Til tross for at de høytpresterende elevene på 5.trinn fortsetter å prestere, er sannsynligheten for å fullføre videregående litt lavere dersom eleven har lavt utdannede foreldre eller er gutt. Disse elevene avslutter dessuten grunnskolen med litt dårligere karakterer sammenlignet med elever med høyt utdannede foreldre og jenter. Betydningen av kjønn og foreldrenes utdanningsnivå er imidlertid mindre for de høytpresterende relativt til hele elevkullet.
Skolen har en plikt til å tilpasse undervisningen slik at elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever med høyt læringspotensial får tilpasset opplæring (NOU 2016:14 – PDF). Denne artikkelen har fokus på førstnevnte gruppe; elever som presterer høyt faglig. Artikkelen er avgrenset til å sammenligne 5.klassinger som oppnår det høyeste mestringsnivået på alle de tre nasjonale prøvene, regning, lesing og engelsk med alle 5. klassinger. Hva kjennetegner disse elevene og hvordan skiller de seg fra gjennomsnittseleven? Fortsetter de å prestere høyt og hva kjennetegner de som “faller fra” seinere i utdanningsløpet?
Populasjonen i denne artikkelen består av alle elever som gikk i 5.trinn i 2007, 2008 og 2009 (178 515 elever totalt). Gruppen vi setter spesielt søkelys på er elevene som presterte på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver 5.trinn i både regning, lesing og engelsk (15 057) elever. Dette tilsvarer 8 prosent av alle 5.klassingene, og vil heretter omtales «høytpresterende elever»
Hvem er den typiske høytpresterende eleven?
Statistikken over nasjonale prøver på 5. trinn har i alle år vist at det er en større andel gutter på det høyeste På 5.trinn er det 3 ulike mestringsnivåer på de nasjonale prøvene, der 1 er lavest og 3 er høyest. I 8. og 9. trinn er det 5 ulike mestringsnivå. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. i både engelsk og regning, mens jentene scorer høyest i lesing. Det er derfor ikke overraskende at guttene er noe overrepresentert blant de høytpresterende elevene, med 55,2 prosent. Figur 1 viser også en overrepresentasjon av elever med høyt utdannede foreldre. Omtrent halvparten av alle 5. klassingene har foreldre med høyere utdanning, mens 3 av 4 av de høytpresterende har foreldre med høyere utdanning.
Det er også en overrepresentasjon av barn fra de mest sentrale kommunene blant de høytpresterende elevene. Statistikken over nasjonale prøver viser nettopp at elever i sentrale kommuner skårer bedre på prøvene. Rundt 14 prosent av alle elevene på 5. trinn gikk på skoler i den mest sentrale kommunekategorien, mens blant de høytpresterende elevene er den tilsvarende andelen 25 prosent. Dette har blant annet sammenheng med at det bor flere med høyere utdanning i de mest sentrale kommunene, og vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for hvordan barna gjør det på skolen.
Det er også ofte en sammenheng mellom sentralitet og skolestørrelse, der barn i sentrale kommuner går på større skoler. Vi finner at det er en overrepresentasjon av barn fra store skoler blant de høytpresterende elevene. Rundt halvparten av alle 5. klassinger går på barneskoler med 300 elever eller mer, mens 57,5 prosent av de høytpresterende elevene gjør det samme.
Den typiske høyt presterende eleven på 5.trinn er altså gutt med høyt utdannede foreldre som går på skole i en sentral kommune.
De høytpresterende får gode resultater videre i grunnskolen
De fleste som presterte på høyeste mestringsnivå på 5.trinn oppnår gode resultater seinere i utdanningsløpet. Rundt 88 prosent av de høyt presterende elevene fikk mestringsnivå 4 eller 5 på de nasjonale prøvene på 8.trinn (5 er høyeste nivå). Til sammenligning var det rundt 33 prosent av alle elevene som fikk mestringsnivå 4 eller 5.
Fordelingen av Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er snittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterene fra 10.trinn multiplisert med 10, og er grunnlaget for opptak til videregående opplæring. blant de som presterte på høyeste nivå på 5.trinn skiller seg i stor grad fra fordelingen av grunnskolepoeng for hele elevpopulasjonen. Rundt 40 prosent av alle elevene hadde under 40 grunnskolepoeng, mens blant de høytpresterende var det bare 6 prosent som gikk ut av grunnskolen med mindre enn 40 grunnskolepoeng. Kun 1 prosent av de høytpresterende elevene og 2,5 prosent av alle elevene mangler grunnskolepoeng. Figur 2 viser hvordan grunnskolepoengene fordeler seg for hele elevpopulasjonen og for de høytpresterende. Figuren viser en normalfordelt kurve for alle elevene, mens for de høytpresterende er det mye vanligere med mange grunnskolepoeng - der over halvparten har 50 grunnskolepoeng eller mer.
