Det finnes syv hovedutdanninger for å bli lærer i Norge:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og 5-10
  • Lektorutdanning for trinn 8-13
  • Praktisk-pedagogiske utdanning (PPU)
  • Lærerutdanning for praktiske og estetiske fag for trinn 1-13
  • Yrkesfaglærerutdanning
  • PPU-Yrkesfag

Beregningene viser at antallet barnehagelærere vil reduseres i årene som kommer. Tilbudet vil ikke være stort nok til å dekke etterspørselen (som er demografisk betinget og basert på antall framtidige barn i aldersgruppen 1-6 år), og mangelen på barnehagelærere vil dermed øke.

Allerede fra 2035 vil utdanningssystemet produsere færre nye barnehagelærere enn antallet som går av med pensjon. Det betyr at gapet mellom behov og tilgang på kvalifiserte barnehagelærere vil vokse jevnt fram mot 2060.

Bedre balanse i grunnskolen

For grunnskolelærere er situasjonen en annen. Her ventes tilbudet å overstige etterspørselen, noe som kan bidra til å redusere dagens lærermangel i grunnskolen.

Ifølge beregningene vil antallet grunnskolelærere øke noe – fra 55 000 årsverk i 2024 til 56 000 årsverk i 2060.Med en stabil elevgruppe i alderen 6-15 år, vil dette væretilstrekkelig for å opprettholde dagens grunnskolelærertetthet på nasjonalt nivå.

Store forskjeller mellom andre lærerutdanningsgrupper

Rapporten "LÆRERMOD 2024-2060"skiller videre mellom lærere i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, lektorer for trinn 8-13, lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i allmenne fag, yrkesfaglærere og lærere med PPU innen yrkesfag.  

For lærere i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 vil etterspørselen overstige tilbudet.

For lektorer og lærere med PPU vil det samlet sett bli et overskudd, slik at en kan redusere lærermangelen i videregående opplæring for allmenne fag.

For yrkesfaglærere og lærere med praktisk pedagogisk utdanning innen yrkesfag vil situasjonen være motsatt: her viser beregningene et samlet underskudd frem mot 2060.