De siste årene har vært preget av stadig økende priser, som også påvirker studenters økonomiske situasjon. I 2025 oppgir 31 prosent av studentene at de i stor eller svært stor grad opplever økonomiske vanskeligheter, viser resultater fra undersøkelsen Eurostudent 9. Andel studenter som selv oppgir å ha økonomiske vanskeligheter, har dermed økt siden 2022, hvor 26 prosent av studentene hadde økonomiske vanskeligheter. Tilsvarende er det også en stadig lavere andel studenter som i (svært) liten grad opplever økonomiske utfordringer.
Eurostudent-undersøkelsene ble gjennomført i april/mai i 2022 og 2025, og i løpet av denne perioden har prisveksten vært på 13,5 prosent. Studenters gjennomsnittlige levekostnader, slik de er målt i Eurostudent, har imidlertid økt mer enn prisveksten. En student hadde gjennomsnittlige månedlige levekostnader på 14 800 kroner i måneden i 2022. De månedlige levekostnadene har økt til 17 100 kroner i 2025, en oppgang på over 15 prosent.
Konsummønsteret varierer imidlertid mellom ulike grupper, og husholdninger med ulike forbruksmønstre kan oppleve ulik prisvekst (PDF på ssb.no). Også blant ulike grupper studenter kan den økonomiske situasjonen variere. I denne artikkelen vil vi derfor undersøke følgende spørsmål:
- Har andelen som opplever økonomiske utfordringer økt jevnt blant alle studentgrupper, eller er det noen grupper studenter som i større grad opplever utfordringer nå enn tidligere?
- Hvilke konsekvenser har økonomiske utfordringer for studieprogresjonen og studentenes helsesituasjon?
Hvorvidt studenter har økonomiske vanskeligheter, er basert på studentenes subjektive vurdering på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført (april/mai 2025). Studentene svarte på spørsmålet «I hvor stor grad opplever du økonomiske vanskeligheter på nåværende tidspunkt?» Studenter som svarte at de i svært stor grad eller i stor grad opplever økonomiske vanskeligheter, omtales i denne artikkelen som studenter som har økonomiske vanskeligheter. Disse studentene ble også spurt om konsekvensene av de økonomiske utfordringene ved følgende spørsmål: Svaralternativene var følgende: Resultatene som presenteres i artikkelen viser andelene som oppga at økonomiske vanskeligheter påvirker dem i svært stor eller i stor grad. Spørsmålet om hvorvidt karakterene er dårligere enn de kunne ha vært, hadde også kategorien «ikke relevant», da ikke alle studenter fikk karakterer vårsemesteret 2025. Studenter som valgte dette alternativet, er holdt utenfor i beregningen av andelene. Spørsmålene om konsekvensene av økonomiske vanskeligheter i Eurostudent 9 er basert på følgende kilder: Source: Russell Group Students’ Unions (2023). Student cost of living report. Russell Group Students’ Unions. https://russellgroupstudentsunions.org/s/Cost-of-Living-Report-March-2023.pdf (rapport hos Russell Group, PDF) Federal Statistical Office (FSO). (2024, March). 2024 survey on the social and economic situation of students: Questionnaire. Federal Department of Home Affairs. https://dam-api.bfs.admin.ch/hub/api/dam/assets/34187735/master (rapport hos statistikkbyrået i Sveits, PDF)
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen EUROSTUDENT 9. EUROSTUDENT er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den niende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2025-2027. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2025. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 8 262 som svarte på undersøkelsen. Internasjonale resultater vil bli publisert sommeren 2027.
Eldre studenter opplever i mindre grad økonomiske vanskeligheter enn yngre studenter
Ser vi nærmere på studenter i ulike aldersgrupper, er det studenter som er eldre enn 30 år som i minst grad opplever økonomiske vanskeligheter. Her oppgir 25 prosent av studentene at de har økonomiske utfordringer, mot 31 – 35 prosent i de øvrige aldersgruppene.
I alle aldersgrupper er det en større andel studenter som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025 enn det var i 2022. Økningen er minst blant studentene som er yngre enn 22 år. Her har andelen som opplever økonomiske vanskeligheter økt med 3 prosentpoeng, mens tilsvarende økning er noe større i de øvrige aldersgruppene, med 5-6 prosentpoeng.
