De siste årene har økt arbeidslivsrelevans vokst frem som et særlig viktig kvalitetsmål i høyere utdanning. En viktig del av universitetene og høgskolene sitt samfunnsoppdrag er at studentene utstyres med essensiell kompetanse og forberedes på hvordan denne kan brukes til å lykkes i arbeidslivet. Et globalisert arbeidsmarked i stadig forandring har ført med seg økt fokus på full kompetanseutnyttelse av studenters utdanning i norsk næringsliv, og i lys av dette la regjeringen frem en ny stortingsmelding om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning våren 2021 (Kunnskapsdepartementet, 2021). Tiltakene skal legge til rette for at flere studenter i høyere utdanning får en tydeligere tilknytning til arbeidslivet allerede i løpet av studiene. Dette er ikke bare en nasjonal politisk prioritering, men også noe som står høyt på den europeiske kunnskapspolitiske dagsorden (Europakommisjonen, 2020).

I denne artikkelen tar vi studentenes perspektiv og ser på hvilke faktorer som har betydning for om studenter føler at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet. De blir spurt mens de fortsatt er under utdanning. Vi undersøker også hvor godt studenter i Norge føler seg forberedt på arbeidsmarkedet, sammenlignet med andre nordiske land.

Arbeidsmarkedssituasjonen i Norge ligger på europatoppen, med lav arbeidsledighet og høyt kvalifisert arbeidskraft (Eurostat, 2021). Blant dem med høyere utdanning i Norge ser vi også at de fleste får gode og relevante jobber og i stor grad har et kompetansenivå som tilsvarer arbeidsgivernes forventninger (Kunnskapsdepartementet, 2020). En undersøkelse fra OECD viser imidlertid at samarbeidet mellom institusjonene innen høyere utdanning og partene i nærings- og arbeidslivet er mindre utviklet i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene (OECD, 2018). Utforming av studieprogrammer, og at studenter i for liten grad tilbys praksis, hvor studenten under veiledning får opplæring i yrkessituasjoner, fremheves som elementer som fører til svak tilknytningen til arbeidsmarkedet.

Dette bildet bekreftes i nasjonale undersøkelser. NOKUT finner i utredning av universiteters og høgskolers arbeidslivskontakt og studienes relevans for arbeidslivet at fagmiljøenes kontakt med arbeidslivet er gjennomgående ujevn og svak (Haakstad et al., 2015). Også Studiebarometeret 2020 viser at studentene opplever lav tilknytning til arbeidslivet i studieprogrammet (Bakken et al., 2021).

Dataene er hentet fra undersøkelsen Eurostudent VII. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den syvende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2019-2021 med 26 deltakende land.

Datainnsamlingen i Norge ble gjennomført via web våren 2019, altså ett år før Norge ble rammet av koronapandemien. Populasjonsutvalget inkluderte registrerte studenter i høyere utdanning og ble trukket i mars 2019. For ytterligere informasjon om gjennomføringen av undersøkelsen se dokumentasjonsrapporten. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 46,5 prosent som svarte på undersøkelsen.

I undersøkelsen ble studentene blant annet spurt i hvor høy grad de opplevde nåværende studieprogram forbereder dem på arbeidslivet i Norge. De som har svart «veldig høy grad» og «høy grad» er lagt sammen til kategorien «høy grad». Tilsvarende omfatter kategorien «lav grad» de som har svart «veldig lav grad» og «lav grad». De øvrige mulige svarkategorier er «i noen grad» og «vanskelig å vurdere».

I denne artikkelen tar vi primært utgangspunkt i de norske resultatene, men sammenligner også enkelte resultat med de andre nordiske landene. I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Finland inkluderer for eksempel primært bachelor- og masterstudenter, Danmark har kun med heltidsstudenter, Norge har ikke med toårig fagskole, mens Sverige har med alle typer studenter.

Studenter i Norge dårligere forberedt enn studenter i Sverige og Finland

Flertallet av nordiske studenter føler at studiet de går på forbereder dem godt på arbeidsmarkedet. Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet (se figur 1). I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt.

Vi ser i figur 1 at Norge, sammen med Island, også plasserer seg i toppen med størst andel studenter som synes det er vanskelig å vurdere hvor godt studiene forbereder på arbeidsmarkedet, med 8-9 prosent.

