Tilgangen på videregående opplæring varierer med hvor man bor. Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående, og elevenes valgmuligheter i eget nærområde avhenger av hvilke utdanningsprogram som tilbys fra fylket. Dette betyr at ungdommer fra forskjellige steder i landet vil ha ulike utgangspunkt når de velger retning i videregående. I distriktene kan det være lengre reisevei til den videregående opplæringen man ønsker å ta, og som et resultat flytter mange distriktsungdommer på hybel (regjeringen.no). I de større byene er det flere om beinet, og karakterer vil ofte avgjøre hvilken videregående skole og hvilket man kommer inn på. 

I denne artikkelen ser vi på retningsvalg og gjennomføring i videregående opplæring i lys av hvor elevene har vokst opp. Vi vil se på hvordan elevene fordeler seg i de ulike retningene på videregående, hvilke valg de tar, forskjeller i kjønn og sosial bakgrunn, samt gjennomføringsgrad i videregående. Hvor stor betydning har det for det videregående opplæringsløpet om man vokser opp i by eller land i Norge?

Statistisk sentralbyrås (SSB) sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Sentralitet beregnes basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Verdiene går fra 1 til 6, fra det mest sentrale til det minst sentrale. En oversikt over alle norske kommuners sentralitetsverdi finnes i Standard for sentralitet.

I denne artikkelen påfører vi sentralitet på den enkeltes oppvekstkommune. Oppvekstkommune regnes som den kommunen man bodde i ved 16 års alder. Elever som ved 16 års alder bodde i en kommune med sentralitet 5 og 6 regnes som å ha vokst opp i distriktet. Dersom en person mangler kjent verdi for oppvekstkommune, vil vedkommende holdes utenfor analysen. Dette fører til at datagrunnlaget vil ha noen færre observasjoner enn i opprinnelige statistikkbanktabeller.

I denne artikkelserien vil vi både benytte sentralitetsindeksen som helhet, og i en tredeling. Det vil variere med hvilke tall som legges frem hva som er den mest hensiktsmessige inndelingen.

Seks-delt sentralitet:

  1. Oslo og omkringliggende kommuner. Inkluderer Oslo, Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm
  2. Store byer og kommuner på det sentrale Østlandet. Inkluderer for eksempel Bergen, Trondheim, Stavanger, Asker og Drammen
  3. Mellomstore byer og tilhørende områder. Inkluderer for eksempel Bodø, Kristiansand, Stjørdal, Sandefjord, Kongsvinger og Ålesund
  4. Små byer og tilhørende områder. Inkluderer for eksempel Vennesla, Sør-Odal, Sula, Verdal og Karmøy
  5. Distriktet, tettsteder. Inkluderer for eksempel Vestnes, Hemsedal, Åsnes, Sirdal og Sørreisa
  6. Distriktet, mindre steder. Inkluderer for eksempel Utsira, Lødingen, Askvoll og Tysnes

Tredelt sentralitet:

  • Sentrale kommuner: Sentralitet 1 og 2
  • Mellomsentrale kommuner: Sentralitet 3 og 4
  • Distriktskommuner: Sentralitet 5 og 6

I analysen av elevenes valg i videregående benytter vi tall fra SSB sin statistikk over Videregående opplæring og annen videregående utdanning. SSB henter disse tallene, via Utdanningsdirektoratet, fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). I analysen ser vi først på de som begynte i videregående opplæring høsten 2021, og dataene svarer til tallgrunnlaget i statistikkbanktabell 13262. Når vi ser til elevenes retningsvalg innenfor yrkesfag i Vg2, er tallgrunnlaget det samme som i statistikkbanktabell 05430

I analysen av gjennomføringsgrad i videregående benytter vi tall fra SSB sin statistikk over Gjennomføring i videregående opplæring. Statistikken er basert på forløpsdata i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). I analysen ser vi til kullet som startet i videregående i 2015, og deres gjennomføringsgrad etter 5/6 år. Tallgrunnlaget svarer til statistikkbanktabeller om gjennomføring, se til statistikkbanktabell 12971 som eksempel.

Vi gjentar at personer med ukjent oppvekstkommune holdes utenfor analysen. Våre tall vil derfor være noe lavere enn i tilsvarende statistikkbanktabeller.

De fleste begynner direkte i videregående opplæring

Høsten 2021 begynte 75 900 elever i . 4 200 av elevene har ukjent oppvekstkommune, og holdes utenfor analysen. Blant elevene som begynte i Vg1 høsten 2021 er det flest elever fra sentrale områder, noe som reflekterer at flere mennesker bor i byer og sentrale områder enn i distriktene.

