Rekordmange avla doktorgrad i 2025

Etter en betydelig vekst i avlagte doktorgrader i 2024, forblir antallet på samme høye nivå også i 2025. Den store veksten i 2024 kunne hovedsakelig tilskrives flere avhandlinger innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. I 2025 er det mindre endringer innenfor hvert fagområde, men antallet nye avhandlinger innenfor samfunnsvitenskap fortsetter å øke noe. Det samme gjelder matematikk og naturvitenskap. Antallet går noe ned innenfor humaniora og kunstfag, teknologi og medisin og helsefag.

– Selv om antall nye doktorgradsavtaler ved lærestedene har gått ned de siste par årene, ser vi ingen tegn til nedgang i avlagte grader i samme periode. De som fullfører graden bruker i gjennomsnitt vel 5 år fra oppstart til disputas, så en eventuell nedgang i antall avlagte grader vil først komme om tre til fire år, sier Kaja Wendt ved Statistisk sentralbyrå. Se tidsserie over antall nye doktorgradsavtaler på Database for statistikk om høyere utdanning sine nettsider (hkdir.no).

Fortsatt skjev kjønnsfordeling innenfor flere fagområder

Omtrent like mange menn og kvinner avlegger en doktorgrad i Norge, 53 prosent kvinner i 2025. Kjønnsfordelingen er ulik mellom fagområdene, se figur 2.

Kvinnene dominerer blant de nye doktorene innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. Her har kvinnene stått for mer enn 60 prosent av avhandlingene flere år på rad. Innenfor humaniora og kunstfag og matematikk og naturvitenskap er kjønnsfordelingen noe jevnere, henholdsvis 54 og 45 prosent kvinner i 2025. Matematikk og naturvitenskap har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde, men de siste tre årene har kvinneandelen ligget på et noe høyere nivå enn tidligere. Kvinnene er i mindretall blant de som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi, 33 prosent i 2025.

4 av 10 er utenlandske statsborgere

Andelen utenlandske statsborgere blant de som avlegger en doktorgrad i Norge har økt over tid, se figur 3. På starten av 2000-tallet utgjorde denne gruppen i underkant av 20 prosent av de som avla en doktorgrad. Siden den gang har andelen utenlandske doktorander økt, og vært stabil rundt 40 prosent de siste ti årene.

Utenlandske statsborgere er i flertall blant de som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi (66 prosent) og matematikk og naturvitenskap (56 prosent, inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin).

Blant de utenlandske statsborgerne som avlegger en doktorgrad i Norge, er det flest personer fra Europa og Asia. Tyskland er det største enkeltlandet, etterfulgt av Kina, Iran og India.