Andelen med økonomiske vanskeligheter varierer etter hovedinntektskilde
Hvilke inntektskilder studenter har, har også betydning for deres økonomiske situasjon. Tidligere analyser basert på data fra Eurostudent-undersøkelsen har vist at studenter som er avhengige av studiestøtte i snitt har lavere månedlige inntekter og utgifter enn studenter som ikke er avhengige av denne inntektskilden. Det er imidlertid også mer vanlig å oppleve økonomiske utfordringer blant studenter som har stipend og lån som hovedinntektskilde.
I 2025 oppgir 38 prosent av studentene som har offentlig studiestøtte som hovedinntektskilde at de opplever økonomiske vanskeligheter. Hovedinntektskilde betyr i denne sammenhengen at offentlig studiestøtte står for halvparten eller mer av de månedlige inntektene til studentene. Blant studenter som har hovedinntekten sin fra jobbinntekter, er det kun hver fjerde som opplever økonomiske vanskeligheter. Til tross for at studenter som er avhengige av studiestøtten i større grad opplever økonomiske utfordringer, har andelen som har økonomiske utfordringer økt like mye i begge gruppene, og økningen er på 5 prosentpoeng siden 2022.
Gruppen som i størst grad opplever økonomiske utfordringer i 2025, er imidlertid studenter som er avhengige av støtte fra familie eller partner. Her opplever 44 prosent økonomiske utfordringer. Studenter som er avhengige av støtte fra familie og partner kan både være unge heltidsstudenter som ikke har krav på offentlig studiestøtte, men gruppen består også av studenter i alderen 30 år eller eldre som ikke har hovedinntekt fra betalt arbeid. Gruppen står for 3 prosent av alle studentene. Ettersom dette er en liten gruppe, og det er større usikkerhet knyttet til resultater for små grupper, kan vi ikke konkludere med at det har vært en økning i andelen som opplever økonomiske vanskeligheter blant studenter med støtte fra familie/partner som hovedinntekt.
Størst økning i andel som opplever økonomiske utfordringer blant kvinnelige studenter
I 2022 hadde kvinnelige og mannlige studenter i like stor grad økonomiske utfordringer, og andelen som oppga å ha økonomiske vanskeligheter, var på 26-27 prosent. Tre år senere ser vi imidlertid kjønnsforskjeller.
I 2025 viser resultatene at kvinnelige studenter i noe større grad opplever økonomiske vanskeligheter enn mannlige studenter. Dette skyldes at andel kvinnelige studenter som opplever økonomiske vanskeligheter har økt med 6 prosentpoeng, mens økningen har vært svakere blant mannlige studenter.
Kvinnelige studenter er i snitt noe eldre enn de mannlige studentene. Blant kvinnelige studenter har andelen med økonomiske utfordringer imidlertid økt mer enn blant mannlige studenter i alle aldersgrupper. Det eneste unntaket er aldersgruppen 30 år eller eldre, hvor økningen i andelen som opplever økonomiske utfordringer har vært like stor blant både kvinnelige og mannlige studenter. Resultatene tyder også på at utviklingen ikke kan forklares med avhengighet av studiestøtte. Halvparten av mannlige studenter har dette som hovedinntektskilde, mot kun 44 prosent av de kvinnelige studentene.
Økonomiske utfordringer går utover karakterene, men ikke progresjonen
Hvilke konsekvenser har økonomiske utfordringer for studentene? Gjør økonomiske vanskeligheter at studieprestasjonen blir dårligere, eller går de utover studentenes helsesituasjon?
Av alle studenter som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025, oppgir nesten halvparten at de økonomiske vanskelighetene gjør at karakterene er dårligere enn de kunne ha vært. En mulig grunn kan være at studentene må bruke mer tid på betalt arbeid for å få økonomien til å gå rundt, og at de derfor har mindre tid til å studere. Tidligere analyser viser at jobb ved siden av studiene kan påvirke karakterer negativt, men forskningen er ikke entydig på om jobb ved siden av studiene er negativt for karakterer (rapport hos lanekassen.no).
Selv om det ser ut til at dårlig økonomi kan gå utover karakterene, er studentene i mindre grad bekymret for at økonomiske utfordringer har noe å si for studieprogresjonen. Det er 18 prosent av studentene med økonomiske utfordringer som opplever at de økonomiske utfordringene fører til at de vil avslutte studiene senere enn planlagt. Studier viser at arbeid ved siden av studiene kan påvirke antall studiepoeng studentene avlegger og gjennomføringen av utdanningen (rapport hos lanekassen.no). Samtidig omfatter Eurostudent-undersøkelsen studenter som er i første året på utdanningen og studenter som har kommet langt i studieløpet. En mulig årsak til at senere fullføring ikke bekymrer studentene i stor grad, kan nettopp være at noen studenter allerede er på vei til å bli ferdig med studiene.
