Egenmeldt Sykefraværsprosenten måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var 1,16 prosent og legemeldt 6,02 i 3. kvartal 2024, viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken. Totalt 7,19 prosent. Det egenmeldte sykefraværet økte mest, med 6,6 prosent, mens det legemeldte økte med 0,6 prosent.
– Årsaken til den svake økningen i sykefraværet i 3. kvartal var at de avtalte dagsverkene gikk mer ned enn Sykefraværsdagsverk er antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad.. Samlet utgjorde dette 10,6 millioner tapte dagsverk på grunn av sykefravær dette kvartalet sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
En økning i avtalte dagsverk, uten at sykefraværsdagsverkene endrer seg, vil føre til at sykefraværsprosenten går ned. Motsatt vil en nedgang i avtalte dagsverk bidra til å øke sykefraværsprosenten, selv om sykefraværsdagsverkene er uendret.
Det betyr at sykefraværsprosenten blir påvirket av hvor mange som er i jobb, i tillegg til utviklingen i sykefraværsdagsverkene. Sykefraværsdagsverkene og de avtalte dagsverkene gikk ned med henholdsvis 0,2 og 1,7 prosent.
Bak økningen i sykefraværsprosenten har det skjedd flere ting:
- Egenmeldt sykefravær økte med omtrent 78 000 dagsverk
- Legemeldt sykefravær gikk ned med rundt 100 000 dagsverk
- De avtalte dagsverkene gikk ned med 2,6 millioner dagsverk
Sykefraværsprosenten økte mest for menn
Egenmeldt sykefraværsprosent var 1,26 prosent for kvinner og 1,07 for menn i 3. kvartal. Den prosentvise økningen var størst for menn med 7,8 prosent, mens det for kvinner økte med 5,2 prosent fra forrige kvartal. Også den legemeldte sykefraværsprosenten økte mest for menn; 1,2 prosent sammenlignet med en uendret sykefraværsprosent for kvinnene.
Det er store forskjeller mellom fordelingen på egen- og legemeldt sykefravær for kvinner og menn. Antall sykefraværsdagsverk for egenmeldt sykefravær er omtrent likt for menn og kvinner på i underkant av 860 000. Siden kvinner har mye høyere totalt antall sykefraværsdagsverk enn menn, betyr det at egenmeldt sykefravær utgjør en større andel for menn. For menn utgjør egenmeldt fravær 19,4 prosent av sykefraværsdagsverkene, mens det for kvinner var 13,9 prosent.
Nedgang i undervisningsnæringen
Undervisning var den eneste næringen med nedgang i det sesongjusterte egen- og legemeldte sykefraværet fra 2. til 3. kvartal, fra 7,27 til 7,14 prosent. Transport og lagring hadde den største veksten fra 7,51 til 7,83 prosent. Blant de største næringsgruppene, hadde helse- og sosialnæringen høyest nivå med 10,29 prosent, mens informasjon og kommunikasjon lå lavest med 4,42 prosent.
Statistikken over egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse blant omtrent 10 000 bedrifter. Fordi det er en utvalgsundersøkelse, så er det også en utvalgsusikkerhet knyttet til beregningene. På grunn av utvalgsusikkerheten må endringen i sykefraværsprosenten være av en viss størrelse for at vi kan si at det faktisk har vært en reell økning eller nedgang siden forrige periode.
Metode for estimering av egenmeldt sykefravær er endret fra og med 1. kvartal 2024. Det egenmeldte sykefraværet er basert på en utvalgsundersøkelse der tallene blir estimert ved hjelp av informasjonen SSB har tilgjengelig om hvilken næring og hvilke andre likhetstrekk det er mellom de ulike bedriftene. Oppsummert er dette endret: Utdanning: Analyser har tidligere vist at utdanning har høy samvariasjon med egenmeldt sykefravær, og denne informasjonen om utdanning nå inkludert i estimeringsmetoden. Vi bruker et mål på bedriftenes utdanningsnivå sammen med informasjon om næring for å estimere egenmeldt sykefravær. Utdanningsnivået beregnes som en dikotom variabel med enten mer eller mindre enn halvparten med høyere utdanning. Næringsnivå: fra å beregne tall på 2-siffer nivå er det heller gruppert basert på 19 næringsgrupperinger (større grupper) Sektor: innen næringsgruppen «offentlig administrasjon» gjøres det separat estimering basert på sektor da variasjonen mellom sektorene i denne grupper var svært høy. Ekstremverdier: benytter etablerte metoder for å detektere hvorvidt en enhet er «ekstrem» eller ikke. For mer informasjon, se her: Informasjon om Kostra-pakken (GitHub) Oppsummerte resultatet av ny estimeringsmetode: Ny metode fører til at sykefraværsdagsverk for kvinner og menn konvergerer. Sykefraværsdagsverk for menn øker og reduseres for kvinner. Tidligere metode la mer vekt på kjønn kombinert med næring, men ny metode som også tar høyde for utdanning gjør at sykefraværsdagsverkene for kjønn blir likere. På aggregert nivå blir det ikke store endringer, men stort sett øker egenmeldt sykefraværsprosent for menn med 0,1 prosentpoeng når tallene avrundes, og for kvinner blir den i mange tilfeller uforandret eller går ned med 0,1 prosentpoeng. Alle tabeller som inneholder tall for egenmeldt sykefravær, er kjørt tilbake til 1. kvartal 2015 med ny metode. Tidsseriene tilbake til 2015 er dermed sammenlignbare med samme metode. Ny metode resulterer i at variasjonskoeffisienten er jevnt og konsistent lavere for perioden fra 2015-2023.
I forbindelse med ny estimering av egenmeldt sykefravær (boks overfor) ble alle tallene for egenmeldt sykefravær kjørt tilbake til 1. kvartal 2015. I 2015 har tidsserien et naturlig brudd, med innføringen av a-ordningen som datakilde. Sesongjusterte tall er et forsøk på å estimere hva sykefraværet ville vært, når man tar bort sesongmønsteret. De tidsseriene blir hele tiden oppdatert tilbake i tid for å få med seg den nye informasjonen for å lage en enda bedre tidsserie. Nå som egenmeldt sykefravær er beregnet på nytt med ny estimeringsmetode tilbake til 2015 er også tidsserien (som sesongjusteres) kuttet til å kun estimere fra 2015 og videre. Dette vil medføre noe mer revisjoner av tidsserien enn tidligere. Fremdeles vil de nyeste tallene vil alltid være vårt beste estimat av hva sykefraværet ville vært uten et sesongmønster.
