Dempet jobbfall også i oktober

Publisert:

Antallet jobber gikk ned med 2,1 prosent fra oktober 2019 til samme måned i 2020. Etter et jobbfall på rundt 5 prosent i sommer sammenlignet med året før, har nedgangen blitt redusert måned for måned i løpet av høsten.

Dette viser foreløpige tall fra den eksperimentelle månedsstatistikken for oktober basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn. Statistikken er opprettet for å gi informasjon om de store endringene som har oppstått på arbeidsmarkedet på grunn av koronakrisen. Disse store endringene medfører endret usikkerhet i sysselsettingsstatistikkene, les mer om dette i boks nederst i artikkelen.

Etter et bratt jobbfall i månedene etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars, bremset jobbfallet opp på rundt 5 prosent i juni og juli. I oktober 2020 var nedgangen i antallet jobber redusert til 2,1 prosent sammenlignet med samme måned året før, som vist i figur 1.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), endring i prosent fra året før. Foreløpige tall

2019 2020
Januar 1.7 1.0
Februar 1.9 1.7
Mars 2.1 0.9
April 2.2 -2.4
Mai 2.0 -4.2
Juni 1.7 -5.1
Juli 2.0 -4.9
August 1.9 -3.5
September 1.9 -2.8
Oktober 1.9 -2.1
November 1.5
Desember 1.3

Stort jobbfall i overnatting og servering

Fra oktober 2019 til samme måned i 2020 ble det 15,5 prosent færre jobber i overnattings- og serveringsvirksomhet. Dette er en stor nedgang, men likevel en god del lavere enn det som var tilfelle for mai, juni og juli. Sammenlignet med samme måned året før var nedgangen på over 20 prosent i alle de tre månedene. Næringer som er direkte rammet av smittevernstiltakene har hatt sterkest nedgang i antallet jobber.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

De foreløpige tallene for oktober 2020 viser 2,5 prosent økning i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn fra samme måned året før. Grunnen til at dette gjennomsnittet har holdt seg oppe gjennom koronakrisen så langt, er at mye av bortfallet har kommet blant de lavere betalte jobbene. De gjenværende jobbene er oftere heltidsjobber og har høyere utbetalt kontantlønn. Figur 2 illustrerer at koronakrisen i stor grad har rammet lønnstakere i jobber med lavere kontantlønn.

Figur 2. Utbetalt kontantlønn, endring i prosent fra 2019 til 2020. Median samt øvre og nedre kvartil. Foreløpige tall

Nedre kvartil Median Øvre kvartil
Januar 3.8 3.7 3.1
Februar 4.0 3.8 3.4
Mars 0.9 3.1 2.7
April -13.1 1.8 2.5
Mai -6.5 3.7 3.9
Juni 10.1 6.0 5.1
Juli 7.0 4.0 2.4
August 3.7 2.9 1.4
September 5.2 2.3 1.4
Oktober 4.9 2.8 1.7

Endelige tall for september

Tallene omtalt over er foreløpige tall og mer usikre enn endelige tall fordi det i de foreløpige tallene er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp (nærmere forklart i boks nederst). De endelige tallene for september 2020 viser at antallet jobber gikk ned med 3,0 prosent, altså en litt større nedgang enn det de foreløpige tallene viste (2,8 prosent).

Tabeller: Endelige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Foreløpige tall for november og endelige tall for oktober vil bli publisert på ssb.no 23. desember uten artikkel.

Økt usikkerhet i sysselsettingstallene

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1) data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2) den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker: blant annet AKU, den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), Antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og Nasjonalregnskapet (basert på begge kildene). Forskjellige tilnærminger (befolkningens deltakelse på arbeidsmarkedet vs. virksomhetenes bruk av arbeidskraft) og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom ovennevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til dette som er relevant å trekke frem.

Den første årsaken er at statistikkene har ulike referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i kvartalet, statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i kvartalets midtmåned som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, Nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i Antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen Ulike tall om lønnstakere.

Den andre årsaken er at AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett. For mer informasjon se artikkelen Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken. På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Statistikk over permitterte fra NAV viser at det ved utgangen av september var 25 600 helt ledige permitterte.

En tredje årsak gjelder forskjellene i målemetode. Rapporteringen til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men det har vært et noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene er med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene fra og med 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Månedstall fra a-ordningen – eksperimentell statistikk

Denne artikkelen er basert på en «første versjon» av månedstall fra a-ordningen der det er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tall basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16).

Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet vi ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i denne eksperimentelle statistikken vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall vi får ved å benytte andre versjon.

Usikkerheten knyttet til endringstall fra en måned til den etterfølgende er høyere enn for endringstall fra samme måned året før på grunn av sesongmønstre i ovennevnte arbeidsforhold. Vi sammenligner derfor med samme måned året før i denne eksperimentelle statistikken.

Denne eksperimentelle statistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Det er krav om at det er utbetalt lønn for arbeid eller det foreligger permitteringer eller permisjoner eller ytelser (fødselspermisjon, foreldrepenger eller sykepenger) der det kompenseres med godtgjørelser til erstatning for lønn.Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har samme populasjon som den kvartalsvise statistikken Arbeidsforhold og lønn.