Videregående opplæring er ikke obligatorisk, men en rett den enkelte har. I 2021 hadde i overkant av 97 prosent av elevene som fullførte grunnskolen direkte overgang til videregående opplæring samme høst. Andelen med direkte overgang fra grunnskole til videregående er lik uansett hvor elevene har vokst opp.

Yrkesfag i distriktene, studieforberedende i byene

Selv om de aller fleste begynner direkte i videregående, er det klare forskjeller i hvilken type videregående elevene velger i lys av hvor sentralt de har vokst opp. Ser man landet under ett, var det omtrent like mange elever som begynte i studieforberedende og yrkesfaglig videregående høsten 2021. 51 prosent valgte studieforberedende, og 49 prosent valgte yrkesfag. Denne fordelingen endrer seg derimot dramatisk når vi fordeler elevene etter hvor sentralt de har vokst opp.

Figur 1 viser andelen elever i studieforberedende og yrkesfaglige løp fordelt etter sentralitet på oppvekstkommune. Elever fra de mest sentrale stedene og fra distriktene fordeler seg nærmest speilvendt i studieforberedende og yrkesfaglige løp. Elever fra Oslo og omkringliggende kommuner velger i stor grad studieforberedende løp, med hele 71 prosent av elevene. Denne andelen synker gradvis jo mindre sentralt elevene er vokst opp. Fra og med de mellomstore byene er det en overvekt av elever i yrkesfaglige løp. Blant elever fra de minste distriktskommunene velger hele 68 prosent yrkesfag.

Figur 1. Retningsvalg blant elever i Vg1, etter sentralitet på oppvekstkommune. 2021. Andel

En forklaring på forskjellene kan være at retningsvalg i videregående opplæring reflekterer arbeidsmarkedssituasjonen og næringsstrukturen der elevene bor. Markussen (2010) finner at elever ofte velger utdanningsprogram som speiler en dominerende næring i nærområdet. Det er også slik at andelen sysselsatte med yrkesfaglig utdanning er størst i distriktene, mens man i mer sentrale områder har flere sysselsatte med høyere utdanning (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021, s. 59). Elevenes retningsvalg kan både være motivert av et ønske om å bli boende, eller mer indirekte være påvirket av hvilke jobber man kjenner til.

Elevenes retningsvalg kan også påvirkes av tilgjengelige utdanningstilbud i hver fylkeskommune. I fylkenes arbeid med dimensjonering av videregående opplæring er det mange hensyn, som for eksempel elevenes ønsker, nåværende og kommende kompetansebehov, økonomi, samt eksisterende strategier og planer i fylkeskommunen (NOU 2020:2, s. 158). Elevene tar sine valg innenfor det tilbudet som finnes, og det tar tid å endre på sammensetningen av videregående opplæringstilbud i et fylke. Studieforberedende er likevel som ansett som et søkerstyrt tilbud bestående av relativt rimelige studieplasser (NIFU - PDF), så det vil i utgangspunktet ikke være store begrensninger i tilgangen på studieforberedende utdanningsprogrammer mellom fylkene.

Det kan også være forskjeller i hvor villige elevene er til å flytte hjemmefra for å ta videregående. Lange avstander kan være til hinder for at et videregående opplæringstilbud benyttes av alle som har interesse for det. Noen elever kan da ende på den nærmeste videregående skolen av praktiske årsaker.

Uavhengig av hvorfor det er slik, er det en klart større andel blant distriktselevene som går yrkesfag enn elevene fra sentrale steder. Denne skjevfordelingen vil kunne ha flere konsekvenser. Siden gjennomføringsgraden i yrkesfag er lavere enn i studieforberedende, risikerer man at det i distriktene vil være en lavere andel unge som fullfører videregående. I tillegg vil disse elevene kvalifisere for andre typer yrker enn de som går studieforberedende. Utdanningen vil ofte svare til behov i det lokale og regionale arbeidsmarkedet, men dette kan like gjerne ses på som en begrensning da utdanningen ikke nødvendigvis vil etterspørres andre steder.

Størst kvinneandel i studieforberedende

Det er også forskjeller mellom menn og kvinner i valg av studieforberedende og yrkesfag. Figur 2 viser andelen av hvert kjønn som velger studieforberedende og yrkesfag etter sentralitet på oppvekstkommune. Blant begge kjønn ser vi samme trend – andelen som går yrkesfag er størst i distriktene og minker jo mer sentralt elevene er oppvokst. Forskjellene knyttet til sentralitet er imidlertid mer markert blant menn enn blant kvinner.

Andelen som går studieforberedende er størst i Oslo og omkringliggende kommuner blant både menn (64 prosent) og kvinner (77 prosent). Andelene i studieforberedende løp synker med sentralitet. I de minst sentrale distriktskommunene går kun 22 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene studieforberedende.

Det er en jevnt over større andel blant kvinnene som går studieforberedende utdanningsprogram. Merk likevel at mer enn halvparten av kvinnene i distriktene går yrkesfag. Selv om dette kan være fordi kvinner har ulike utdanningsønsker basert på hvor sentralt de har vokst opp, er det også mulig at nærhet til videre studiemuligheter ved universiteter og høgskoler påvirker elevenes retningsvalg.

Figur 2. Retningsvalg blant elever i Vg1, etter kjønn og sentralitet på oppvekstkommune. 2021. Andel

Hvorfor velger elevene ulikt?

Vi har allerede pekt på flere mulige forklaringer på hva som kan påvirke elevenes retningsvalg i videregående. Kan det likevel finnes andre personlige kjennetegn blant elever som har oppvokst i distriktet eller i byen? Er det forskjeller i bakgrunnen til elevene som velger studieforberedende og yrkesfaglig opplæring?

Tidligere studier fastslår at unges retningsvalg i videregående ofte henger sammen med sosial bakgrunn, og da spesielt foreldrenes utdanningsnivå (Hovdhaugen et al., 2021; Markussen et al., 2011). Man følger ofte i foreldrenes fotspor, og velger ofte utdanningsløp som speiler egne foreldres utdanningsnivå.

Figur 3 viser elevenes retningsvalg i Vg1 høsten 2021 i lys av foreldrenes utdanningsnivå. Tallene viser at nærmere 8 av 10 elever som har foreldre med lang høyere utdanning selv velger studieforberedende utdanningsprogram. Omvendt velger elever som har foreldre med utdanning på videregående nivå og lavere i stor grad yrkesfaglige utdanningsprogram. Blant elever med foreldre som har kort høyere utdanning, for eksempel bachelor, velger 56 prosent av elevene å ta studieforberedende.

Foreldrenes utdanningsnivå er et mål på sosial bakgrunn. Verdien avgjøres av det høyeste fullførte utdanningsnivået hos enten mor, far eller begge når personen er 16 år.

  • Lang høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn 4 år.
  • Kort høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på inntil 4 år.
  • Videregående utdanning: Utdanning på videregående nivå, inkludert fagskole.
  • Grunnskoleutdanning: Utdanning på grunnskolenivå.
  • Uoppgitt: Foreldrene har ikke kjent verdi for utdanningsnivå.

Figur 3. Retningsvalg blant elever i Vg1, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2021. Andel

Det er altså en tydelig sammenheng mellom retningsvalg i videregående og foreldrenes utdanningsnivå. I figur 4 inkluderer vi også sentralitet på oppvekstkommune. Elever som har foreldre med lang høyere utdanning, typisk master, skiller seg ut ved at disse har klart størst andel som går studieforberedende. Blant elever fra distriktene er det også slik at flertallet av de som har foreldre med lang høyere utdanning oftest velger studieforberedende, men denne andelen blir gradvis lavere jo mindre sentralt elevene er oppvokst.

Innad i hvert utdanningsnivå hos foreldrene, synker andelen som velger studieforberedende med lavere sentralitet. Det vil si at jo mindre sentralt elevene har vokst opp, desto lavere andel velger studieforberedende, og at dette gjelder uansett hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Forskjellene i elevenes retningsvalg i videregående opplæring skyldes altså ikke bare at utdanningsnivået er ulikt i distriktene sammenlignet med mer sentrale steder.

Elevene fra Oslo og omkringliggende kommuner skiller seg ut ved at en høy andel velger studieforberedende, uansett utdanningsnivå hos foreldrene. Andelen som går studieforberedende er klart høyest blant elevene fra Oslo og omkringliggende kommuner i samtlige utdanningsnivå hos foreldrene. Omvendt er det slik at elever fra distriktet i minst grad tar studieforberedende, og dette gjelder også for hvert utdanningsnivå hos foreldrene.

Figur 4. Andel elever som går studieforberedende i Vg1, etter foreldrenes utdanningsnivå og sentralitet på oppvekstkommune. 2021

Forskjeller i hvilke fag elevene går

Vi har sett at elevene tar forskjellige retningsvalg i videregående ut fra hvor sentralt de har vokst opp. Innenfor de to retningene studieforberedende og yrkesfag, finnes det flere utdanningsprogram. Figur 5 viser fordelingen på de ulike utdanningsprogrammene innenfor studieforberedende opplæring i Vg1, blant elevene som startet høsten 2021.