Selv om de nordiske landene er relativt ens når det gjelder strukturering av høyere utdanning, kan det bak noe av forskjellene vi finner ligge variasjon mellom landene i strukturering av ulike studieprogrammer. Samtidig kan noe av forskjellene også henge sammen med mindre forskjeller i hvilke studenter som er inkludert i undersøkelsen i de ulike landene. Hvor Danmark eksempelvis kun har med heltidsstudenter, inkluderer Finland primært bachelor- og masterstudenter.

Profesjonsstudenter er godt forberedt

Eurostudent-undersøkelsen inkluderer studenter på ulike studieprogrammer, som bachelor, master og profesjonsstudier, men også studenter som tar et årsstudium. Vi følger den internasjonale grupperingen av studieprogrammer (ISCED), og profesjons- og integrerte masterprogrammer er i det følgende lagt sammen i en kategori som benevnes «profesjonsstudier».

De nasjonale kategoriene for studieprogrammer i Norge har følgende korrespondanse med ISCED, den internasjonale klassifiseringen av utdanning, som gjør det mulig å sammenlikne befolkningens utdanning og kvalifikasjoner i ulike land:

Profesjonsstudier omfatter 5-6 årige profesjonsstudier som kvalifiserer for et bestemt yrke, samt 5-årige integrerte Masterprogrammer på nivå 7 i ISCED.

Mastergrad omfatter 2-årige Masterprogrammer på nivå 7 i ISCED.

Bachelorgrad omfatter 3-4 årige bachelorprogrammer på nivå 6 i ISCED.

Årsstudium er et studium som går over ett år, og enkeltfag er et emne som tilhører et studium og gir studiepoeng men som man kan ta uten å være student på studiet. Begge plasserer seg på nivå 6 i ISCED.

Ser vi på ulike typer studieprogrammer hver for seg, finner vi, ikke overraskende, at profesjonsutdanninger har den største andelen studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet i Norge, med nær 60 prosent. Det er også relativt få som i lav grad opplever arbeidslivsrelevans i studiene.

Profesjonsstudiene skiller seg imidlertid ut ved å ha en lavere andel studenter som har oppgitt at de har vanskelig for å vurdere hvor godt studieprogrammet forbereder på arbeidsmarkedet. Tilsvarende andeler er noe høyere i alle de andre studieprogrammene, og høyest for årstudium og enkeltfag.

Dette stemmer overens med resultatene fra Studiebarometeret 2019. Her fremhever studenter på femårige profesjonsstudier oftere at de har muligheten til å møte potensielle arbeidsgivere og jobbe med oppgaver i samarbeid med arbeidslivet sammenlignet med studenter på disiplinfag, i bachelorprogrammer og 2-årige masterprogrammer (NOKUT, 2020). Resultatene har sannsynligvis sammenheng med at profesjonsfag, i motsetning til disiplinfag, skiller seg ved at praksis i hovedsak inngår som et obligatorisk element for å trene studentene i profesjonsspesifikke arbeidsoppgaver. Resultater fra Kandidatundersøkelsen har vist at studenter som har deltatt i praksis vurderer utdanningen som mer arbeidslivsrelevant enn studenter som ikke har hatt praksis (Nesje et al. 2020). I tillegg til praksis er profesjonsutdanningene kjennetegnet ved at de ofte utdanner til konkrete yrker, mens disiplinfagene gjerne gir mer generalistkompetanse. Dette kan forklare noe av forskjellene vi ser i opplevelsen av hvor godt studieprogrammet forbereder studentene på arbeidsmarkedet.

Studenter i lærerutdanning og pedagogikk føler seg best forberedt på arbeidslivet

Det er også forskjell i hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet når vi ser på ulike fagfelt. Som figur 3 viser har fagfeltet «pedagogikk og lærerutdanninger» størst andel studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, og relativt få sier de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet. Også blant dem som tar «helsefag- og sosialfag», «informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)», «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» og «tekniske fag, ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag» opplever over 50 prosent å være godt forberedt på arbeidsmarkedet.

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» i betraktelig lavere grad å være forberedt på arbeidsmarkedet. Her oppgir henholdsvis 34 og 32 prosent at de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, noe som overstiger andelen studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med resultatene fra Kandidatundersøkelsen som viser at kandidater fra samfunnsfaglige, humanistiske og estetiske fag opplever et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet og har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet (Næss et al. 2016).

Hvor mye av forskjellene mellom fagfelt som kan forklares med overlapp mellom fagfelt og profesjonsfag/disiplinfag (eksempelvis at det er mange profesjons-/integrert masterprogramstudenter i pedagogikk/lærerutdanning) vil vi belyse litt nærmere senere i artikkelen.

Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidsmarkedet i Norge, og hvorfor er det slik?

Vi har sett at det er forskjeller i hvor godt studentene føler studieprogrammet forbereder på arbeidsmarkedet når det gjelder eksempelvis studentenes fagfelt og studieprogram. Endrer dette bildet seg når vi i samme analyse tar hensyn til ulike trekk ved studentene? For å analysere dette og se nærmere på hvilke faktorer som er avgjørende for om studenter føler seg forberedt på arbeidsmarkedet i nåværende studieprogram, anvender vi lineære regresjonsmodeller. Lineær regresjon gjør det mulig å si om den gjennomsnittlige opplevelse av hvor forberedt man føler seg i nåværende studieprogram øker eller minker når det kontrolleres for andre faktorer som kan ha betydning for hvor forberedt studentene føler seg.

I modell 1 ser vi på om den gjennomsnittlige opplevelse av å føle seg forberedt øker eller minker når det kontrolleres for kjønn, alder, studieprogram og fagfelt. Deretter, i modell 2, undersøkes det om sammenhengene endres når det kontrolleres for utdanningsinstitusjon. Foreldrenes utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne inkluderes i modell 3. Modell 4 og 5 legger videre til henholdsvis det å ha en studierelevant jobb under studiene og praksiselement, og endelig kontrollerer modell 6 for prestasjon i studieprogrammet.

Kvinner føler seg dårligere forberedt

Tabell 1 viser tydelige kjønnsforskjeller i opplevelsen av hvor godt studieprogrammet forbereder den enkelte på arbeidsmarkedet. På samme måte som arbeidsmarkedet, er studier i Norge relativt kjønnsdelt. For å se på forskjeller mellom snittet av kvinner og menn er det derfor viktig å kontrollere for utdanningsretning. Når vi kontrollerer for dette og andre forhold finner vi likevel at kvinner i mindre grad enn menn føler at studieprogrammet forbereder dem på arbeidsmarkedet.

Studentenes alder er en annen faktor som resultatene indikerer har betydning for opplevelsen av hvor godt studiene forbereder på arbeidsmarkedet. Aldersgruppen 22-24 år opplever i snitt i lavere grad at studiet forbereder dem på arbeidsmarkedet sammenlignet med studenter under 22 år. Dette er også tilfellet for de eldste, aldersgruppen 25 år eller eldre, som i lavere grad føler at studiet forbereder dem på arbeidsmarkedet enn det de yngste gjør.

Sammenhengen mellom den avhengige varibelen (opplevelse av hvor godt nåværende studie forbereder for norsk arbeidsmarked) og ulike uavhengige variabler har blitt undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell, også kalt for Ordinary Least Squares (OLS) – regresjon. I regresjonsmodellen ser vi kun på heltidsstudenter og ekskluderer studenter som hovedsakelig ser på seg selv som arbeidstaker og studerer ved siden av. Det vil si at sammenlignet med gruppene inkludert i figurene ovenfor, er modellen begrenset til å se på heltidsstudenter og ikke de som hovedsakelig er i arbeid hellere enn studenter. Den avhengige variabelen er på en skala fra 1 til 5 (jo høyere, jo bedre forberedt), hvor kategorien ‘kan ikke vurdere’ holdes utenfor. De uavhengige variablene (forklaringsvariablene) brukt i modellen er såkalte dummyvariabler. Dette betyr at det er et sett med gjensidig utelukkende kategorier. Dummykategoriene viser dermed forskjeller sammenlignet med referansekategorien.

Konstanten angir verdien for en internasjonal bachelorstudent uten nedsatt funksjonsevne som studerer økonomiske og administrative fag, og som ikke studerer ved et universitet. Studenten er yngre enn 22 år, er mann, jobber i ikke-studierelevant jobb i løpet av semesteret og har ikke hatt praksis. Studenten har høyt utdannet foreldre og vurderer sin egen prestasjon i studieprogrammet like bra eller dårligere enn sine medstudenter. På en skala fra 1 til 5 oppgir denne tenkte studenten 3,6 når vi spør om nåværende studie forbereder for norsk arbeidsmarked.

