Nedgangen fra 2024 til 2025 i antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skyldes i stor grad redusert deltakerantall fra Ukraina, viser nye tall fra SSBs statistikk for norskopplæring for voksne innvandrere. I 2025 deltok om lag 23 600 ukrainere i opplæringen, og dette var mer enn 9 000 færre enn i 2024.
Fremdeles er det mange deltakere fra Syria, men også her var det en reduksjon i deltakerantallet sammenlignet med året før, fra 5 100 i 2024 til 4 700 i 2025.
Figur 1 viser antall deltakere etter deltakelsesår og landbakgrunn. Samlet sett kom deltakerne i 2025 fra 134 ulike land, og for de aller fleste landene var det en reduksjon i deltakerantallet fra 2024. Av de utvalgte landene i figuren var det India og Pakistan som hadde størst økning i deltakerantallet fra 2024, med henholdsvis 230 og 160 personer.
Grunnet de store ankomstene av ukrainske flyktninger siden 2022 har det, både for kvinner og menn, vært en forskyvning i retning av eldre aldersgrupper blant deltakerne i norskopplæringen. Figur 2 viser at andelen i den eldste aldersgruppen (over 56 år) ble mer enn fordoblet fra 2021 til 2024. I 2025 ble andelen imidlertid redusert med snaut ett prosentpoeng (til 7,5 prosent for kvinner og 6,5 prosent for menn). Størst andel er i aldersgruppen 36–55 år, med om lag to tredjedeler av deltakerne for begge kjønn.
Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som fikk oppholdstillatelse før 1. januar 2021, men som kom til Norge etter denne datoen. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003. Blant deltakerne i 2025 var hele 97 prosent omfattet av integreringsloven, og bare 3 prosent av introduksjonsloven.
Kvinner gjør det bedre på norskprøven
I 2025 ble det avlagt i overkant av 50 000 norskprøver, fordelt på 15 800 innen muntlig kommunikasjon og om lag 11 500 innen både lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig framstilling.
Figur 3 viser fordelingen av prøveresultater for kvinner og menn etter delprøve og oppnådd språknivå i 2025. Andelen kvinner som har avlagt prøver på nivå B1 eller høyere, er større enn for menn på samtlige delprøver i 2025. På den muntlige delprøven oppnår både kvinner og menn de beste resultatene, men det er likevel 5,5 prosentpoeng flere kvinner som oppnår B1 eller høyere (52,5 prosent for kvinner mot 47 prosent for menn).
Den skriftlige norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Aller størst er kjønnsforskjellen i skriftlig framstilling, der nær 47 prosent av kvinnene, men bare 35 prosent av mennene, oppnår B1 eller høyere. Andelen kvinner med nivå B1 eller B2 var henholdsvis 44 prosent på leseprøven og 43 prosent på lytteprøven, mens tilsvarende andel for menn var 37 prosent på leseprøven og 36 prosent på lytteprøven.
Vurderingsskalaen for norskprøven kan grovt sett deles inn i to nivåer: A2 eller lavere (basisbruker) og B1 eller høyere (selvstendig bruker). Norskprøven består av fire delprøver, og en person kan avlegge flere delprøver i løpet av ett kalenderår. Det er også mulig å avlegge samme delprøve flere ganger i løpet av året, men det er kun det beste resultatet som tas med i SSBs statistikkgrunnlag. HK-dir sin statistikk dekker derimot alle avlagte prøver, også prøver avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven.
Fra og med høsten 2020 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) utvidet prøvetilbudet med norskprøven på nivå C1 (høyere akademisk nivå). Denne prøven er inndelt i to delprøver: én delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og én delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. I 2025 ble det avlagt svært få prøver på C1-nivå, og på grunn av dette lave antallet inngår ikke nivå C1 i statistikkbanktabellene for norskprøveresultater.
Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. Fra 1. januar 2017 må de som søker om permanent oppholdstillatelse dokumentere ferdigheter på minimum nivå A1 i norsk muntlig, bestått prøve i samfunnskunnskap, og ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk på minimum nivå A2. Endringer i statsborgerloven (Prop. 98 L (2019-2020)) innebærer at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves til nivå B1 for søknader som fremmes 1. januar 2022 eller senere. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2 nr. 5 gir ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter grunnlag for opptak til høyere utdanning. Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrifter til integreringsloven. Nye læreplaner fra 1. august 2021 i norsk er delt i to læreplaner: en læreplan for nivå A1 til B2 og en læreplan for nivå C1.
Antallet deltakere i norskopplæring for asylsøkere var snaut 2 500 personer i 2025, omtrent samme nivå som i 2024.
95 prosent bestod prøven i samfunnskunnskap
2025 ble det avlagt om lag 10 400 prøver i samfunnskunnskap, og det var en overvekt av kvinner blant dem som avla prøven, med om lag 56 prosent. Hele 95 prosent av de gjennomførte prøvene i samfunnskunnskap i 2025 var bestått, omtrent på samme nivå som i 2024. Andelen var om lag et halvt prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn. Det er ikke stor variasjon mellom aldersgruppene når det gjelder andelen beståtte prøver, men figur 4 viser en svak tendens til lavere andel beståtte prøver i de yngste aldersgruppene. Blant annet var det nær 15 prosent som ikke besto blant menn mellom 16 og 25 år.
I 2022 ble det innført en ny ordning med nye krav til opplæring i samfunnskunnskap. Ordningen innebærer krav om 75 timer modulbasert opplæring, jf. forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakeren tar norskopplæring. Til prøven i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått».
Litt under halvparten av prøvene ble avlagt på enten bokmål eller nynorsk, og andelen var uendret fra 2024 til 2025. Videre ble om lag 15 prosent av prøvene gjennomført på engelsk og 11 prosent på arabisk.
