261830
/transport-og-reiseliv/statistikker/samf_kostra/aar
261830
Samferdselsutgiftene har passert 30 milliarder kroner
statistikk
2016-06-28T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Offentlig sektor;Transport og reiseliv
no
samf_kostra, Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, kollektivtransport, kollektivreiser, fylkesveier, kommuneveier, driftsutgifterLandtransport, Sjøtransport, KOSTRA, Offentlig sektor, Transport og reiseliv
true
KOSTRA gir informasjon om kommuner og fylkeskommuner til bruk for befolkning, stat og kommune. Det var kraftig vekst i fylkeskommunenes utgifter til fylkesvei i 2015.

Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

9,6 %

Økning i brutto driftsutgifter til fylkesveier fra 2014 til 2015

Kostra Samferdsel. Konsern. Landet. 1 000 kroner
2012201320142015Endring i prosent
2014 - 2015
Fylkesveier
Brutto driftsutgifter6 316 1616 833 4147 573 5468 304 2749,6
Brutto innvesteringsutgifter7 874 8888 136 5568 492 0978 089 379-4,7
Kommunale veier og gater
Brutto driftsutgifter5 012 0245 500 7795 085 7455 231 5992,9
Brutto innvesteringsutgifter3 379 7973 861 6123 957 6994 413 14711,5

Om statistikken

KOSTRA Samferdsel gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner knyttet til blant annet drift og vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier, og drift av buss, trikk, t-bane, fylkesveiferger, båtruter og transport for funksjonshemmede.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Antall påstigninger = antall passasjerer = antall reiser

Passasjerkilometer: Antall påstigninger (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde

Setekilometer (bilruter): Tallet på sitteplasser multiplisert med vognkilometer

Setekilometer (båtruter): Tallet på passasjerplasser multiplisert med utseilt distanse

Rutekilometer (bilruter): Utkjørt distanse i rute (ikke medregnet posisjonskjøring)

Utseilt distanse (fylkesveiferger og båtruter): Utseilte kilometer i rute

pbe-km (fylkesveiferger): Transporterte kjøretøy (målt som personbilenheter) multiplisert med transportlengde

Tilbudt pbe-km/kapasitet (fylkesveiferger): Antall pbe-plasser multiplisert med utseilt distanse.

Standard klassifikasjoner

De 431 kommunene (populasjonen for 2006) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2006): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på kommune- og fylkesnivå og etter grupper av sammenlignbare kommunber (se kapittel 4,2)

Hyppighet og aktualitet

Ureviderte tall publiseres 15. mars hvert år.

Opprettede tall publiseres 15. juni hvert år.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data blir lagret i SSB

Bakgrunn

Formål og historie

Det ble etablert en egen arbeidsgruppe våren 1999 med representanter fra kommunale, fylkeskommunale og statlige etater som bl.a. skulle vurdere hvilke data som skulle hentes inn fra kommuner og fylkeskommuner for området samferdsel. Arbeidsgruppa summerte sine forslag for 2000 i en egen rapport sommeren 1999 (det har senere kommet en rapport årlig). Gruppa foreslo blant annet, og fikk medhold i, at de respektive kollektive transportmidlene skulle tildeles egne funksjoner. Kommunene og fylkeskommunene måtte derfor følge artskontoplanen/føre detaljert regnskap for hver transportform. Arbeidsgruppa så en slik inndeling som en forutsetning for å kunne gi nyttige og interessante nøkkeltall. Dette krever at det er mulig å relatere kostnader til ditto tjenestetall. Det ble dessuten foreslått et eget skjema for innhenting av tjenestedata fra både kommunene og fylkeskommune. Skjemaene er senere endret, men har nå stort sett funnet sin endelige form.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken bygger på data fra elle kommuner og fylkeskommuner.

Datakilder og utvalg

Fylkes- og kommuneregnskapet, egne KOSTRA-Samferdselsskjemaer samt register i SSB (befolkning) og Vegdirektoratet danner grunnlaget for statistikken.

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner. KOSTRA- Samferdsel omfatter derimot ikke bydelene i Oslo og Bergen. Det er for dette området heller ikke samlet inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapporterting er 15. januar (individrapportering og barnehagerapportering) og 15. februar (all annen rapportering).

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

For en del kommuner og fylkeskommuner er det publisert tall tilbake til regnskapsåret 1999. Full dekning ble det først i 2001-statistikken. Mens regnskapsdata har vært uendret, har det vært små endringer i skjema 24 (kommune KOSTRA Samferdsel) og skjema 50 (fylkes KOSTRA Samferdsel). De fleste variabler/nøkkeltall kan derfor sammenlignes over tid. To forhold skal imidlertid påtales:

1. Særbedrifter innen samferdsel

Fra og med regnskapsåret 2006 (kommune) og 2009 (fylke) publiseres det også såkalte konserntall for hhv. kommune- og fylkes-KOSTRA Samferdsel. Formålet er å ivareta kommunenes fylkeskommunenes reelle kostnader på en bedre måte ved at også særbedriftenes virksomhet fanges opp. Dette kan være interkommunale selskaper, interkommunale samarbeider og kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke inngår i kommunenes og fylkeskommunenes ordinære regnskap, men som utfører oppgaver fylkeskommunen ellers ville ha utført. Inntil videre publiseres statistikken både med og uten særbedriftene.

 

2. Forvaltningsreformen

Staten hadde tidligere forvaltningsansvaret for et riksveinett som omfattet øvrige riksveier og stamveier. Per 1. januar 2010 fikk fylkeskommunene overført ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveier. Disse veiene fikk betegnelsen fylkesvei fra samme dato. Fylkeskommunene fikk samtidig et ansvar for øvrige riksveifergesamband. Fylkeskommunene ble kompensert for det utvidete forvaltningsansvaret og ditto utgifter gjennom økte rammeoverføringer. Forvaltningsreformen innebærer et brudd i statistikken mellom 2009 og 2010.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Ved publiseringen 15. juni er tallene kontrollert av både kommunene selv og av SSB.

Lite aktuelt. Svarprosenten på regnskap og skjema er tilnærmet 100

Ikke utvalg. Full telling av hele populasjonen

Nei

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB