2020 var utfordrende for mange foretak på grunn av koronapandemien. Pandemien skapte høyt sykefravær og smitteverntiltak begrenset aktivitetsnivået. Høy arbeidsbelastning under pandemien har ført til redusert opplæring i foretak (SSB, 2023), og dermed færre muligheter for kompetanseutvikling hos ansatte.
Omtrent en av ti NHO-bedrifter opplyser at de har dekket hele sitt kompetansebehov (NHO, 2021). Resten hadde udekkede kompetansebehov i ulik grad. I 2020 måtte noen bedrifter skrinlegge eller utsette utvidelser av virksomheten, noen tapte kunder og markedsandeler, og andre måtte redusere virksomheten.
For å dekke kompetansebehov er det essensielt at foretak aktivt evaluerer eget kompetansebehov og lager planer. Hvilke strategier velger foretak for å håndtere eventuell kompetansemangel? Hvor mange foretak pleier å evaluere sitt kompetansebehov? Hva regner foretakene som viktig kompetanse? Denne artikkelen svarer på disse tre spørsmålene ved å analysere tall fra spørreundersøkelsen «opplæring i foretak».
Continuing vocational training survey (CVTS) er en europeisk undersøkelse som dokumenterer flere aspekter ved opplæringsaktiviteter i foretak. Opplæring i foretak er den norske delen av CVTS og utgjør en del av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen og deltakelse i det europeiske statistikksamarbeidet. For å gjøre resultater fra de ulike deltakerlandene mest mulig sammenlignbare, er hvem som mottar undersøkelsen og hvilke spørsmål som stilles så langt det lar seg gjøre standardisert på tvers av deltakerlandene. Undersøkelsen følger bestemte kriterier for hvilke foretak som kan bli bedt om å svare. Undersøkelsen blir bare sendt ut til norskregistrerte foretak med 10 eller flere ansatte. Mindre foretak dekkes derfor ikke i undersøkelsen. Alle næringer er heller ikke med i undersøkelsen. Foretak knyttet til næringene jordbruk, skog og fiske, offentlig administrasjon og forsvar, undervisning samt helse- og sosialtjenester er ikke inkludert. Eurostat publiserte resultatene av CVTS som ble gjennomført i 2020 i oktober 2022
I denne undersøkelsen defineres opplæringsaktiviteter som planlagte aktiviteter som har som sitt hovedformål å tilegne seg nye ferdigheter, eller å videreutvikle eksisterende ferdigheter. For å bli regnet som en opplæringsaktivitet, må det være en faktisk aktivitet som kan skilles fra de daglige arbeidsoppgavene i foretak. Opplæring må også delvis eller i helhet være finansiert av foretak. Opplæring omfatter interne og eksterne kurs (organisert av ansatte i foretaket eller organisert av noen utenfor foretaket), organisert veiledning fra kolleger, jobbrotasjon, hospitering internt, studiebesøk, deltakelse på konferanser, forelesninger, workshops eller messer, interne studiesirkler eller faglige diskusjonsgrupper, fjernundervisning, e-læring eller andre former for selvstudier.
Valgte strategier: Foretak er mer villige til å rekruttere nye ansatte
Det er flere strategier foretak kan velge for å dekke sitt kompetansebehov. De kan:
- tilby opplæring til nåværende ansatte
- rekruttere nye ansatte med nødvendig kompetanse
- omorganisere for å utnytte de ansattes kompetanse bedre
- rekruttere nye ansatte og gi dem særskilt opplæring
Flertallet av foretakene benytter flere strategier samtidig. Resultatet av undersøkelsene i 2015 og 2020 viser at nesten en tredjedel av foretakene bruker alle fire strategiene, og jo større foretakene er, jo mer fleksible er de når de skal velge kompetansestrategi.
