Bruken av Kunstig intelligens (KI) refererer til systemer som bruker teknologier for å innsamle og/eller bruke data til å predikere, anbefale eller bestemme, med ulike nivåer av autonomi, beste tiltak for å oppnå spesifikke mål, som tekstanalyse, datamaskinvisjon, talegjenkjenning, generering av naturlig språk, maskinlæring og dyplæring. KI-systemer kan være rent programvarebasert (f.eks. chatbots, ansikts- eller talegjenkjenning, oversettelsesprogramvare) eller innebygd i enheter (f.eks. autonome roboter og droner, osv.). i næringslivet har økt enda raskere det siste året enn tidligere, viser nye tall fra undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet. I 2026 oppgir nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte at de benytter én eller flere typer KI-teknologi mot tre av ti i 2025.
– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Særlig to bransjer dominerer
Figur 1 viser at veksttakten særlig har økt i næringene Denne gruppen inkluderer følgende næringer (SN2025): Eiendomsvirksomhet (68), Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting unntatt veterinærtjenester (69-74), Forretningsmessig tjenesteyting (77-82), Reparasjon og vedlikehold av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr (95.1)., Industri, kraft, vann og avløp samt Bygg og anlegg. Disse næringene har økt sin andel av KI-brukere med 22 prosentpoeng fra i fjor. 9 av 10 i Informasjon og kommunikasjon næringen og 7 av 10 i Annen tjenesteyting sier at de bruker KI-teknologi i 2026.
– Det er interessant at Transport og lagring er den mest konservative næringen når det gjelder bruk av kunstig intelligens. Bare 3 av 10 i denne næringen sier at de har tatt i bruk KI-teknologien i 2026, sier Fjærli.
Avstanden mellom store og små foretak øker
Figur 2 viser at cirka 4 av 10 små foretak (med 10-19 ansatte) har tatt i bruk KI-teknologi. Dette er en økning fra 3 av 10 i 2025. Samtidig har store foretak (med 100 eller flere ansatte) økt sin andel av KI-brukere fra 6 av 10 til 8 av 10 i samme periode, slik at avstanden mellom store og små foretak har blitt enda større.
– Vi ser at forspranget til de største foretakene økte ytterligere i år. Dette kan indikere at store foretak har mer ressurser og bedre kompetanse for å ta i bruk ny teknologi, påpeker Fjærli.
Videre viser figur 2 at de fleste foretak i næringen Informasjon og kommunikasjon bruker KI-teknologi, uavhengig av størrelse. Også små foretak i Annen tjenesteyting ligger tett opptil større foretak når det gjelder bruk av KI, mens forskjellene er størst i næringene Transport og lagring samt Bygg og anlegg.
Formålet med bruk av KI er i endring
Når det gjelder hva foretakene bruker KI til, var regnskapsføring og økonomistyring det viktigste bruksområdet i 2023. Bildet har endret seg mye siden den gang. I 2026 er organisering av administrasjonsprosesser og virksomhetsstyring, samt markedsføring eller salg også blitt noen av de vanligste bruksområdene for KI (se figur 3).
Generativ KI driver veksten i KI-bruk
Den viktigste drivkraften bak veksten i KI-bruk er Generativ kunstig intelligens (KI) refererer til en type KI teknologi som har evnen til å lage nytt innhold på egen hånd (som tekst, datakode, bilder eller videoer). Eksempler på generativ KI er ChatGPT, Bing Chat, Bard, LLaMA, Midjourney, DALL-E., som har blitt langt mer tilgjengelig gjennom verktøy som ChatGPT, Bing Chat, Microsoft Copilot, etc. KI-teknologier som tekstanalyse, fulgt av generering av bilder, video eller lyd/audio, som alle tilhører typen generativ KI-teknologi, har skutt fart siste årene og er de største kategoriene i alle næringsgruppene (se statistikktabeller 13265 og 14942). Disse har også økt mest i bruken fra i fjor.