Når man analyserer effekten av kjønn, viser koeffisientene i modell 1 altså effekten sammenlignet med menn, som er referansekategorien, når alle andre kjennetegn ved studentene er like. Tabell 1 viser også om sammenhengene er statistisk signifikante. En sammenheng er statistisk signifikant dersom det er stor sannsynlighet for at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Profesjonsstudentene føler seg bedre forberedt på arbeidsmarkedet

Hvis vi dernest ser på studieprogram bekreftes resultatene vi så tidligere. I snitt opplever profesjonsstudenter i større grad at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, sammenlignet med de som tar en bachelorgrad. Motsatt ser vi at studenter som tar et årsstudium eller en 2-årig mastergrad i snitt opplever at studiene i lavere grad forbereder på arbeidslivet sammenlignet med bachelorstudenter.

Fagfelt har noe å si…

Som vi så tidligere kan fagfelt være av betydning for om en student føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Studenter i fagfeltene «pedagogikk og lærerutdanninger», «helsefag- og sosialfag og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)» opplever i snitt at studiene i høyere grad forbereder den enkelte på arbeidsmarkedet enn studenter i «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag».

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag», «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» og «naturvitenskap, matematikk og statistikk» i snitt i lavere grad at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, sammenlignet med studenter i «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag».

...men det har betydning om studentene har hatt praksis

Å tilbringe deler av studieløpet i praksisopphold blir i forskningslitteraturen fremhevet som givende for å hjelpe studentene med å utvikle relevante tekniske og profesjonsspesifikke ferdigheter, samt tverrgående ferdigheter og generell tilpasning til å være i arbeidslivet (Helseth et al., 2019). Økt bruk av praksis ses derfor på som et viktig redskap for å sikre at studentene forberedes på arbeidsmarkedet under studiene (Bakken et al. 2019; Tellman et al. 2017).

Analyser av Kandidatundersøkelsen har vist at studenter som har deltatt i praksis i større grad vurderer utdanningen som arbeidslivsrelevant, og har bedre arbeidsmarkedssituasjon etter endt utdanning enn sine jevnaldrende, selv når det kontrolleres for fagfeltforskjeller og studentenes evner (Nesje et al., 2020; Thune et al., 2015).

Resultatene av vår analyse viser det samme: Studenter som har hatt praksis føler i større grad at studiene forbereder på arbeidsmarkedet, sammenlignet med studenter som ikke har hatt praksis.

Tar vi hensyn til om en student har hatt praksis eller ikke, kan vi imidlertid ikke lenger konkludere med at studenter i fagfeltene «pedagogikk og lærerutdanninger» og «helsefag- og sosialfag» føler seg bedre forberedt på arbeidsmarkedet. Muligheten for å ta praksis i studieprogrammet varierer mellom fagfeltene. Resultater fra studiebarometeret viser at praksis, som inngår som en obligatorisk del av et utdanningsprogram, er mest utbredt innen «helse- og sosialfag» og «pedagogikk og lærerutdanning» i Norge, mens blant programmer hvor praksis tilbys på frivillig basis, som del av et valgfritt emne, er det et tyngdepunkt innen «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag», «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» (Bakken et al., 2019).

Stadig flere utdanningsprogrammer tilbyr muligheten for praksis. Blant studiebarometerets programmer tilbyr i underkant av halvparten praksis, herav 26 prosent obligatorisk praksis og 21 prosent frivillig praksis (Helseth et al., 2019). I sammenligning med andre land presterer Norge likevel fortsatt svakt med tanke på andelen som tilbys praksis i løpet av studiene, og OECD har pekt på økt tilbud av praksis i fagdisiplinfag som en måte å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning i Norge (OECD, 2018).

Forskjeller mellom universitet og høgskole har noe å si

I Norge har vi tre hovedkategorier av institusjoner som er akkrediterte for høyere utdanning: universitet, høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) akkrediterer universiteter, vitenskapelige høgskoler og øvrige høgskoler i Norge. En oversikt over institusjonene finnes hos NOKUT.

Våre resultater peker på at forskjeller mellom universitet og høgskole er av betydning for hvor godt studenter føler studiene forbereder den enkelte på arbeidsmarkedet. Sammenlignet med universitetsstudenter, opplever studenter som tar utdanning ved høgskoler i høyere grad at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet. Høgskoler er ofte mindre, mer spesialiserte og praksisrettede innenfor et fagområde eller en profesjonsretning. Dette kan være en grunn til at studenter ved høgskoler og vitenskapelige høgskoler i snitt opplever å være bedre forberedt på arbeidsmarkedet i nåværende studieprogram. Disse forskjellene har likevel blitt mindre over tid som følge av at det de siste årene vært mange fusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Fagtilbudet vil derfor noen steder være tilnærmet likt.