Hovedstrategien i de fleste foretak var kompetanseutvikling hos eksisterende ansatte. 95 prosent av foretakene valgte å tilby opplæring til sine nåværende ansatte for å dekke kompetansebehov i 2015 og 2020. Denne strategien var utbredt i alle næringene som deltok i undersøkelsene. Over 90 prosent av foretak i nesten alle næringene ga positivt svar på denne strategien for 2020.
Andelen foretak som var villige til å rekruttere som alternativ til hovedstrategien har økt siden 2015. Dette gjelder både rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse, men også nye ansatte som må gis særskilt opplæring.
78 prosent av foretakene ville i 2020 rekruttere nye ansatte med kompetanse som oppfylte foretakets behov for fremtidig kompetansebehov. Denne andelen har økt med hele 9 prosentpoeng fra 2015.
Det er også en markant økning i andelen foretak som var villige å ansette folk som ikke hadde nødvendige kompetansen ved ansettelse, og lære dem opp (55 prosent). Dette er en økning på hele 10 prosentpoeng fra 2015. Generelt velger en noe lavere andel foretak denne rekrutteringsstrategien, trolig fordi det koster mer enn å ansette dem som allerede har den nødvendige kompetansen.
Figur 2 viser andelen foretak som valgte rekruttering som kompetansestrategi, etter ulike næringer. Næringen som var mest skeptisk til å rekruttere nye ansatte uten nødvendig kompetanse var «bygge- og anleggsvirksomhet». Kun 47 prosent av foretak i denne næringen kunne tenkt seg å rekruttere nye ansatte med behov for særskilt opplæring. Grunnen til det kan være at de ikke hadde tilstrekkelig med opplæringsressurser. En betydelig mindre andel foretak innenfor «bygge- og anleggsvirksomhet» tilbød opplæring i 2020 sammenlignet med andre næringer (SSB, 2022).
Samlet sett kunne 83 prosent av foretakene tenke seg å rekruttere nye ansatte i 2020, uavhengig av deres kompetansestatus. Foretak i følgende næringsgrupper var særlig villige å rekruttere nye ansatte: «finansierings- og forsikringsvirksomhet», «informasjon og kommunikasjon» og «elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet». Over 90 prosent av foretak i disse næringene oppga rekruttering som sin kompetansestrategi.
Tross foretaks økte villighet til å rekruttere for å dekke sine kompetansebehov, var det en utfordring for stadig flere foretak å ansette noen med ønsket kompetanse i løpet av 2019 (NOU, 2020:2). Det forklarer kanskje hvorfor flere foretak hevet kompetansenivået sitt ved å i økt grad være innstilt på å ansette nye ansatte og gi disse særskilt opplæring, selv om det sannsynligvis innebar mer risiko.
Tre av fire foretak evaluerte sitt kompetansebehov
I 2020 evaluerte 76 prosent av foretak sine kompetansebehov. Likevel er det kun 27 prosent som oppga at en slik evaluering inngikk i foretakets planleggingsprosesser, noe som er viktig for å sikre at slik evaluering gjennomføres regelmessig.
Det var mer vanlig å kartlegge kompetansebehov blant større foretak. Disse evaluerte også kompetansebehovene sine mer regelmessig. 86 prosent av store foretak evaluerte sine kompetansebehov, og 52 prosent gjennomførte evaluering av kompetansebehovet regelmessig. Tilsvarende prosentandeler i mellomstore og små foretak var betydelig lavere (se Figur 3).
Det er forskjell i kompetansekartlegging mellom næringer også. 92 prosent av foretak i «finansierings- og forsikringsvirksomhet» og 87 prosent i «informasjon og kommunikasjon» kartla sitt kompetansebehov. Dette var høyere andeler enn for andre næringer. For regelmessig evaluering var det foretak i «bergverksdrift og utvinning» som hadde størst andel. «Overnattings- og serveringsvirksomhet» kom på bunn både i evalueringen og kartleggingen av kompetansebehov: kun 67 prosent av foretakene i denne næringen evaluerte sitt kompetansebehov i det hele tatt, og så lite som 16 prosent evaluerte dette regelmessig.
