Hvordan går det med unge som faller utenfor?

Publisert:

Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning.

Andelen av unge som var utenfor arbeid, utdanning eller tiltak varierte mellom 9 og 12 prosent i årene 2008–2017.

Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. Noen kan være utenfor kortvarig, for eksempel fordi de velger å ta et friår etter fullført utdanning. Andre blir værende utenfor over lengre tid, som arbeidsledige eller på grunn av helseproblemer.

Hva er grunnen til unges utenforskap?

Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1:

  • 12 prosent var registrert ledige.
  • 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
  • 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte.
  • Hele 58 prosent hadde ukjent status.

Hvorfor har noen ukjent status?

Det kan være flere grunner til at personer mangler status i SSBs registre:

  • Personer kan reise ut av Norge uten å melde fra om utvandring til Folkeregisteret.
  • SSB har ikke individopplysninger om de som tar grunnskoleutdanning som voksne.
  • Noen støtteordninger (for eksempel sosialhjelp og kontantstøtte) registreres bare på én person selv om den gis til hele husholdningen.

Figur 1. NEET-gruppen i 2017 etter arbeidsstyrkestatus

Prosent
Registrert ledig 12
Arbeidsavklaringspenger 12
Uføretrygd 9
Sosialhjelp 5
Andre ytelser 4
Ukjent status 58

Halvparten i jobb og studier i årene før og etter 2012

Hvilken betydning har de ulike statusene for hvordan det går med NEET-gruppen i årene før og etter de var utenfor? For å svare på dette tar vi utgangspunkt i unge som var NEET i 2012 og ser på utviklingen i denne gruppen i årene 2008–2017.

Om lag 106 000 unge var NEET i 2012. Av disse var i gjennomsnitt 49 prosent i arbeid, utdanning eller opplæring i de andre årene i perioden 2008–2017, som vist i figur 2. Med andre ord var om lag halvparten av NEET-gruppen utenfor kun midlertidig.

Figur 2

Figur 2. NEET-gruppen i 2012, etter arbeidsstyrkestatus i 2008-2017

Fra figur 3 ser man også at kortvarig utenforskap var mer vanlig blant de som hadde ukjent status eller var registrert ledige i 2012. Dette kan for eksempel være unge som tok et friår uten å motta offentlige ytelser eller opplevde korte perioder med arbeidsledighet.

Imidlertid hadde unge mottakere av offentlige ytelser høy sannsynlighet for å forbli utenfor over lang tid. Dette gjaldt spesielt mottakere av helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Blant mottakerne av helserelaterte ytelser i 2012 mottok 59 prosent fortsatt dette fem år etter, mens 30 prosent gikk over til arbeid, utdanning eller opplæring. Til sammenlikning var kun 6 prosent av registrerte ledige fortsatt ledige i 2017, og to tredjedeler var ikke i NEET-gruppen lenger.

Hvorfor er ikke alle med i alle år?

Populasjonen brukt i denne artikkelen er avgrenset til bosatte i alderen 15-29 år som var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2012. Noen i denne gruppen var ikke med i SSBs registre i årene før og etter 2012. Der er flere grunner til dette:

  • Datagrunnlaget er avgrenset til personer i alderen 15 år og over, det vil si at unge som var under 15 år i årene før 2012 er ikke med i datagrunnlaget.
  • De ikke-bosatte, samt personer som er registrert utvandret eller død i årene før og etter 2012 inngår heller ikke i datagrunnlaget.

Bosatte er personer som forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og som dermed er registrert som bosatte i Det sentrale folkeregistret.

Det er med andre ord en klar sammenheng mellom ulike statuser og hvor lenge man blir værende utenfor. Er det i tillegg noen personlige kjennetegn som kan belyse hvem som kommer raskt tilbake til arbeid eller utdanning, og hvem blir værende utenfor?

Det betyr mye å fullføre videregående skole

Figur 3 viser NEET-gruppen i 2012, fordelt etter deres statuser fem år etter, samt utdanningsnivå og innvandrerkategori.

I alt 41 prosent av unge innvandrere som var utenfor i 2012 gikk over til arbeid eller utdanning i løpet av fem år. Denne andelen var lavere enn for unge i den øvrige befolkningen – 57 prosent. Samtidig var også NEET-andelen i 2017 lavere blant innvandrere, 26 mot 39 prosent. Grunnen til dette er at en tredjedel av innvandrerne som var NEET i 2012, utvandret fra Norge i løpet av fem år.

Figur 3. NEET i 2012 etter status i 2017, utdanningsnivå og innvandringskategori

Befolkningen ellers, ungdomsskole eller lavere Befolkningen ellers, videregående eller høyere Innvandrere, ungdomsskole eller lavere Innvandrere, videregående eller høyere
Arbeid/utdanning/tiltak 50.3 71.3 44.7 36.7
Registrert ledig 3.3 2.1 4.6 3.1
Mottok offentlige ytelser 35.1 12.0 12.5 3.6
Ukjent status 8.5 10.3 14.5 13.6
Utvandret/død 2.9 4.3 23.7 43.0

Blant befolkningen eksklusive innvandrere hadde utdanningsnivået spesielt mye å si for hvor lenge man ble værende utenfor. Blant de som har fullført utdanning på videregående nivå eller høyere, var 62 prosent ut av NEET-gruppen allerede året etter.

Fem år etter var 71 prosent sysselsatt, i utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Unge med utdanning på ungdomsskolenivå eller lavere hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å fortsatt være utenfor etter fem år. Blant disse var 47 prosent fortsatt NEET i 2017 mot 24 prosent for unge med høyere utdanning.

Grunnen til dette er først og fremst at unge med lav utdanning var klart overrepresentert på helserelaterte ytelser, og som nevnt tidligere er mottak av helserelaterte ytelser i stor grad knyttet til langvarig utenforskap.

Oppdragsgiver: ASD

Kontakt