For å følge opp funnene i SSBs rapport «Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?» fra 2022, har SSB i årets undersøkelse «Bruk av IKT i husholdningene» spurt om ulike årsaker til å ikke bruke offentlige nettjenester og elektronisk identifikasjon (Eksempler på e-ID: MinID, BankID, BankID-app, BankID på mobil, Buypass ID eller Commfides.).
– Så mange som 5,3 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år sier at de har hatt behov, men allikevel ikke bedt om å få offisielle dokumenter, ytelser og krav via myndigheters nettside eller app de siste 12 måneder. Blåst opp med vekter i utvalgsundersøkelsen kan dette gjelde ca. 214 tusen personer, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB.
Andelen av befolkningen som ikke bruker e-ID er mye lavere og lik 1,6 prosent i 2023 (gjelder ca. 68,5 tusen personer ved oppblåsing med vekter i utvalgsundersøkelsen).
– Allikevel, gitt at e-ID er en av de mest brukte digitale tjenester og noen har ikke brukt den i løpet av et år, er denne andelen overraskende stor, fortsetter Fjærli.
I undersøkelsen spør SSB også om hvorfor respondenter eventuelt ikke bruker offentlige nettjenester og e-ID.
Kunnskapsmangel og bekymringer for personvern og sikkerhet topper listen av årsaker for å ikke bruke offentlige nettjenester
Figur 1 viser hvilke årsaker oppgis av dem som har hatt behov, men har allikevel ikke brukt offentlige nettjenester de siste 12 måneder.
– 1 av 6 sier at nettsiden var for vanskelig å bruke eller at de visste ikke hvordan den fungerer, mens 1 av 7 sier at de er bekymret for personvern og sikkerhet for sine personlige data, eller at de er ikke villig til å betale på nett noe som kan også knyttes til bekymring om sikkerhet, sier Fjærli.
Videre, viser figuren at 1 av 8 trenger hjelp fra andre for å bruke offentlige nettjenester, mens 1 av 10 sier at de mangler elektronisk signatur, e-ID eller andre verktøy for å bruke nettjenestene.
De aller fleste bruker elektronisk identifikasjon
I undersøkelsen spørres det også om personen har brukt e-ID de siste 12 måneder. Så mange som 97,5 prosent har svart positivt på dette spørsmålet, noe som viser at bruken av denne tjenesten er svært utbredt i befolkningen. Bare 1,6 % har svart negativt.
– Av dem som ikke har brukt e-ID oppgir 4 av 10 sier at de ikke visste om elektronisk identifikasjon. Dette er ikke overraskende. De få som dette gjelder tilhører sannsynligvis et lite mindretall av befolkningen med minimal digital kompetanse. Samtidig sier 4 av 10 at de har e-ID, men har noen utfordringer med å bruke den, sier Fjærli.
– Nesten 5 av 10 av dem som har e-ID men som ikke bruker den sier at de ikke føler seg trygge på å bruke den, mens 2 av 10 har opplevd problemer med å bruke e-ID fra smarttelefon eller nettbrett og 2 av 10 har opplevd tekniske problemer, fortsetter Fjærli.
Stor variasjon i tiltakene for brukere med svak digital kompetanse på tvers av kommuner
Årets tall fra undersøkelsen «IKT og digitalisering i offentlig sektor» viser at offentlig sektor tilbyr flere tiltak for brukere med svak digital kompetanse og at kommunene ligger foran fylkeskommuner og statlige virksomheter i å tilby slike tiltak. Hele ni av ti kommuner tilbyr fysisk veiledning, sju av ti oppgir at de har spørre- og søknadsskjemaer på papir og seks av ti kommuner gir opplæring for å styrke digitale ferdigheter.
– Tilbudet varierer mye mellom de minste og største kommunene målt i antall innbyggere. Mens de minste kommunene (med færre enn 2 tusen innbyggere) tilbyr spørre- og søknadsskjemaer på papir i mye høyere grad enn de større kommunene, tilbyr de største kommunene opplæring i digitale ferdigheter og fysisk veiledning hjemme hos bruker i mye større grad enn de minste kommunene, sier statistikkansvarlig Ekaterina Denisova.
– Og samme gjelder om vi ser på de minst og mest sentrale kommuner. Det er sentrale kommunene som er mest tilbøyelige til å gi opplæring i digitale ferdigheter og fysisk veiledning hjemme hos bruker og i mindre grad bruker spørre- og søknadsskjemaer på papir, fortsetter Denisova.