Sosioøkonomisk bakgrunn og hvor stor del av utdannelsen man har tatt i Norge har liten betydning

I modell 3 legger vi til en indikator for sosioøkonomisk bakgrunn ved å se på foreldrenes utdanningsnivå. Resultatene indikerer at studentenes opplevelse av studierelevans i snitt er lavere for studenter med lavt og middels utdannede foreldre, sammenlignet med studenter med foreldre med høyt utdanningsnivå. Sammenhengen er imidlertid ikke signifikant, noe som betyr at vi ikke kan konkludere sikkert. Inkluderingen av foreldrenes utdanningsnivå endrer ikke nevneverdig betydningen av kjønn, alder, studieprogram, fagfelt og type utdanningsinstitusjon.

Vi har også sett på om det å ha bakgrunn fra et annet land har betydning for hvor forberedt studentene føler seg i nåværende studieprogram. Her skiller vi mellom internasjonale studenter som ikke har avsluttet videregående i Norge, innvandrere med nasjonal utdanningsbakgrunn og den øvrige befolkningen med nasjonal utdanningsbakgrunn. Dette ser heller ikke ut til å ha noe å si for hvor forberedt studentenes føler seg i nåværende studieprogram.

Nedsatt funksjonsevne har noe å si

Tidligere forskning har vist at det er utfordringer knyttet til overganger fra utdanning til arbeidslivet for funksjonshemmede i Norge (Legard, 2013). Bedre forutsetninger for å inngå i arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse har lenge vært en politisk prioritering i Norge (Stortingsmelding fra 2002-2003 om nedbygging av funksjonshemmende barrierer). Våre resultater peker på at en funksjonsnedsettelse er av betydning for hvor forberedt studenter føler seg på arbeidsmarkedet i nåværende studieprogram. Gjennomsnittlig opplevelse av å føle seg forberedt er lavere blant studenter som har en nedsatt funksjonsevne, sammenlignet med de som ikke har det. Resultatene indikerer også at nedsatt funksjonsevne har en selvstendig sammenheng med hvor forberedt studenter føler seg på arbeidslivet som ikke påvirkes av andre faktorer som jobb, praksis og prestasjon i studieprogram. Det er her viktig å minne om at andre faktorer som ikke er inkludert i vår analyse kan ha betydning, og det er mulig at resultatene er mer knyttet til arbeidslivets tilpasning til kandidater med nedsatt funksjonsevne enn studieprogrammets evne til å forberede studentene.

I Eurostudent defineres funksjonsnedsettelser som langvarige helseproblemer og lærevansker. Funksjonsnedsettelsen ses på som langvarig dersom den har vart i 6 måneder eller mer, og følgende helseproblemer og lærevansker inngår i begrepet «funksjonsnedsettelse»:

-Kroniske sykdommer

-Psykiske problemer

-Fysiske problemer

-Problemer med hørsel eller syn

-Lærevansker (for eksempel konsentrasjonsvansker, dysleksi)

-Andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser

Opplysningene er selvrapportert av studentene og dekker et stort spekter av funksjonsnedsettelser. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, og studentene hadde mulighet til å oppgi at de har flere funksjonsnedsettelser.

Det har noe å si om jobben er studierelevant

Mange studenter jobber ved siden av studiene (SSB, 2020). Studenter som har en studierelevant jobb i løpet av semesteret føler seg i større grad forberedt enn de som ikke jobber i en studierelevant jobb.

Resultatene indikerer at studenter som ikke jobber i det hele tatt oftere føler seg forberedt på arbeidsmarkedet i nåværende studieprogram enn de som har en ikke-studierelevant jobb. Det er altså avgjørende om studentjobben er studierelevant eller ikke.

Ser vi litt nærmere på akademisk selvoppfatning ser vi at studenter som vurderer egen prestasjon på studiet som bedre enn medstudentene oftere føler seg forberedt på arbeidsmarkedet enn de som oppgir at egen prestasjon er like bra eller dårligere enn medstudenter.

Samlet sett har våre analyser vist at hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet varierer med ulike faktorer. Vi har sett at profesjonsstudenter i større grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet enn studenter i andre studieprogrammer. Videre har vi sett at studenter som har hatt praksis eller studierelevant jobb i større grad føler at studiene forbereder på arbeidsmarkedet enn studenter som ikke har hatt denne erfaringen. Også når vi ser på kjønn, alder og fagfelt finner vi forskjeller i hvor stor grad studentene føler seg forberedt på arbeidsmarkedet.