Psykisk helse påvirkes i større grad enn fysisk helse
Økonomiske utfordringer kan ikke bare ha innvirkning på studieprestasjoner og progresjonen, men også på studentenes helsesituasjon. Utfordringer med økonomien ser ut til å påvirke både studenters psykiske og fysiske helse, men det er mer vanlig at studentene oppgir at den psykiske helsen lider. Av alle studenter som opplever økonomiske vanskeligheter, sier over 60 prosent at de økonomiske utfordringene påvirker den psykiske helsen, mens andelen som oppgir at den fysiske helsen preges, er 43 prosent.
At økonomiske utfordringer har innvirkning på den psykiske helsen, kan skyldes at studenter er bekymret på grunn av dårlig økonomi. Tidligere analyser har vist at studenter som har økonomiske vanskeligheter har dårligere psykisk helse enn studenter som ikke opplever slike vanskeligheter.
En annen forklaring er at studentene føler at økonomiske utfordringer går utover deres karakterer. Studiekrav er den største kilden til stress for studentene, og det kan tenkes at stress på grunn av studiekravene og følelsen av å prestere dårligere enn man kunne ha gjort, har innvirkning på studentenes psykiske helse. At den fysiske og psykiske helsen lider, kan også skyldes at dårlig økonomi kan innebære at studentene må bruke mer tid på å jobbe. Dermed har studentene mindre tid til trening og fritidsaktiviteter og de har mindre tid til å være med andre medstudenter, familie og venner.
Å ha økonomiske utfordringer kan også påvirke hva man har råd til. Av alle studenter med økonomiske utfordringer, oppgir halvparten at de må begrense antall eller type måltider på grunn av økonomiske utfordringer, og hver fjerde student oppgir at de økonomiske utfordringene gjør at man ikke klarer å betale alle viktige regninger innen fristen. Økonomiske utfordringer kan altså påvirke studentene på flere måter, og de ulike konsekvensene henger sammen. For eksempel kan dårligere karakterer og det at studenter må begrense måltider, påvirke den psykiske helsen til studentene. Av alle studenter som opplever økonomiske utfordringer, er det hele 2 av 3 som opplever minst to av konsekvensene.
Tidligere analyser har vist at kvinnelige studenter sliter mer med helsen enn mannlige studenter, og det er derfor også interessant å se på konsekvensen av økonomiske vanskeligheter blant ulike studentgrupper. Er det mer vanlig å oppgi at dårlig økonomi påvirker karakterer og helsen blant enkelte studentgrupper?
Økonomiske vanskeligheter går mest utover karakterer og studieprogresjon blant eldre studenter
Vi har tidligere sett at studenter som er 30 år eller eldre i mindre grad opplever økonomiske vanskeligheter enn yngre aldersgrupper. Ser vi nærmere på hvilke konsekvenser økonomiske problemer har for studenter i ulike aldre, ser vi imidlertid interessante mønstre.
Jo eldre studentene er, jo vanligere er det å oppgi at økonomiske utfordringer går utover karakterer og studieprogresjonen. Mens 40 prosent av studentene med økonomiske vanskeligheter som er yngre enn 22 år oppgir at utfordringene gjør at karakterene er dårligere enn de kunne ha vært, er tilsvarende andel 56 prosent blant studentene som er 30 år eller eldre. Samtidig er kun 11 prosent av de yngste studentene bekymret for at de vil fullføre studiene senere enn planlagt, mot 27 prosent blant studenter 30 år eller eldre. En mulig forklaring på aldersforskjellene er at livssituasjonen til eldre studenter skiller seg fra de yngre studentene, da eldre studenter ofte studerer ved siden av å jobbe fulltid, og de har familie og barn. En annen forklaring kan være at motivasjonen for å ta utdanning er forskjellig. Yngre studenter tar høyere utdanning for å komme seg inn i arbeidslivet, mens studenter i alderen 30 år eller eldre i stor grad har en jobb fra før. I denne gruppen er det vanlig å ta utdanning for å få en formell kvalifikasjon, eller for å omskolere seg.
