Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner

Navn: KOSTRA Samferdsel

Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for Energi, Miljø og Transportstatistikk

Statistikken presenteres på kommune- og fylkesnivå og etter grupper av sammenlignbare kommuner.

Foreløpig tall publiseres 15. mars hvert år.

Endelig tall publiseres 15. juni hvert år.

Ikke relevant.

Data blir lagret i SSB.

Det ble etablert en egen arbeidsgruppe våren 1999 med representanter fra kommunale, fylkeskommunale og statlige etater som bl.a. skulle vurdere hvilke data som skulle hentes inn fra kommuner og fylkeskommuner for området samferdsel. Arbeidsgruppa summerte sine forslag for 2000 i en egen rapport sommeren 1999 (det har senere kommet en rapport årlig). Gruppa foreslo blant annet, og fikk medhold i, at de respektive kollektive transportmidlene skulle tildeles egne funksjoner. Kommunene og fylkeskommunene måtte derfor følge artskontoplanen/føre detaljert regnskap for hver transportform. Arbeidsgruppa så en slik inndeling som en forutsetning for å kunne gi nyttige og interessante nøkkeltall. Dette krever at det er mulig å relatere kostnader til ditto tjenestetall. Det ble dessuten foreslått et eget skjema for innhenting av tjenestedata fra både kommunene og fylkeskommune. Skjemaene er senere endret, men har nå stort sett funnet sin endelige form.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på www.ssb.no.

https://www.ssb.no/kolltrans

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32

Ikke relevant.

Statistikken bygger på data fra alle kommuner og fylkeskommuner.

Fylkes- og kommuneregnskapet, egne KOSTRA-Samferdselsskjemaer samt register i SSB (befolkning), Statens vegvesen (Nasjonal vegdatabank) og Elbilforening (Ladestasjonsdatabasen) danner grunnlaget for statistikken.

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner. KOSTRA- Samferdsel omfatter derimot ikke bydelene i Oslo og Bergen. Det er for dette området heller ikke samlet inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. januar (individrapportering og barnehagerapportering) og 15. februar (all annen rapportering).

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filutrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene.

Registerdata fra Statens vegvesen og Elbilforeningen leveres til SSB som eksterne dataleveranser. Dataleverandørene står selv for uttrekk fra henholdsvis Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Ladestasjonsdatabasen (NOBIL), og oversender datagrunnlaget til SSB for videre bearbeiding, kontroll og bruk i statistikkproduksjonen.

Data fra NVDB omfatter ulike opplysninger om det offentlige veinettet, herunder veilengder, veityper, veieier, veistatus, veiobjekter og andre relevante egenskaper ved veinettet. Disse dataene benyttes blant annet som grunnlag for å beskrive omfanget og sammensetningen av vei- og transportinfrastruktur, samt for å beregne og kontrollere indikatorer der informasjon om veinettet inngår.

Data fra NOBIL omfatter opplysninger om offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbiler, blant annet ladestasjoner, ladepunkter, geografisk plassering og tekniske egenskaper ved ladepunktene. Dataene benyttes som grunnlag for å beskrive tilgjengeligheten til ladeinfrastruktur og utviklingen i dette tilbudet over tid.

SSB gjennomfører kontroller av de eksterne dataleveransene før dataene tas i bruk i statistikkproduksjonen. Kontrollene omfatter blant annet vurderinger av format, fullstendighet, konsistens og endringer fra tidligere leveranser. Registereierne har likevel selv ansvar for kvaliteten på dataene som leveres, herunder innhold, definisjoner og eventuelle endringer i datagrunnlaget

Ikke relevant.

Ikke relevant.

For en del kommuner og fylkeskommuner er det publisert tall tilbake til regnskapsåret 1999. Full dekning ble det først i 2001-statistikken. Mens regnskapsdata har vært uendret, har det vært små endringer i skjema 24 (kommune KOSTRA Samferdsel) og skjema 50 (fylkes KOSTRA Samferdsel). De fleste variabler/nøkkeltall kan derfor sammenlignes over tid.

Fra og med regnskapsåret 2006 (kommune) og 2009 (fylke) publiseres det også såkalte konserntall for hhv. kommune- og fylkes-KOSTRA Samferdsel. Formålet er å ivareta kommunenes fylkeskommunenes reelle kostnader på en bedre måte ved at også særbedriftenes virksomhet fanges opp. Dette kan være interkommunale selskaper, interkommunale samarbeider og kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke inngår i kommunenes og fylkeskommunenes ordinære regnskap, men som utfører oppgaver fylkeskommunen ellers ville ha utført. Inntil videre publiseres statistikken både med og uten særbedriftene.

Staten hadde tidligere forvaltningsansvaret for et riksveinett som omfattet øvrige riksveier og stamveier. Per 1. januar 2010 fikk fylkeskommunene overført ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveier. Disse veiene fikk betegnelsen fylkesvei fra samme dato. Fylkeskommunene fikk samtidig et ansvar for øvrige riksveifergesamband. Fylkeskommunene ble kompensert for det utvidete forvaltningsansvaret og ditto utgifter gjennom økte rammeoverføringer. Forvaltningsreformen innebærer et brudd i statistikken mellom 2009 og 2010.

Veireferansesystemet i Nasjonal vegdatabank (NVDB) ble endret fra 7. november 2019 på grunn av regionreformen. Det nye systemet er bygd opp på en ny måte, og kalles for Vegsystemreferanse. Endringen har medført store endringer for oppslags- og rapporteringsnøklene i NVDB som gjør at tallene for veiinfrastruktur i KOSTRA som bruker NVDB som kilde ikke er direkte sammenlignbare før og etter 2020.

SSB har gjort en større revisjon av kommunegrupperingen som brukes i KOSTRA. Det er fortsatt folketall, bundne kostnader og frie inntekter som brukes som kriterier, men inndelingen er noe endret, og nummereringen er ny. Dette er beskrevet i https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/gruppering-av-kommuner-etter-folkemengde-og-okonomiske-rammebetingelser-2020.

Flere av variablene i statistikken for 2025 er påvirket av endringer og oppdateringer i datagrunnlaget fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Dette medfører at tall for bruer på fylkesveg, fylkesveg med fire felt, fylkesveg med forsterket midtoppmerking og to- og trefelts veg med midtrekkverk eller midtdeler ikke er direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Endringene i 2025 reflekterer i stor grad forbedringer og korrigeringer i datagrunnlaget, og ikke nødvendigvis faktiske endringer i infrastrukturen.

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Ved publiseringen 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene selv og av SSB. Datagrunnlaget bygger på en fulltelling av hele populasjonen, og svarprosenten for både regnskap og skjema er tilnærmet 100 prosent.

Brudd i tidsserier som bygger på eksterne dataleveranser, kan forekomme dersom det gjøres endringer i datagrunnlaget, uttrekksmetoder, definisjoner, klassifiseringer eller registerstruktur hos dataleverandør. Slike endringer kan påvirke sammenlignbarheten over tid, selv om de ikke nødvendigvis gjenspeiler faktiske endringer i det fenomenet statistikken beskriver.

Ikke relevant.