Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020

Publisert:

Gjennomsnittlig månedslønn økte med 2,2 prosent fra november 2019 til november 2020. Veksten i månedslønn fra 2018 til 2019 var til sammenlikning 3,7 prosent.

  • Tallene er hentet fra
  • Lønn

Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i november 2020 var på 48 750 kroner. Det er en økning på i overkant av 1 000 kroner fra november 2019, og er en mer moderat vekst enn vi har sett de siste årene.

– Både sene lønnsoppgjør og mange permitteringer påvirket lønnsveksten og arbeidsmarkedet i 2020, sier seksjonssjef Tonje Køber.

Det har skjedd mye i arbeidsmarkedet mellom målepunktene i november måned. Mot slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 var det høy lønnsvekst sammenlignet med tidligere år. Da koronatiltakene kom i mars bidro de mange permitteringene til en reduksjon i antallet jobber med lavt lønnsnivå. Dette ga samlet økt lønnsvekst. I siste halvår av 2020 hadde mange permitterte kommet tilbake i jobb, som reduserte lønnsveksten igjen.

Statistikken over månedslønn måler kun starten og slutten av perioden på ett år, og ikke hele historien om tiden i mellom.

Reduksjon i antall jobber bidrar til økt lønnsnivå

Lønnsstatistikken er basert på jobber med utbetalt lønn. Permitterte og andre midlertidige fraværende som ikke mottar lønn faller utenfor populasjonen til statistikken.

Lønnsstatistikken påvirkes ikke bare av lønnsveksten, men også i stor grad av hvilke jobber det blir flere eller færre av.

– I året som gikk så vi en stor nedgang i antall jobber totalt sett. Svært mange av jobbene som ble borte var i næringer som ligger på et lønnsnivå lavere enn gjennomsnittet. Det i seg selv bidrar til økt lønnsvekst, forklarer Tonje Køber.

Overnattings- og serveringsvirksomhet har hatt den største nedgangen med 19 prosent færre jobber. Forretningsmessig tjenesteyting har hatt en nedgang på 9,5 prosent, mens kultur- og fritidstjenester og en del personlig tjenesteyting også har mistet en betydelig andel jobber.

Imidlertid var nedgangen i antall jobber større i 2.- og 3. kvartal 2020 enn på målingstidspunktet i november, da flere var kommet tilbake i jobb.

Enkelte næringer påvirkes mye

Det er stor variasjon i lønnsveksten mellom ulike næringer. Dersom vi ser bort fra hovednæringsområdene Jordbruk, skogbruk og fiske og Omsetning og drift av fast eiendom, spenner gjennomsnittlig vekst i månedslønn seg fra 0,8 prosent i Undervisning til 3,3 prosent i Varehandel.

Unntaket er Bergverksdrift og utvinning, som hadde en liten nedgang  på minus 0,1 prosent i månedslønn. Nedgangen skriver seg fra en reduksjon i bonuser og uregelmessige tillegg. Avtalt månedslønn som ikke inkluderer bonuser og uregelmessige tillegg har derimot en vekst på 1,7 prosent fra november 2019 til samme tid i 2020, noe som tilsvarer 1 100 kroner mer i avtalt månedslønn. 

– Veksten i månedslønn er likevel moderat sammenliknet med foregående år, også for næringer som har hatt lite endring i antall jobber. Dels følger den moderate veksten av beskjedne lønnsoppgjør, men også av at mange oppgjør kanskje ikke er kommet med, sier Tonje Køber.

Figur 1

Figur 1. Månedslønn (per heltidsekvivalent) i november 2020 og vekst i prosent fra november 2019, etter hovednæringsområder

Noen yrkesgrupper påvirkes mer enn andre

Yrkesgruppene Ledere og Akademiske yrker er de eneste yrkene der det ikke har blitt færre jobber med lønn fra 2019 til 2020. Samtidig er disse også de yrkesgruppene som har lavest lønnvekst med henholdsvis 1,7 prosent og 1,1 prosent fra november 2019 til november 2020.

Figur 2. Prosent endring i antall jobber med lønn og månedslønn per heltidsekvivalent fra november 2019 til november 2020, etter yrkesgrupper

Antall arbeidsforhold med lønn Månedslønn
Renholdere, hjelpearbeidere mv. -6.0 2.2
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. -2.1 1.8
Håndverkere -4.1 2.1
Bønder, fiskere mv. -0.2 3.0
Salgs- og serviceyrker -3.2 1.9
Kontoryrker -4.7 2.3
Høyskoleyrker -2.6 1.9
Akademiske yrker 1.9 1.1
Administrerende direktører -0.3 2.5
Ledere 0.1 1.7
Alle yrker -1.8 2.2
 

Gjennomgående er veksten i månedslønn i de ulike yrkesgruppene på mellom 1,1 prosent og 2,5 prosent fra november 2019 til samme måned i 2020. Det eneste unntaket er yrkesgruppen Bønder og fisker med videre, som i lønnsstatistikken er en veldig liten gruppe. Nest størst vekst i månedslønn per heltidsekvivalent var det for jobber i kontoryrkene med 2,3 prosent, noe som innebar en endring i lønnsnivået fra 35 400 kroner i november 2019 til 36 080 kroner i november 2020.

