Norge har blitt et rikt land. Lær om hvordan økonomiske indikatorer som bruttonasjonalproduktet (BNP), prisindekser for eksport og import, skattetrykk og forbruk per husholdning har endret seg over tid.
Studer tabell 5 og figurene 3–5, og svar på disse spørsmålene.
Hvordan har BNP per innbygger utviklet seg?
Hva vil du si om bytteforholdet overfor utlandet og betydningen av råolje og naturgass for Norges inntekter?
Skattetrykket har endret seg mye fra 1900 til nå. Studer tallene. Hva tror du at de forteller om størrelsen på den private og offentlige delen av norsk økonomi og hvordan vi organiserer samfunnet?
Hvordan har husholdningens forbruk utviklet seg?
Figur 3. BNP og andre hovedstørrelser (kr per innbygger), etter år
BNP per innbygger viser verdiskapingen per innbygger over tid. Når vi viser den i faste priser, kan vi sammenligne tallene over tid uten at vi får med den generelle prisveksten, men se hvor store verdier vi skaper gjennom produksjonen i Norge. Disse BNP-tallene viser at verdien vi skaper per innbygger, har økt mye fra 1970, og særlig sterkt fram til 2005. Vi har slik fått mer å bruke per innbygger i Norge siden 1970.
Mye av oppgangen i verdiskapingen skyldes ikke minst råolje og naturgass og gode priser på disse eksportvarene. Men også verdiskapingen på fastlandet (altså utenom olje og gass) har økt mye, og norsk økonomi er en av de mest produktive i verden. Mange er i arbeid, og mange har godt betalte jobber. Vi kan videre si at vi har vært heldige i bytteforholdet med utlandet, fordi prisene på eksport sammenlignet med import har vært gunstige og gitt Norge gode inntekter. Dette ser vi i figuren over den relative prisindeksen for eksportpriser sammenlignet med importpriser, også dette i faste priser. Mye av overskuddet har gått til Oljefondet, men dette har etter hvert blitt stort, og en andel av avkastningen fra Oljefondet blir brukt til å gi oss tjenester innen for eksempel utdanning og helse.
Tallene for skattetrykket gir summen av alle skatter og avgifter sammenlignet med verdiskapingen (BNP). De viser at måten vi styrer Norge på, endret seg mye gjennom 1900-tallet. Tidlig var offentlige utgifter og inntekter inkludert skatt en liten del av norsk økonomi, og Norge hadde da et lite tilbud av offentlige tjenester sammenlignet med senere. Skattetrykket økte en del etter verdenskrigene, særlig etter andre verdenskrig, og videre ikke minst da Folketrygden kom i 1967. Vi kan si at vi nå organiserer samfunnet vårt på en helt annen måte enn for drøyt 100 år siden, og at offentlige inntekter og utgifter har blitt en mye større del av norsk økonomi. Vi har gått fra å være et samfunn der privatøkonomien var svært sentral, til at det offentlige tilbyr mange tjenester som vi betaler for gjennom skatten. I tillegg sørger det offentlige for en stor overføring fra oss selv til oss selv. Før vi blir voksne får vi mye igjen fra det offentlige, for eksempel ved at skolen er gratis, og når vi blir gamle får vi pensjon og gratis omsorg. I mellomtiden, som yrkesaktive, har vi betalt skatt til fellesskapet. I gjennomsnitt får de aller fleste i Norge mer igjen fra det offentlige enn de betaler inn gjennom sitt livsløp. Selv om økningen var kraftig gjennom 1900-tallet, har det det offentliges andel av norsk økonomi ligget stabilt siden tidlig 1990-tall. Skattetrykket har falt noe tilbake de siste 25 årene, fordi vi har kunnet bruke oljepenger både til å finansiere økte offentlige utgifter, og til å redusere skatter og avgifter noe.
Tallene for forbruk per husholdningenes viser at vi i Norge også stadig har økt det private forbruket fra 1970 og fram til nå.
Lær statistikk ved å analysere tall for populære jente- og guttenavn fra 1880 til 2025. Hvor mange fikk i gjennomsnitt et populært navn, og når var navnet mest populært?
Lær om befolkningsutviklingen i Norge. Hvordan har folkemengden endret seg ved årlige variasjoner i antall fødte og døde, inn- og utvandrere? Tallene forteller en del av Norges historie.
Norge har blitt et rikt land. Lær om hvordan økonomiske indikatorer som bruttonasjonalproduktet (BNP), prisindekser for eksport og import, skattetrykk og forbruk per husholdning har endret seg over tid.