Ser vi nærmere på hva økonomiske vanskeligheter har å si for studentenes helse, oppgir studenter som er yngre enn 25 år i mindre grad at deres psykiske og fysiske helse preges, enn det som er tilfelle for studentene i aldersgruppene 25-29 år og 30 år eller eldre. Studenter som er 30 år eller eldre begrenser antall og type måltider i mindre grad enn yngre studenter som har økonomiske vanskeligheter. På den andre siden er det igjen de eldste studentene som i størst grad oppgir at økonomiske utfordringer gjør at de ikke kan betale fakturaene i tide.
Det å oppleve økonomiske vanskeligheter slår altså ulikt ut i ulike aldersgrupper, og går mest utover studiene og helsen blant eldre studentgrupper. Samtidig er det viktig å understreke at det er mindre vanlig å ha økonomiske utfordringer blant studenter i alderen 30 år eller eldre enn det er i yngre aldersgrupper. Aldersforskjellene kan henge sammen med at studenter i ulike aldersgrupper har forskjellige studie- og livssituasjoner. Studenter som er 30 år eller eldre, studerer ofte på deltid ved siden av å være i jobb, og en stor andel har familie og barn. En hektisk hverdag gir eldre studenter mindre mulighet til å kunne prioritere studiene enn unge heltidsstudenter har. I tillegg er det store forskjeller i levekostnader blant studenter i ulike aldre, og kostnadene til studentene i alderen 30 år eller eldre, er betydelig høyere enn levekostnadene til yngre studenter.
| Yngre enn 22 år | 22-24 år | 25-29 år | 30 år eller eldre | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Karakterene er dårligere enn de kunne vært | 40,2 | 45,7 | 51,0 | 55,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fullføring av studiene senere enn planlagt | 10,9 | 14,0 | 19,1 | 27,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studentens psykiske helse påvirkes | 58,9 | 61,0 | 67,9 | 67,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studentens fysiske helse påvirkes | 37,1 | 37,8 | 45,0 | 51,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studenten må begrense antall eller type måltider | 54,4 | 53,3 | 53,2 | 40,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studenten klarer ikke å betale alle viktige regninger i tide | 21,3 | 22,1 | 24,9 | 33,1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Studenter som oppgir at de økonomiske vanskelighetene i stor eller svært stor grad har de ulike konsekvensene. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Studenter som har jobbinntekter som hovedinntekt er mest bekymret for studieprogresjonen
Studenter som har jobbinntekter som hovedinntektskilde oppgir i størst grad at økonomiske vanskeligheter går utover karakterer og studieprogresjon. 6 av 10 av studentene med økonomiske utfordringer som har denne hovedinntektskilden, mener at de økonomiske utfordringene gjør at karakterene er dårligere enn de kunne ha vært. I tillegg oppgir hver fjerde at økonomiske vanskeligheter fører til forsinkelser i studieløpet. Til sammenligning er 4 av 10 studenter med hovedinntekt fra offentlig studiestøtte bekymret for karakterene og 1 av 10 sier at de økonomiske utfordringene går utover studieprogresjonen. Forskjellene etter hovedinntektskilde gjenspeiler aldersmønstrene vi allerede har sett, da studenter som er avhengige av studiestøtte stort sett er unge heltidsstudenter. Det å ha jobbinntekter som hovedinntekt, er mest vanlig blant eldre studenter og studenter som studerer deltid. Å oppleve økonomiske vanskeligheter kan også føre til at studenter bruker mer tid på betalt arbeid, og det å bruke mye tid på jobb, kan føre til at studenter bruker mindre tid på studiene.
Når det gjelder konsekvensene for helsesituasjonen, er andel studenter som oppgir at de økonomiske vanskelighetene påvirker den psykiske helsen, størst blant studenter som har støtte fra familie/partner som hovedinntektskilde. Her oppgir hele 7 av 10 at økonomiske utfordringer påvirker deres psykiske helse negativt, mot 6 av 10 blant studenter hvis hovedinntekt er offentlig studiestøtte. Samme mønster, hvor studenter som har støtte fra familie og partner som hovedinntekt skiller seg ut, finner vi også når vi ser på andelen som mener at den fysiske helsen påvirkes negativt.