Studiespesialisering er det klart største utdanningsprogrammet innenfor studieforberedende løp i Vg1, uansett bosted i oppveksten. Blant elever fra distriktene er det en større andel som går idrettsfag enn i sentrale strøk, med 17 mot 9 prosent av elevene på studieforberedende. Andelen elever som går medier og kommunikasjon er større i sentrale områder. I distriktskommunene er det kun 2 prosent som går dette utdanningsprogrammet innenfor studieforberedende.

Man kunne kanskje tenkt at elever fra distriktene hadde tilgang på færre typer opplæring fordi det er færre skoler å velge mellom og avstanden fra hjem til skole kan være avgjørende. Men tallene viser at studiespesialiserende og idrettsfag er de største utdanningsprogrammene uansett hvor sentralt elevene har vokst opp. Det er også slik at elever fra distriktskommuner i størst grad går musikk, dans og drama. 7 prosent i distriktene og i underkant av 5 prosent i byene går dette utdanningsprogrammet blant elevene som begynte i studieforberedende i Vg1 høsten 2021.

Figur 5. Elever i studieforberedende utdanningsprogram i Vg1, etter sentralitet på oppvekstkommune. 2021. Andel

1 av 4 går teknikk og industriell produksjon i distriktene

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene finner vi også forskjeller. Mest markant er andelen blant elevene som går teknikk og industriell produksjon. Mens hele 25 prosent av elevene fra distriktene som begynte på yrkesfag høsten 2021 gikk dette utdanningsprogrammet, gjelder det kun 12 prosent blant elevene fra Oslo og de store byene. Igjen kan vi se dette i sammenheng med både arbeidsplasser og næringsklynger i nærområdet.

Når vi ser på andelen som går ulike retninger i videregående er det igjen nyttig å understreke hvordan andelen elever per utdanningsprogram også reflekterer hva som tilbys i hvert område og hva man har tilgang på som resultat av fylkets dimensjonering av utdanningsprogrammer.

Figur 6. Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram i Vg1, etter sentralitet på oppvekstkommune. 2021. Andel

Kjønnsdelte programområder i yrkesfagene

Andelen elever som tar yrkesfag er som vi har sett skjevt fordelt mellom by og land. Vi vet at yrkesfagene er veldig kjønnsdelte, og det er derfor interessant å se om det gjelder i større eller mindre grad i distriktene enn i byene.

I figur 7 ser vi kjønnsfordelingen blant elever på et utvalg på yrkesfag i høsten 2021, fordelt etter sentralitet på oppvekstkommune.

Resultatene viser at kjønnsdelingen i yrkesfagene gjør seg gjeldende uansett hvor sentralt man har vokst opp. El-energi, industriteknologi og tømrer er mannsdominerte programområder i Vg2, mens helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag er kvinnedominerte. Service, sikkerhet og administrasjon er et programområde med jevnere kjønnsfordeling.

Det ser samtidig ut til at kvinner i distriktene og menn i byene velger mindre kjønnstypisk enn ellers. I de mannsdominerte programområdene, er kvinneandelen størst blant elever fra distriktene. I de kvinnedominerte programområdene som helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag er det omvendt. Det er en større andel menn blant dem som går kvinnedominerte programområder i sentrale strøk, da mannsandelen er størst blant elever fra Oslo og de store byene i Norge. Det at menn fra større byer i større grad typisk tar kvinnedominerte programområder på Vg2 kan ha noe å gjøre med at det er større innvandrerandel i byene, da vi vet at mannlige innvandrere oftere går helsefag.

Figur 7. Elever i yrkesfaglig Vg2 i utvalgte programområder, etter kjønn og sentralitet på oppvekstkommune. 2021. Andel

Små forskjeller i gjennomføring

Frem til nå har vi utforsket hvordan elever gjør ulike valg i videregående opplæring basert på hvor sentralt de har vokst opp. Det er også interessant å si noe om elevene har ulik gjennomføringsgrad, det vil si i hvilken grad elevene fullfører videregående opplæring. Dette vil kunne fortelle oss om vi har geografiske områder hvor flere potensielt kan ende opp utenfor arbeidslivet, eller i yrker uten krav til utdanning. For å undersøke gjennomføringsgrad ser vi til elevene som startet i videregående opplæring i 2015, og andelen som har fullført innen fem år for studieforberedende (2020) og seks år for yrkesfag (2021).

