Ved årsskiftet var det 2 512 300 privathusholdninger i Norge. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen er nå på 2,13 personer per husholdning, ifølge nye tall fra statistikken Familier og husholdninger.

Samtidig er det flere enn noen gang som bor alene i Norge. Ved inngangen til 2021 hadde antallet for første gang økt til over 1 million. Andelen aleneboende har økt mest i aldersgruppen 16-29 år de siste årene, hvor 22,4 prosent bor alene. Det er en økning på nesten 3 prosentpoeng i løpet av de siste syv årene.

– En årsak til denne trenden kan være at flere venter lenger med å etablere seg i parforhold, sier Espen Andersen i SSB.

Det er mest vanlig å bo alene i starten og slutten av voksenlivet. Ved årsskiftet bodde 34,4 prosent av alle på 67 år og eldre som var bosatt i privathusholdninger alene.

– En stadig større andel av befolkningen er blant de eldre, og det bidrar også til økningen i tallet på aleneboende. Ved inngangen til 2021 var det 10 000 flere eldre aleneboende enn i fjor. Det kommer av at det blir flere eldre, ikke at det er vanligere for eldre å bo alene, forklarer Espen Andersen.

Figur 1. Andel personer som bor alene etter alder. 2014-2021

Færre husholdninger med barn

I det siste tiåret er det blitt født stadig færre barn i Norge. Det bidrar til en nedgang i andelen husholdninger med Som barn regnes i denne sammenheng personer i alderen 0–17 år som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. Andelen har gått gradvis ned de siste årene.

– I 2005 bodde det barn i omtrent 30 prosent av husholdningene, og nå er vi nede i 25 prosent. Det er andelen husholdninger med småbarn i alderen 0-5 år som har sunket mest, sier Espen Andersen.

Figur 2. Husholdninger med og uten barn 0-17 år. 2005-2021

Flere barn bor med begge foreldrene

Ved årsskiftet var det 626 700 familier med barn under 18 år i Norge. Trenden de siste årene har gått i retning av at stadig flere barn bor sammen med begge foreldrene. I 2021 besto 69,6 prosent av barnefamiliene av En kjernefamilie er i denne sammenheng en familie med et gift eller samboende par og minst ett barn der alle de hjemmeboende barna er parets felles barn.. I løpet av de siste ti årene har andelen familier der barn bor sammen med begge foreldrene økt med fire prosentpoeng.

En økende andel av kjernefamiliene består også av samboende foreldre, mens færre er gift. Siden 2011 har andelen kjernefamilier med samboende foreldre steget fra 26,5 prosent til 32,8 prosent – hvorav den resterende andelen opp til 100 altså er gift.

– Dette er en trend vi ikke bare ser for barnefamilier, men for samfunnet generelt. Det blir stadig mindre vanlig å være gift, og mer vanlig å være samboere, sier Espen Andersen.

Andelen familier med En familie med særkullsbarn er en familie med et gift eller samboende par der minst ett av de hjemmeboende barna ikke er felles. Det vil si at den ene eller begge i paret har et hjemmeboende barn fra et tidligere forhold. og familier med én forelder har gått ned de ti siste årene. 19,5 prosent av barnefamiliene består av én forelder, mens 10,9 prosent er familier med særkullsbarn. I 2011 var tilsvarende fordeling henholdsvis 21,7 og 12,6 prosent.

Figur 3. Familier med barn etter familietype. 2011 og 2021