Guttene får litt dårligere karakterer enn jentene
Det er en bred politisk enighet om at skolen skal motvirke forskjeller som skyldes elevenes kjønn og bakgrunn (NOU 2019:3 – PDF). Samtidig viser både utredningen og statistikken over karakterer ved avsluttet grunnskole at det er relativt store kjønnsforskjeller i avgangskarakterene til elevene. Det er derfor interessant å undersøke om denne kjønnsforskjellen også er framtredende blant elvene som presterer høyt allerede på 5.trinn.
Kjønnsforskjellene i resultatene på nasjonale prøver 8.trinn blant de høyt presterende elevene er minimal. Guttene skårer fortsatt noe høyere i regning, jentene litt høyere på leseprøva mens de gjør det omtrent like bra i engelsk. Dette likner på resultatene for nasjonale prøver 5. trinn.
Kjønnsforskjellene blir imidlertid tydeligere når elevene går ut av ungdomsskolen, målt ved oppnådde grunnskolepoeng. I gjennomsnitt gikk guttene blant de høytpresterende elevene ut med 47,3 grunnskolepoeng, mens jentene i denne gruppa fikk 50,8 grunnskolepoeng. Om lag 69 prosent av alle jentene hadde 50 grunnskolepoeng eller mer, mens bare 42 prosent av guttene hadde det samme. Guttene blant de høytpresterende elevene gjorde det fremdeles betydelig bedre sammenlignet med guttene fra hele elevkullet.
Figur 3 viser at de høytpresterende guttene utgjør en betydelig større andel enn jentene i de lavere poengkategoriene, også sammenliknet med hele elevpopulasjonen. På tross av at de høytpresterende guttene generelt får gode karakterer, kan dette vitne om at undervisningen er dårligere tilpasset gutter, og at guttene sliter med å finne den samme motivasjonen som jentene. Dette er i tråd med funn og konklusjoner i NOU 2019:3 – PDF.
Karakterforskjeller etter foreldrenes utdanningsnivå
Flere studier har vist at det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes karakterer, og at grunnskolekarakterene betyr mye for om man lykkes videre i utdanning (Perlic, Foss og Moafi 2020). Betyr foreldrenes utdanningsnivå like mye for de høytpresterende 5.trinnselevenes avgangskarakterer?
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for de høytpresterende elevene varierer fra 44 poeng for de med lavest utdannede foreldre til 50 poeng for de med høyest utdannede foreldre. Det er altså relativt store forskjeller i grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå, også blant de som gjør det best på nasjonale prøver på 5.trinn. Forskjellene er imidlertid enda tydeligere for alle elever enn for de høytpresterende elevene. Blant de høytpresterende som har foreldre med lang høyere utdanning er det 66 prosent som har 50 grunnskolepoeng eller mer, mens blant de som har foreldre med grunnskoleutdanning er det bare 28,4 prosent med grunnskolepoeng over 50. Det er likevel verdt å merke seg at gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene som har lavere utdannede foreldre er mye høyere for de høytpresterende enn for alle elever. For alle elevene er gjennomsnittlig grunnskolepoeng blant de med grunnskoleutdannede foreldre 33, mens snittet er 44 blant de høytpresterende elevene. Dette vitner om at foreldrenes utdanning har betydning for grunnskolekarakterene, men at betydningen er mindre for de høyt presterende.
Høy gjennomføringsandel blant de høytpresterende elevene
Statistikken over gjennomføring i videregående opplæring viser at avgangskarakterene fra grunnskolen har mye å si for om man fullfører videregående eller ikke. Vi vet også at de som går ut av grunnskolen med et høyt karaktersnitt oftere velger studiespesialiserende utdanningsprogram. Kun 15 prosent av de høytpresterende elevene startet på yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Her skiller de seg i stor grad fra hele elevkullet, der i underkant av 50 prosent velger yrkesfag.
Gjennomføring av videregående vil gi en indikasjon på om de høytpresterende elevene har fortsatt å prestere, eller om de faller i prestasjon på videregående. Å fullføre videregående er en viktig forutsetning for å lykkes i utdanning eller arbeid seinere i livet. Den største andelen av elevene fullfører på Å gjennomføre videregående på normert tid innebærer å gjennomføre uten forsinkelser eller utsettelser. For studiespesialiserende er dette 3 år, mens for noen yrkesfaglige utdanningsprogram vil normert tid være 4-5 år., mens noen bruker lenger tid på å fullføre og noen fullfører aldri videregående av ulike grunner.
