Det er tre sektorer i kredittindikatoren. Husholdningene er den største sektoren og har om lag 60 prosent av den samlede gjelden. Gjeldsutviklingen for husholdningssektoren har derfor størst innflytelse på utviklingen i publikums samlede gjeld. Dette kan man enkelt se i figur 1 der publikums gjeldsvekst og husholdningenes gjeldsvekst er ganske sammenfallende, mens utviklingen i gjeldsveksten for foretakene og kommunene i større grad avviker fra publikums samlede gjeldsvekst.

Figur 1. Kredittindikator K2. Tolvmånedersvekst. Prosent

Husholdningene

I tillegg til å være den største sektoren så er også utviklingen fra måned til måned ganske stabil. Dette kommer av at sektoren består av svært mange, små aktører og at størstedelen av gjelden er bundet i boliglån med lang nedbetalingstid. Det tar dermed også lenger tid før man kan se at endringer i husholdningenes adferd bli gjenspeilet i statistikken.

I årene før finanskrisen i 2008 var tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld på det meste 13,5 prosent. I perioden etter finanskrisen i 2008 fram til midten av 2019 lå gjeldsveksten til husholdningene på et lavere nivå, og tolvmånedersveksten varierte mellom 5,6 og 7,7 prosent, med et gjennomsnitt på om lag 6,5 prosent. På slutten av 2019 ble gjeldsveksten redusert og i hele perioden etter, fra juli 2019 til april 2025, har tolvmånedersveksten ligget under dette nivået. Tolvmånedersveksten har variert mellom 3,0 og 5,4 prosent med et gjennomsnitt på om lag 4,4 prosent. Siden bunnivået for ett år siden da tolvmånedersveksten var 3,0 prosent, har gjeldsveksten til husholdningene steget ganske jevnt til 4,2 prosent. Dette er opp 0,1 prosentpoeng fra mars og fremdeles et godt stykke under nivåene fra før 2020. Redusert gjeldsvekst har sammen med inntektsvekst bidratt til å redusere husholdningenes gjeldsbelastning de siste årene, jf. blant annet publikasjonen Husholdningenes finansregnskap for 2024 (SSB). Husholdningenes innenlandske gjeld var på 4 500 milliarder kroner ved utgangen av april 2025.

Figur 2. Tolvmåneders gjeldsvekst. Husholdninger. Prosent

Ikke-finansielle foretak

De ikke-finansielle foretakene har om lag 30 prosent av publikums samlede gjeld. De siste to årene har foretakene har hatt den kraftigste oppbremsingen i gjeldsveksten. Tolvmånedersveksten falt raskt fra 7-8 prosent i perioden juli 2022 til mai 2023 til en vekst på rundt 2 prosent i hele perioden fra januar 2024 til i dag. Sammenlignet med husholdningene så varierer gjeldsveksten mye mer fra måned til måned. Tolvmånedersveksten for de ikke-finansielle foretakenes var 2,7 prosent i april, opp fra 2,2 prosent i mars. Den innenlandske gjelden for foretakene var på 2 324 milliarder kroner ved utgangen av april 2025.

Kommunene

Tolvmånedersveksten i kommunene økte til 7,4 prosent april, opp fra 7,1 prosent i mars. Gjeldsveksten i kommunene kan variere mye fra måned til måned, men har vært ganske stabil de siste seks månedene. Kommunenes samlede innenlandske gjeld var på 792 milliarder kroner ved utgangen av april 2025.