Det er velkjent at gjennomføringsgraden i videregående opplæring er ulik mellom studieforberedende og yrkesfag. Blant dem som startet i videregående i 2015 var gjennomføringsgraden 90 prosent hos de som tok studieforberedende løp og 71 prosent blant de som tok yrkesfaglige løp. Som vi har sett velger elever fra distriktene i større grad yrkesfag. Dette kan være problematisk fordi man kan få områder i Norge hvor en større andel unge står uten fullført videregående opplæring.

Figur 8 viser samlet gjennomføringsgrad etter hvor sentralt elevene har vokst opp. Elever fra Oslo og omkringliggende kommuner har høyest gjennomføringsgrad i videregående, hvor 84 prosent av elevene fullførte innen 5/6 år. Omvendt er det lavest fullføringsgrad blant elever fra distriktet, med 78 prosent. Denne forskjellen kan være et uttrykk for hvordan distriktselevene i større grad går yrkesfag, mens elever fra mer sentrale områder oftere går studieforberedende. Forskjellen er likevel bare på 6 prosentpoeng, og det er derfor interessant å se til forskjeller i gjennomføring også innad i de to retningene.

Figur 8. Gjennomføringsgrad blant elever som begynte i videregående opplæring i 2015, etter sentralitet på oppvekstkommune. 2015-2021. Andel

I figur 9 skiller vi mellom gjennomføringsgrad i studieforberedende og yrkesfaglige løp fordelt på hvor sentralt elevene har vokst opp. Figuren viser hovedsakelig hvordan gjennomføringsgraden varierer mellom studieforberedende og yrkesfaglige løp.

Når vi ser nærmere på variasjoner innenfor de to retningene, finner vi likevel noe interessant. Innenfor studieforberedende løp varierer fullføringsgraden lite mellom elever med ulik oppvekstkommune. Det er elevene fra de mest og minst sentrale kommunene som har lavest fullføringsgrad, og forskjellene er små.

Gjennomføringsgraden i yrkesfaglige løp varierer derimot mer, og det ser ut til at elever fra distriktene og de små byene i større grad fullfører sin yrkesfaglige opplæring. Elever fra Oslo og de store byene har noe lavere gjennomføringsgrad i yrkesfaglig opplæring. En mulig forklaring på forskjellene i gjennomføring kan være tilgangen på relevante læreplasser i lys av den lokale næringsstrukturen. Det kan også påvirkes av nettverk, da det å bo på mindre steder kan bety at flere kjenner hverandre, noe som kan lette på elevenes tilgang på lærlingplass (NJCIE - PDF).

Figur 9. Gjennomføringsgrad blant elever som startet i videregående opplæring i 2015, etter utdanningsprogram og sentralitet på oppvekstkommune. 2015-2021. Andel

Analysen vår har vist at elever velger forskjellig retning i videregående etter hvor sentralt de har vokst opp. Likevel er det relativt små forskjeller i elevenes samlede gjennomføring. Siden flertallet av elevene i distriktene går yrkesfag, med nærmere 7 av 10, ville man kunne forvente at gjennomføringsgraden blant elever i distriktene var markant lavere. Figur 9 nyanserer dette bildet, ved å vise hvordan distriktselevene som går yrkesfag i større grad gjennomfører utdanningen enn elever fra mer sentrale strøk. Dette kan til en viss grad veie opp for hvordan flertallet i distriktene går yrkesfag, siden vi i figur 8 ikke ser store utslag i samlet gjennomføringsgrad.

 

Referanser

Hovdhaugen, E., Vandelannote, I., Pareja, R. M., & Demanet, J. (2021). Moving on, Switching Gear or Staying Put: Tracking Social Inequality in Secondary School Pathways in Three European Cities. European Education, 53(2), 90-107. https://doi.org/10.1080/10564934.2021.2010096

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Regionale utviklingstrekk 2021. Rapport. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2021/id2847260/?ch=4

Markussen, E. (2010). Valg og gjennomføring av videregående opplæring før Kunnskapsløftet. Acta Didactica, 4(1), 1-18. https://doi.org/10.5617/adno.1057

Markussen, E., Frøseth, M. W. & Sandberg, N. (2011). Reaching for the Unreachable: Identifying Factors Predicting Early School Leaving and Non-completion in Norwegian Upper Secondary Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(3), 225-253. https://doi.org/10.1080/00313831.2011.576876

NOU 2020:2 (2020). Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/