Andelen høytpresterende elever som har gjennomført videregående på normert tid er 16 prosentpoeng større enn for hele elevkullet. Dette mønsteret bekrefter funn fra tidligere analyser som viser at gjennomføring av videregående skole i stor grad henger sammen med tidligere skoleresultater. Totalt var det 86 prosent av de høytpresterende som fullførte videregående på normert tid, mens det bare var 70 prosent av alle elevene som fullførte på normert tid. I tillegg var det 8 prosent av de høytpresterende som fullførte på lengre enn normert tid, mens 15 prosent av hele elevkullet gjorde det samme. Det vil si at det bare var rundt 6 prosent av de høytpresterende som aldri fullførte videregående. Tilsvarende tall for hele elevkullet er 16 prosent.
Gjennomføringsandelen varierer etter oppnådde grunnskolepoeng
Til tross for at andelen som fullfører videregående på normert tid er betydelig høyere for de som fikk de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver 5.trinn, ser vi av Figur 5 at fullføringsprosenten også for disse elevene varierer etter karakterene ved avsluttet grunnskole. Av de som hadde mellom 10 og 39 grunnskolepoeng var det bare 48 prosent som fullførte på normert tid, mens av de som hadde 55-60 grunnskolepoeng var det 93 som fullførte på normert tid. Ytterligere 20 prosent av de med det laveste karaktersnittet fullførte videregående på mer enn normert tid, mens hele 31 prosent har ikke fullført videregående i det hele tatt. Fullføringsprosentene innenfor hver gruppering av grunnskolepoeng er dessuten tilnærmet lik for hele elevkullet. Figur 5 illustrerer med andre ord at grunnskolepoengene henger sammen med sannsynligheten for å fullføre, også for de som presterte på høyeste nivå på 5. trinn. Svært få av de høytpresterende elevene fra 5.trinn har under 40 grunnskolepoeng.
Jentene fullfører i større grad enn guttene
Figur 6 viser at jentene gjennomfører videregående på normert tid i litt større grad enn guttene. Kjønnsforskjellene ligger på 6-7 prosentpoeng med unntak av de høytpresterende som går studiespesialiserende der kjønnsforskjellen bare er 2,2 prosentpoeng.
At kjønnsforskjellen er større på yrkesfaglige utdanningsprogram enn studiespesialiserende, særlig for de høyt presterende elevene, kan ha sammenheng med at det er lettere å få lærlingplass på utdanningsprogram som helse- og sosialfag der det er klar overvekt av jenter. Forskjellen mellom utdanningsprogrammene er imidlertid noe mindre for de høytpresterende elevene sammenlignet med alle elevene.
Foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for de høytpresterende
Vi har sett at foreldrenes utdanningsnivå har betydning både for resultatene på de nasjonale prøvene på 5. trinn og oppnådde grunnskolepoeng. Figur 7 viser den samme trenden med økt gjennomføringsandel på normert tid jo høyere utdanning foreldene har, både for de høytpresterende og alle elevene. Foreldrenes utdanning spiller imidlertid en større rolle for å gjennomføre på normert tid for hele elevkullet sammenlignet med de høytpresterende elevene. Andelen som gjennomfører på normert tid for de høytpresterende elevene med foreldre med videregående utdanning er den samme som gjennomføringsandelen for alle med foreldre med lang høyere utdanning – 80 prosent.
Konklusjoner
Hovedfunnet i denne artikkelen er at gode prestasjoner allerede på 5. trinn har betydning for videre prestasjoner i grunnskolen og videregående gjennomføring.
Om lag 8 prosent av alle som gikk på 5. trinn i årene 2007 til 2009 presterte så godt på nasjonale prøver at de blir regnet som høytpresterende elever i denne artikkelen. Barn av høyt utdannede foreldre er klart overrepresentert i denne elevgruppen. De høytpresterende elevene fortsetter å prestere godt videre i utdanningsløpet ved at de har bedre karakterer og fullfører videregående i større grad.
Også for de høytpresterende elevene har foreldrenes utdanningsnivå og kjønn betydning for grunnskolekarakterene og graden av gjennomføring, men sammenhengen er noe svakere enn for hele elevkullet. De høytpresterende guttene gjør det generelt veldig bra, men av de som får lave karakterer ved utgangen av grunnskolen, utgjør guttene en særlig stor andel. Gode skoleresultater tidlig i løpet ser ut til å bety mye, men ikke alt for videre utdanning. Gitt en målsetning om å utjevne kjønnsforskjeller og forskjeller etter sosial bakgrunn vil det også være viktig å følge opp de som har høye prestasjoner på skolen.
Referanser
NOU 2016:14. (2016). Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019:3. (2019). Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.
Statistisk sentralbyrå (2022). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/karakterer-ved-avsluttet-grunnskole/artikler/hvordan-pavirker-foreldres-utdanning-og-inntekt-barnas-karakterer
Statistisk sentralbyrå (2020). Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/431401?_ts=1747ba22510