Statistikken om mangfold i forskning viser i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i norsk akademia, sammenlignet med forskere uten innvandrerbakgrunn. Akademia er her definert som universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter i denne sammenheng innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Se SSBs definisjon av innvandrere.
Universitets- og høgskolesektoren opplever kutt i finansieringen som nå viser seg i personaltallene. I 2024 fant det sted en historisk nedgang i forskerpersonalet i norsk akademia. Se SSBs tidligere omtale av nedgangen. Fra statistikken om mangfold i forskning fremgår det at denne nedgangen finner sted blant forskere uten innvandrerbakgrunn. Antall innvandrere i forskerpersonalet var uendret rundt 13 900 personer både i 2023 til 2024. Antall forskere blant etterkommere etter innvandrere utgjør i 2024 om lag 300 personer, etter en liten vekst på 20 personer fra året før.
– Det er viktig å følge med på hvordan kuttene i universitets- og høgskolesektoren berører ulike personalgrupper. Siden 2021 har andelen innvandrere i sektoren økt med ett prosentpoeng årlig, også i 2024, sier seniorrådgiver Frøydis Steine hos SSB.
For akademia samlet hadde 36 prosent av forskerpersonalet innvandrerbakgrunn i 2024. Universitetene og høgskolene hadde den høyeste andelen forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn, 39 prosent, fulgt av instituttsektoren med 35 prosent og helseforetakene med 24 prosent.
Andelen med innvandrerbakgrunn blant forskerpersonalet har økt fra 19 prosent i 2007 til 36 prosent i 2024, se utviklingen i figur 1. Dette inkluderer norskfødte forskere med innvandrerforeldre som i samme periode økte fra 0,4 til 0,8 prosent av forskerpopulasjonen. Veksten i norskfødte forskere med innvandrerforeldre skjer hovedsakelig ved helseforetakene.
Flest forskere med innvandrerbakgrunn fra Tyskland
Forskerpersonalet i norsk akademia har bakgrunn fra om lag 160 land i alle verdensdeler. Forskere fra Tyskland utgjorde den største gruppen med 4 prosent av forskerpopulasjonen i Norge i 2024. Deretter følger Sverige med litt over 2 prosent. Landene med størst prosentvis vekst i antall forskere i perioden 2021 til 2024 var Tyrkia, India, Italia, Canada og Brasil.
Andelen med innvandrerbakgrunn er spesielt høy for rekrutteringsstillingene og varierer mellom fagområdene. Flertallet av innvandrerne blant forskerpersonalet er tilsatt ved fagmiljøer innenfor naturvitenskap og teknologi (basert på arbeidsstedets fagklassifisering), men det er tydelige kjønnsforskjeller. Godt over halvparten av mennene med innvandrerbakgrunn er tilknyttet naturvitenskapelige eller teknologiske miljøer. Kvinner med innvandrerbakgrunn fordeler seg jevnere på fagområdene.
Tabellene om mangfold i forskning viser i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i norsk akademia, sammenlignet med forskere uten innvandrerbakgrunn. Populasjonen, som omfatter forskere/faglig personale i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetak, er hentet fra SSBs Forskerpersonalregister og koblet sammen med opplysninger fra SSBs befolkningsstatistikk og arbeidsmarkedsstatistikk. To av tabellene i statistikkbanken dekker hele FoU-personalet, inkludert teknisk/administrativt personale med høyere utdanning. Tidligere årganger (2007, 2010, 2014 og 2018) ble utarbeidet i samarbeid mellom SSB og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og publisert hos NIFU. Fra og med 2021-årgangen blir Mangfold i forskning utarbeidet og publisert årlig hos SSB. Vi har inkludert tidsserier der det er mulig. Ellers har vi valgt å gruppere stillinger og fagområder for å gjøre det mulig å krysse flere variabler og for å synliggjøre norskfødte med innvandrerforeldre.