Fordi vi i våre analyser har sett på studenter som var registrert i høyere utdanning vårsemesteret 2019, altså ett år før Norge ble rammet av koronapandemien, kan vi ikke si noe om hvilke konsekvenser koronaen har hatt for hvorvidt studentene føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dessuten er det forhold som har betydning for hvor godt forberedt studentene føler seg i studiene, men som vi ikke har mulighet for å kontrollere for, slik for eksempel personlige egenskaper, interesse for faget eller læringsmiljø.

Referanser

Bakken, P., Pedersen, L., Wiggen, K.S. og Øygarden, K.F. (2021). Studiebarometeret 2020: Hovedtendenser. Studiebarometeret-rapport 1/2021. Oslo: NOKUT. Tilgjengelig fra: https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2021/hoyere-utdanning/studiebarometeret-2020_hovedtendenser_1-2021.pdf

Bakken, P., Lid, S.E. og Helseth, I.A. (2019). Hvor utbredt er praksis i norsk høyere utdanning? NOKUT-rapport 1/2019. Oslo: NOKUT. Tilgjengelig fra: https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2021/hoyere-utdanning/studiebarometeret-2020_hovedtendenser_1-2021.pdf

Eurostat (2021). Unemployment rates by sex, age and highest level of education attained (%). Tilgjengelig fra: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?lang=en&dataset=lfsq_urgaed

Europakommisjonen (2020). Communication on achieving the European Education Area by 2025. COM(2020) 625 final. Brussels: Europakommisjonen. Tilgjengelig fra: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52020DC0625.

Haakstad, J. & K. Kantardjiev. (2015). Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Undersøkelse om universiteters og høyskolers arbeidslivskontrakt og studienes relevans for arbeidslivet. NOKUT rapportnummer 1/2015. Oslo: NOKUT. Tilgjengelig fra: https://www.nokut.no/contentassets/9989482e51f1473786a8037c4b71b46d/haakstad_jon_og_kantardjiev_kim_arbeidslivsrelevans_i_hoyere_utdanning_2015-1.pdf.

Helseth, I., Lid, S., Kristiansen, E., Fetscher, E., Karlsen, H., Skeidsvoll, K.J. og Wiggen, K. (2019). Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter. NOKUT rapportnummer 16/2019. Oslo: NOKUT. Tilgjengelig fra: https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf.

Kunnskapsdepartementet (2020). NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/.

Kunnskapsdepartementet (2021). Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2020–2021). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/.

Legard, S. (2013) De vanskelige overgangene. Oslo: AFI. Tilgjengelig fra: https://docplayer.me/4705486-De-vanskelige-overgangene.html.

Nesje, K. Skjelbred, S-E. og Madsen, A.Å. (2020). Tilfredshet med utdanningen og situasjonen på arbeidsmarkedet blant nyutdannede mastere. Resultater fra Kandidatundersøkelsen 2019. NIFU-rapport 2020:24. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Tilgjengelig fra: https://www.nifu.no/publications/1838426/.

NOKUT (2020). Studiebarometeret 2019: Hovedtendenser. Tilgjengelig fra: https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2020/hoyere-utdanning/studiebarometeret-2019_hovedtendenser_1-2020.pdf

Næss, T., Salvanes, K.,Wiers-Jenssen, J. (2016). Samfunnsviteres og humanisters overgang til arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet, Vol. 32(4), p. 327-348. Tilgjengelig fra: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/4279

OECD (2018). Higher Education in Norway: Labour Market Relevance and Outcomes, Paris: OECD Publishing. Tilgjengelig fra: http://dx.doi.org/10.1787/9789264301757-en.

SSB (2020). Studenter risikerer å miste arbeidsinntekter. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/studenter-risikerer-a-miste-arbeidsinntekter.

Tellmann, S. et al. (2017), Råd for samarbeid med arbeidslivet: En underveisevaluering, Report 2017/9, Oslo: Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education. Tilgjengelig fra: https://www.nord.no/no/om-oss/rad-og-utval/rad-for-samarbeid-med-arbeidsliv/Documents/NIFUrapport2017-9.pdf.

Thune, T. and Støren, L.A. (2015). Study and labour market effects of graduate students’ interaction with work organisations during education: A cohort study, Education + Training, Vol. 57 No. 7, pp. 702-722. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1108/ET-10-2014-0126.

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VII.