Andelen som oppgir at økonomiske vanskeligheter gjør at de må begrense antall og type måltider, er størst blant studenter som er avhengige av offentlig studiestøtte. Her oppgir 57 prosent at økonomiske utfordringer gjør at de ikke kan ha et variert kosthold, mens tilsvarende andel er 44 prosent blant studenter med hovedinntekt fra henholdsvis betalt arbeid og støtte fra familie/partner. Studenter som er avhengige av offentlig studiestøtte, oppgir i mindre grad enn andre grupper at økonomiske utfordringer innebærer at de ikke klarer å betale alle fakturaene i tide. Andelen som ikke klarer å betale på grunn av økonomiske utfordringer er størst blant de med støtte fra familie/partner som hovedinntekt, men som nevnt tidligere, står denne gruppen kun for en svært liten del av studentmassen.
| Støtte fra familie/partner | Jobbinntekter | Offentlig studiestøtte | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Karakterene er dårligere enn de kunne vært | 43,6 | 59,1 | 39,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fullføring av studiene senere enn planlagt | 17,8 | 25,6 | 9,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studentens psykiske helse påvirkes | 70,3 | 64,0 | 59,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studentens fysiske helse påvirkes | 50,4 | 45,3 | 36,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studenten må begrense antall eller type måltider | 44,3 | 43,7 | 56,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Studenten klarer ikke å betale alle viktige regninger i tide | 29,4 | 25,5 | 19,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Studenter som oppgir at de økonomiske vanskelighetene i stor eller svært stor grad har de ulike konsekvensene. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinnelige studenter er mindre bekymret for at økonomiske utfordringer påvirker studieprogresjonen
Vi har allerede sett at andelen som opplever økonomiske vanskeligheter har økt mer blant kvinnelige studenter enn blant mannlige studenter. Resultatene fra Eurostudent-undersøkelsen viser også at det er kjønnsforskjeller i hvordan de økonomiske utfordringene påvirker studentene. Mannlige studenter oppgir i større grad at økonomiske utfordringer påvirker karakterene negativt og gjør at de fullfører senere enn planlagt. Mens 54 prosent av mannlige studenter med økonomiske utfordringer oppgir at karakterene er dårligere enn de kunne ha vært på grunn av økonomiske utfordringer, er tilsvarende andel 45 prosent blant kvinnelige studenter, en forskjell på 9 prosentpoeng.
Hvordan helsesituasjonen påvirkes av økonomiske utfordringer, er imidlertid ganske likt for kvinnelige og mannlige studenter, og dette gjelder både den psykiske og den fysiske helsen. Også evnen til å betale fakturaer innen fristen påvirkes forholdsvis likt. Det er imidlertid større forskjeller når vi ser på muligheten til å ha et variert kosthold, hvor 48 prosent av kvinnelige studenter oppgir at de økonomiske utfordringene gjør at de må begrense antall og type måltider, mens tilsvarende andel er 55 prosent blant mannlige studenter.
Oppsummering
3 av 10 studenter opplever i stor eller svært stor grad å ha økonomiske vanskeligheter, og det er en større andel som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025 enn det var i 2022. Økningen i andelen som har økonomiske vanskeligheter har skjedd på tvers av aldersgrupper, kjønn og når vi sammenligner studenter med ulike inntektskilder. Spesielt blant studenter eldre enn 22 år ser vi en økning i andelen med økonomiske vanskeligheter sammenlignet med 2022.
Økonomiske vanskeligheter kan ha ulike konsekvenser for studentene. Studentene oppgir i størst grad at økonomiske vanskeligheter påvirker psykisk helse, fører til dårligere karakterer, eller at de går på bekostning av et variert kosthold. Hvordan økonomiske utfordringer påvirker studentene, varierer imidlertid mellom grupper. For eksempel er studenter i alderen 30 år eller mer bekymret for karakterer og progresjon enn yngre studenter. Studenter i yngre aldersgrupper begrenser derimot i større grad måltidene enn eldre studenter.
At konsekvensene av økonomiske vanskeligheter kan slå ulikt ut blant ulike grupper, kan gjenspeile at studenter er i ulike livssituasjoner, da studenter i eldre aldersgrupper ofte har familie, barn og en fulltidsjobb. Konsekvensene av økonomiske utfordringer kan også henge sammen. Dersom studenter må bruke mer tid på betalt arbeid på grunn av økonomiske utfordringer, har de mindre tid til å studere, og de har mindre tid til fritidsinteresser og til å være med venner. Å måtte jobbe for å få økonomien til å gå rundt, kan dermed både ha innvirkning på karakterer og progresjon, men også fysisk og psykisk helse til studentene.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen EUROSTUDENT 9.