Forannevnte yrkesgruppe var tett fulgt av renholdere og hjelpearbeidere, som hadde en vekst i månedslønn på 2,2 prosent i samme periode. Felles for disse to yrkesgruppene var et større fall i antall jobber enn de andre yrkesgruppene som er presentert i figuren og mange av de som går ut har lavere lønn enn de gjenværende, slik at lønnveksten trekkes noe opp.

Endring i statistikken

Lønnsstatistikken blir fra og med i år utarbeidet med november som tellingsmåned. Frem til 2019 var september måneden vi benyttet til lønnsstatistikken. I tillegg har vi innarbeidet en ny metode for korrigering av arbeidstid. I statistikkbanken presenteres også en ny opptelling, da vi i tillegg til antall jobber med lønn publiserer også antall heltidsekvivalenter, som er en opptelling av antall heltidsjobber. Antall heltidsekvivalenter er altså summen av avtalt arbeidstid for både heltids- og deltidsjobber som ligger til grunn for beregningene av lønn. For mer informasjon, se boksen med omtale av nytt i lønnsstatistikken.

Nytt i lønnsstatistikken

November er nå etablert som nytt tidspunkt for telling, også kalt tellingstidspunktet, for lønnsstatistikken fra og med 2016 og frem til denne frigivingen av tall for november 2020. Tidligere var september tellingstidspunkt for lønnsstatistikken. De viktigste grunnene til denne flyttingen er at en større del av lønnsendringene som har kommet i løpet av året fanges opp, aktualiteten på statistikken forbedres og vi får et felles tellingstidspunkt med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken og statistikken antall arbeidsforhold og lønn.

Heltidsekvivalenter er sentralt i lønnsstatistikken og fra i år blir antall heltidsekvivalenter presentert i tabellene i statistikkbanken sammen med antall jobber og lønn. Heltidsekvivalenter muliggjør sammenlikning av lønna til deltidsansatte og heltidsansatte på samme måte som om det skulle blitt omregnet til timelønn. Heltidsekvivalentene beregnes fra avtalt arbeidstid og benyttes således som vekt når vi beregner gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent. Tilsvarende gjøres også for de andre lønnsartene i tabellene, med unntak av overtidsgodtgjørelse

Lønnsstatistikken har fra og med denne frigivingen tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid. Denne endringer medfører først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. Den nye metoden for imputering av arbeidstid innebærer at vi får noen mindre endringer i sammensetningen av heltid og deltid. Dersom den avtalte arbeidstiden endres sammenliknet med tidligere metodikk vil månedslønn per heltidsekvivalent også påvirkes. Selv om månedslønn endres noe av denne endringen i avtalt arbeidstid er likevel endringer som følger av å flytte tellingstidspunktet fra september til november større, noe som skyldes at vi måler lønna på et senere tidspunkt. Endringen i månedslønn fra november et år til neste er likevel tilnærmet den samme som det vi tidligere har målt med september som tellingstidspunkt.

Lønnsstatistikken og statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn»

SSB publiserer også lønn i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, som ble oppdatert med tall for 4. kvartal 2020 8. februar.. Disse to statistikkene har nå samme tellingstidspunkt når vi flyttet lønnsstatistikken til november. Som følge av flere endringer i lønnsstatistikken for november 2020 er forskjellene mellom disse statistikkene blitt større. For mer informasjon om endringene i lønnsstatistikken se egen boks om nytt i lønnsstatistikken. Særlig gjelder dette at lønnsstatistikken har tatt i bruk ny metode for beregning av arbeidstid som enda ikke er tatt i bruk i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Dette kommer i tillegg til andre forskjeller mellom disse statistikkene som gjelder uregelmessig tillegg og bonus. I lønnsstatistikken beregnes disse som et snitt for perioden fra og med januar til tellingstidspunktet i det aktuelle året, mens det i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn kun er gjennomsnittet for den aktuelle måneden som telles, midtmåneden i kvartalet, som legges til grunn. Endringer av metodikk for å bedre arbeidstidsinformasjon vil i løpet av 2021 også tas inn i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

I lønnsstatistikken inngår kun arbeidsforhold (jobber) hvor det er rapportert en lønn i november. Dermed fanges ikke alle jobbene opp i denne statistikken. Dersom man ønsker mål på antall jobber i ulike næringer, sektorer, osv. er det tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn som bør benyttes. I tillegg til jobber med lønn inngår det i denne statistikken også en del jobber som regnes som aktive, men hvor det ikke har blitt utbetalt lønn. Det gjelder f.eks. utbetaling av ytelser fra NAV som erstatter lønn (gjelder sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger), ulønnede permisjoner/permitteringer med forventet varighet på under 90 dager samt arbeidsforhold uten lønn pga. ulike tidsforsinkelser (f.eks. nyoppstartede arbeidsforhold).

Månedstall i Antall arbeidsforhold og lønn
Fra og med februar 2021 publiseres månedlig statistikk i antall arbeidsforhold og lønn. Foreløpig oppdateres tabellene kun med tall for nyeste tilgjengelige periode, men tall tilbake i tid er planlagt publisert 25. mars. I tabellene finnes både foreløpige og endelige tall basert på månedstall fra a-ordningen. I de foreløpige tallene er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen til a-ordningen, men som vil inngå i endelige tall. Se nærmere beskrivelse av tallene i «Om statistikken».

Faktaside