Mer enn 24 000 personer, eller 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet i 2024 var fra Ukraina. Dette tilsvarte en økning på når 3 000 personer fra 2023. I tillegg til Ukraina, har det også vært en økning i deltakerantallet fra Syria (500 personer) og Russland (50 personer), mens det fra alle de øvrige utvalgte landene i figur 1 har vært en nedgang i deltakerantallet fra 2023 til 2024.
I 2024 deltok nær 19 400 kvinner og 15 200 menn i introduksjonsprogrammet, hvilket gir en kvinneandel på 56 prosent. Dette tilsvarte reduksjon i andel kvinner på 7 prosentpoeng fra 2023, og skyldes i hovedsak den økte andelen mannlige deltakere fra Ukraina (fra 37 prosent i 2023 til 43 prosent i 2024). Størst andel kvinner er det fra Eritrea og Etiopia med nær 70 prosent, mens det er bare fra Syria og Tyrkia det er en overvekt av menn (hhv. 56 prosent og 52 prosent menn).
Blant både kvinner og menn var det flest deltakere mellom 36 og 45 år i 2024, og denne aldersgruppen utgjorde en av tre for begge kjønn. Grunnet den store økningen av ukrainske deltakere de siste tre årgangene, har det spesielt blant kvinner vært en forskyvning i retning av eldre aldersgrupper. Andelen deltakere over 46 år har fra 2022 til 2024 økt fra 17 til 20,5 prosent for kvinner, og fra 17 til 18,5 prosent for menn.
Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 6. november 2020 nr. 127). Denne loven tredde i kraft i 2021, som erstatning for den gamle introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80). Formålet med loven er «å integrere utlendinger i det norske samfunnet gjennom å legge til rette for at de får gode norskkunnskaper og kunnskap om norsk samfunnsliv. Et tilleggsformål er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvstendige». Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet (integreringsloven, 2020, §1). Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltagelse i introduksjonsordning skal treffes. Store bevilgninger gis til kommunene for gjennomføring av programmet, og undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt. Sammen med arbeidspraksis og andre tiltak skal dette føre til rask overgang til arbeid eller utdanning for deltakerne, og siden 2010 har det vært en politisk målsetting at minst 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. En av de viktigste endringene fra introduksjonsloven til integreringsloven er differensiering av programtid og oppnådd sluttmål i norsk. Det er ikke lenger et krav om å fullføre et visst antall timer med opplæring i norsk, men at den enkelte skal oppnå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir mer differensiert avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn (IMDi, 2021). Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, men som så har kommet til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003.
Statistikken følger også tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet ett til fem år etter avsluttet program basert på registerdata om arbeid og utdanning samt andre kilder.