Konsumprisindeksen

Navn: Konsumprisindeksen
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for prisstatistikk

Kun nasjonalt nivå.

Undersøkelsen er månedlig og publiseres den 10. i hver måned, om lag 10 dager etter tellingsmåneden.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) for Norge rapporteres til Eurostat hver måned.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger.

Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. Det ble foretatt en større revisjon av konsumprisindeksen i 1999 hvor revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Det ble også gjort en endring i konsumklassifiseringen (COICOP - Classification of Individual Consumption by Purpose).

I 2005 ble det foretatt en større omlegging av delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer som innebærer at delindeksen utelukkende er basert på strekkodedata. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i KPI siden 1960. I tillegg ble prisreferansemåneden endret fra juli til desember. Fra 2016 er konsumklassifiseringen utvidet og benevnes som ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose). I tillegg ble klassifiseringen etter leveringssektor revidert dette året.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

Det primære formålet med statistikken er internasjonale sammenlikninger av prisutviklingen.

I 1991 ble Maastricht-traktaten vedtatt, og konvergenskravene gitt i traktaten økte kravet til sammenlignbare konsumprisindekser for EU-landene. Et internasjonalt samarbeid startet i 1993 hvor man ønsket å få et sammenlignbart mål på prisutviklingen. Det internasjonale samarbeidet hvor også Norge deltok resulterte i et konkret forslag om hvordan en harmonisert konsumprisindeks skulle utarbeides. Den ble første gang publisert i 1997. HKPI blir laget i alle EU-land, samt i Norge, Sveits og på Island.

HKPI er basert på KPI der det i 1999 ble det foretatt en større revisjon av editeringsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret. Se historien til KPI i avsnittet over.

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er en annen viktig brukergruppe. Konsumprisindeksen er også i utstrakt grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp.

Internt i SSB er Nasjonalregnskapet (ssb.no) en sentral bruker. Datagrunnlaget nyttes også i beregninger av deflatorer for detaljomsetningsindeksen. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

Den Europeiske sentralbanken (ECB) er den største brukeren, særlig brukes de aggregerte seriene for EU og Eurosonen. Det er månedlig rapportering til EUROSTAT, og norsk HKPI ansees som foreløpige frem til tallene publiseres av EUROSTAT. HKPI benyttes også til noe justering av kontraktsbeløp.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (ssb.no) (byggevarer), prisindekser for næringslivstjenester (ssb.no) (andre transporttjenester og juridiske tjenester) og fra Lønnsstatistikk (ssb.no). Resultater overføres til Nasjonalregnskapet og brukes også i deflatering av detaljomsetningsindeksen.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

HKPI er i hovedsak basert på KPI.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Priser og prisindekser, delområde Konsumpriser.

Med unntak av bl.a. beregning av selveiernes boligkonsum følger KPI stort sett de samme lovforordningene som harmonisert konsumprisindeks (HKPI). Mer om EUROSTATs reguleringer: Lovgivning relatert til HKPI (commission.europa.eu).

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av bedrifter og foretak (Prisundersøkelsen).

Utvalget av bedrifter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007).

I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsakelig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

Vare- og tjenesteutvalget i HKPI er så godt som fullt harmonisert med utvalget i KPI, med unntak av beregnet husleie (viser boligkonsumet for selveierne og utgjør om lag 14 prosent av KPI) som ikke er inkludert i HKPI. I tillegg er lotteri- og totalisatorspill samt livsforsikring utelatt i HKPI. I tilegg prisoppdateres HKPI-vektene til desember måned i t-1. Følgelig er det enkelte større forskjeller på vektsiden i HKPI og KPI.

I både KPI og HKPI er det nettoutgiftene til forsikring som benyttes i vektgrunnlaget.

Grunnlaget for beregningene består av elektroniske data fra bedrifter og husholdninger, omsetningsdata fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata benyttes som eneste datakilde for mat- og drikkevarer samt øvrige dagligvarer, apotekvarer og drivstoff. I tillegg brukes strekkodedata til enkelte konsumgrupper innen klær og utstyr til sport og friluftsliv.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut.

For å hente inn månedlige priser på varer og tjenester brukes det et utvalg av bedrifter, husholdninger og kommuner. Bedriftene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er i underkant av 2000 bedrifter.

I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår et fast utvalg på om lag 2 500 utleieboliger basert på Leiemarkedsundersøkelsen (LMU). Utvalget skiftes med ny, årlig LMU.

Bedriftene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store bedrifter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av bedrifter i Detaljomsetningsindeksen.

Utvalgsplan for indeksene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er basert på populasjon i næring 47.11 og 47.12 hentet fra VoF. Trekkpopulasjonen består av bedrifter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg.

For delundersøkelser rettet mot kommuner brukes blant annet KOSTRA og utdanningsdirektoratets rapporteringskanal BASIL (udir.no).

