Økningen i antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skyldes i stor grad de siste års store ankomster av flyktninger med kollektiv beskyttelse fra Ukraina, viser nye tall fra SSBs statistikk for norskopplæring for voksne innvandrere. I 2024 deltok om lag 33 000 ukrainere i opplæringen, og dette utgjorde nær seks av ti av det samlede deltakerantallet. Til sammenligning kom om lag halvparten av deltakerne fra Ukraina i 2023, og en av tre i 2022.
Fremdeles er det også mange deltakere fra Syria, og deltakerantallet derfra økte fra 4 400 i 2023 til 5 100 i 2024. Sammenlignet med toppåret i 2017 er dette likevel en reduksjon på 8 500 personer.
Figur 1 viser antall deltakere etter deltakelsesår og landbakgrunn. Samlet sett kom deltakerne i 2024 fra 130 ulike land, og av de utvalgte landene i figuren var det Russland og India som hadde den største økningen fra 2023 med mellom 200 og 300 personer. Størst nedgang i deltakerantallet var det fra Thailand med om lag 100 færre personer i 2024 enn i 2023.
Samlet sett utgjorde kvinner 60 prosent av deltakerne i 2024, og dette er den laveste kvinneandelen siden 2019. Mye av dette skyldes at andelen kvinnelige deltakere fra Ukraina har gått ned med 5 prosentpoeng fra 2023 (fra 65 til 60 prosent). I perioden 2014-2019 varierte andelen kvinner mellom 50 og 59 prosent, mens den i 2022 var hele 69 prosent. Blant landene med flest deltakere er det bare Syria og Tyrkia hvor det er en overvekt av mannlige deltakere, med 55 prosent menn for begge land.
Grunnet de store ankomstene av ukrainske flyktninger, har det både for kvinner og menn vært en forskyvning i retning av eldre aldersgrupper. Blant de eldste over 56 år er andelen for begge kjønn mer enn fordoblet til over 8 prosent fra 2021 til 2024. Fremdeles utgjør likevel unge personer mellom 16 og 35 år flertallet av deltakerne, med om lag 65 prosent blant kvinner og 64 prosent blant menn. Dette var en reduksjon på om lag ett prosentpoeng fra året før, og nær 5 prosentpoeng fra 2022 for både kvinner og menn.
Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som får oppholdstillatelse før 1. januar 2021 men som kom til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003. Blant deltakerne i 2024 var det hele 95 prosent som ble omfattet av Integreringsloven, og bare 5 prosent av Introduksjonsloven
Flere kvinner enn menn med norskferdigheter på nivå B1 og B2
I 2024 ble det avlagt i overkant av 47 500 norskprøver, fordelt på 14 100 innen muntlig kommunikasjon og 11 100 innen henholdsvis lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig framstilling.
Vurderingsskalaen for Norskprøven kan grovt sett inndeles i to nivåer: A2 eller lavere (basisbruker) og B1 eller høyere (selvstendig bruker). Norskprøven består av fire delprøver, og en person kan avlegge flere delprøver i løpet av ett kalenderår. Det er også mulig å avlegge samme delprøve flere ganger i løpet av året, men det er kun det beste resultatet som tas med i SSBs statistikkgrunnlag. Kompetanse Norges statistikk dekker derimot alle avlagte prøver, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven.
Figur 3 viser fordelingen av prøveresultater for kvinner og menn etter delprøve og oppnådd språknivå i 2024. Andelen kvinner som har avlagt prøver på nivå B1 eller bedre er større enn for menn på samtlige delprøver i 2024. På den muntlige delprøven oppnår både kvinner og menn de beste resultatene, men det er likevel 6 prosentpoeng flere kvinner som oppnår B1 eller bedre (53,5 prosent for kvinner mot 47,5 prosent for menn).
Den skriftlige Norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Aller størst er kjønnsforskjellen når det gjelder skriftlig framstilling, der nær 44 prosent av kvinnene, men bare 32 prosent av mennene har avlagt prøven på B1 eller høyere. Andelen kvinner med nivå B1 eller B2 var 44 prosent på både lytteprøven og leseprøven, mens den tilsvarende andelen for menn var 36 prosent.
Fra og med høsten 2020 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) utvidet prøvetilbudet med Norskprøven for nivå C1 - høyere akademisk nivå. Denne prøven er inndelt i to delprøver: én delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og én delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. I 2024 ble det avlagt svært få prøver på C1-nivå, og grunnet dette lave antallet inngår ikke nivå C1 i statistikkbanktabellene for norskprøveresultater.
Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. Fra 1. januar 2017 må de som søker om permanent oppholdstillatelse dokumentere ferdigheter på minimum nivå A1 i norsk muntlig, bestått prøve i samfunnskunnskap, og ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk på minimum nivå A2. Endringer i statsborgerloven (Prop. 98 L (2019-2020)) innebærer at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves til nivå B1 for søknader som fremmes 1. januar 2022 eller senere. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2 nr. 5 gir ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter grunnlag for opptak til høyere utdanning. Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrifter til integreringsloven. Nye læreplaner fra 1. august 2021 i norsk er delt i to læreplaner: en læreplan for nivå A1 til B2 og en læreplan for nivå C1.
Antallet deltakere i norskopplæring for asylsøkere har også økt, og nær 2 500 personer deltok i denne ordningen i 2024. Dette var det høyeste antallet siden 2016, og en økning på 370 personer fra året før.
Ni av ti bestod samfunnskunnskapsprøven
2022 ble det innført en ny ordning med nye krav til opplæring i samfunnskunnskap. Den nye ordningen innebærer krav om 75 timer modulbasert opplæring, jf forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakeren tar norskopplæring. Til prøven i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått.».
I 2024 ble det avlagt om lag 8 600 prøver i samfunnskunnskap, en nedgang på 700 prøver fra året før. Det var en overvekt av kvinner som avla prøven med 57 prosent, men dette var en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2023. Hele 94 prosent av de gjennomførte prøvene i samfunnskunnskap i 2024 var bestått, en økning på 7 prosentpoeng fra 2023. Andelen var lik for begge kjønn.
Litt under halvparten av prøvene ble avlagt på enten bokmål eller nynorsk, og andelen var uendret fra 2023 til 2024. Videre var om lag 12 prosent av prøvene gjennomført på henholdsvis engelsk og arabisk.
