falt for både husholdninger og industri (unntatt kraftintensiv industri) i 2025 sammenlignet med året før. For husholdninger gikk prisen på slike kontrakter ned fra 111,5 til 90,9 øre/kWh, mens prisen for industri (utenom kraftintensiv industri) gikk den ned fra 75 til 69,4 øre/kWh.
For tjenesteytende næringer steg prisen noe sammenlignet med 2024, fra 82,9 til 88,8 øre/kWh.
Sammenlignet med de andre kontraktstypene er variabel priskontrakter fremdeles i gjennomsnitt det klart dyreste alternativet for husholdninger. Samtidig er andelen av husholdninger som kjøper slike kontrakter nå lav og den har falt betydelig siden 2021. Andelen av strømforbruk i husholdninger med variabel priskontrakter falt fra hele 22 prosent i 3. kvartal 2021 til 1,6 prosent i 4. kvartal 2025.
Elspot- og fastpriskontrakter
For husholdninger er kontrakter tilknyttet elspotprisen den klart vanligste kontraktstypen. I siste kvartal av 2025 utgjorde denne kontraktstypen 97,2 prosent av strømforbruket i landets husholdninger. I gjennomsnitt kostet elspotkontrakter 66,1 øre/kWh i 2025. Dette er en oppgang på rundt 13 prosent fra 2024.
Prisen for fastpriskontrakter for husholdninger var i 2025 47,5 øre/kWh. Fastpriskontrakter utgjorde 1,2 prosent av strømforbruket i husholdninger i 4. kvartal. For tjenesteytende næringer var denne andelen på 7,4 prosent, og for industri utenom kraftintensiv industri, var andelen på 6,7 prosent. For kraftintensiv industri er andelen av forbruket som dekkes av fastpriskontrakter langt høyere.
Andelen av strømforbruket som dekkes av fastpriskontrakter har vært fallende for husholdninger siden strømprisen begynte å øke kraftig mot slutten av 2021. Mange strømselskaper ser ut til å ha vært forsiktige med å tilby nye fastprisavtaler på grunn av stor usikkerhet rundt den fremtidige prisutviklingen på strøm. De aller fleste nye fastprisavtaler ser ut til å ha blitt inngått i prisområdet Nord-Norge (NO4).