Webbasert hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Det mottas strekkodedata fra bedrifter innen dagligvarehandel, apotek, sport, klær og bensinstasjoner månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas også på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema i Altinn. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året.

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte bedrift. Bedrifter som unnlater å svare innen fristen mottar "vedtak om tvangsmulkt". Det sendes ut ca. 3 virkedager etter fristen er utgått. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen den nye fristen i vedtaket.

Alle skjemaene gjennomgår en kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

På mikronivå beregnes indekser per representantvare for hver region (Norge er delt inn i 3 regioner) ved et uveid geometrisk gjennomsnitt. Hver regional indeks vektes til en nasjonal indeks per representantvare basert på omsetningsandeler for regionene. Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Totalindeksen i KPI og KPI-JAE presenteres også med sesongjusterte tall. Ved sesongjustering benyttes X12-ARIMA.

Tidsperioden som inngår i sesongjusteringen går 20 år tilbake i tid. I tillegg fjernes noen utliggere i grunnlaget for sesongjusteringen.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

På totalnivå er det beregnet en tilbakegående serie til 1865.

For perioden 1865-1900 er Nasjonalregnskapets prisindeks for det private konsum lagt til grunn. Videre er Oslo kommunes levekostnadsindeks, beregnet av Oslo kommunes statistiske kontor, benyttet i perioden 1901-1913. Statistisk sentralbyrås levekostnadsindeks danner grunnlaget for perioden 1914-1959. Siden 1959 er det KPI som er gjeldende.

Det publiseres serier i hovedsak ned til 4 sifret ECOICOP nivå. Det blir også publisert et utvalg av indekser etter 5 sifret ECOICOP i tillegg til flere detaljerte varegrupper og representantvarer. For de publiserte indeksene gruppert etter ECOICOP går seriene tilbake til januar 1979. I tillegg publiseres en rekke avledede serier som blant annet KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og KPI gruppert etter leveringssektor. Disse seriene har ulike starttidspunkt.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

SSB publiserer indekstall, månedsendring og 12-månedersendring for Norge hver måned, i tillegg til årsveksten. Eurostat publiserer samlet tall for Norge og andre europeiske land, samt vektede tall for EU, EØS og Eurosonen. Totalindeksen for hvert enkelt land er tilgjengelig tilbake til januar 1996.

Spørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvilken pris oppgavegiver har rapportert den forutgående måneden. Dette har til hensikt å sikre at det er prisen på den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige måned. Det utføres manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har gått ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen på en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette registreres prisforskjellen på to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Frafall : Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert på endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i året for å få inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til å beregne forbruksandeler oppdateres også en gang i året for å gjøre utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av virksomheter for hovedundersøkelsen der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert år. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i KPI. Internasjonale undersøkelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til størst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i KPI inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i KPI bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i KPI en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske KPI. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske KPI overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI)

HKPI tall kan revideres tilbake i tid.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB.

Konsumprisindeksen (KPI) er en indikator som er bygd opp av mange delindekser. Enkelte av disse delindeksene som inngår i totalindeksen viser et klart sesongmønster. Dette kan særlig identifiseres for prisene på klær og skotøy med stor tilbudsaktivitet på visse tidspunkt i året. For å gjøre sammenlignbarheten med tidligere perioder enklere, sesongjusteres tallene. Hvis man ønsker å sammenligne tall for to forskjellige perioder som vi vet har ulikt sesongmønster, er det viktig å identifisere størrelse på disse sesongeffektene.

Sesongjustert KPI kan oppfattes som en av flere indikatorer som prøver å identifisere underliggende inflasjon i original serie.

Serier som sesongjusteres

Det er kun hovedaggregatene for KPI og KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, som sesongjusteres.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en korrigering av ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Ikke relevant for KPI

Metode for justering for virkedager

Ikke relevant for KPI

Justering for bevegelige helligdager

Ikke relevant for KPI

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ikke relevant for KPI

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong- og irregulærkomponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log-additiv.

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ikke relevant for KPI, ingen justering av underaggregater.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilhørende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

For KPI og KPI-JAE brukes tidsseriene fra og med 2003 som beregningsgrunnlag.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data er eksponert for revisjoner hver gang den publiseres.

Kommentar : Det forekommer ikke revisjon i originale indekser. Når det gjelder sesongjustering, kan det å tilføre nye observasjoner føre til at de sesongjusterte tallseriene blir revidert.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Både KPI og KPI-JAE oppdateres 4 år tilbake, dvs. forut for 4 år tilbake i tid er de sesongjusterte tallene endelige.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserie

De to seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av disse to serier blir oppfattet som problematiske.

Tilgjengelighet

Originale og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

Indeksserier publiseres i statistikkbanken.

Notat 2009/27 Dokumentasjon av sesongjustering i SSB (PDF)

EUROSTAT: Handbook on Seasonal Adjustment (ec.europa.eu)

US census: X-12-ARIMA-manual (census.gov)