Tre viktige ferdigheter
I spørreundersøkelsen ble foretakene bedt om å oppgi de tre viktigste ferdighetene for foretakets utvikling i de kommende årene. Resultatene viser at følgende ferdigheter ble vurdert som de tre viktigste i 2020:
- tekniske, praktiske eller jobbspesifikke ferdigheter, 59 prosent
- ferdigheter i kundebehandling, 49 prosent
- ferdigheter i teamwork og samhandling, 47 prosent
Disse tre ferdighetene ble vurdert som de viktigste av mange foretak både i 2015 og 2020, men forholdet mellom hvordan foretakene rangerer betydningen av ferdighetene har endret seg. Tekniske, praktiske eller jobbspesifikke ferdigheter rangeres som viktig av en større andel foretak i 2020, opp 9 prosentpoeng fra 2015. Derimot ble ferdigheter i kundebehandling samt teamwork og samhandling nedprioritert i flere foretak i 2020 sammenlignet med 2015, ned henholdsvis 13 og 4 prosentpoeng.
Kompetansebehovet for hver næring er naturligvis preget av hvilke oppgaver og arbeidsprosesser som er særlig utbredt i næringen. For eksempel betyr avansert IT-kompetanse mer for foretak i «informasjon og kommunikasjon» og ferdigheter i kundebehandling mer for «overnattings- og serveringsvirksomhet» enn for andre næringsgrupper. Imidlertid er de tre viktigste kompetanseområdene nesten de samme i alle næringer.
Selv om det samlet sett er liten endring i vektlegging av ledelse og administrasjon (Figur 4) har det på dette området vært enkelte endringer innenfor noen av næringene. Kompetanse om dette området ble vurdert som et av de viktigste kompetanseområdene i 2015 av foretakene i tre næringer «elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet», «overnattings- og serveringsvirksomhet» og «omsetning og drift av fast eiendom; faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; forretningsmessig tjenesteyting; kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter; annen tjenesteyting». Den eneste næringen som la mye vekt på kompetanse om ledelse og administrasjon i 2020 var «bergverksdrift og utvinning», men også i mindre grad enn i 2015, med en nedgang fra 52 til 41 prosent i andelen foretak som oppga denne som de tre viktigste ferdighetene i 2020.
IT-kompetanse som nøkkelkompetanse for framtiden
En annen kompetanse som seiler opp som viktig er IT-kompetanse (SSB, 2022), selv om den ikke var på toppen av kompetanselisten i 2020. Teknologiutvikling skaper nye utfordringer og arbeidsoppgaver, og dette gjør at IT-kompetanse sammen med evnen til å lære blir nøkkelkompetanser for framtiden (NOU 2020:2). Resultatet av spørreundersøkelsen stemmer overens med dette.
Fra 2015 til 2020 var det en økning på 10 prosentpoeng i andel foretak som oppga IT-kompetanse som en av de viktigste kompetansene de vil trenge i framtiden, enten på grunnleggende nivå eller på avansert nivå.
En større andel foretak oppga å ha behov for grunnleggende IT-kompetanse enn avansert IT-kompetanse, med 23 mot 12 prosent. Behov for IT-kompetanse på grunnleggende nivå økte også mer enn for avansert nivå, med henholdsvis 8 og 2 prosentpoeng.
For store foretak var imidlertid mønsteret omvendt. Blant disse foretakene ble avansert IT-kompetanse etterspurt av en større andel, særlig for de som tilhører næringene «informasjon og kommunikasjon» og «finansierings- og forsikringsvirksomhet».
25 prosent av store foretak oppga avansert IT-kompetanse som en av de viktigste kompetansene, og andelen økte med 12 prosentpoeng sammenlignet med 2015. 22 prosent av store foretak oppga også grunnleggende IT-kompetanse som en av de viktigste kompetansene for dem, opp 8 prosentpoeng fra 2015.
I tabell 1 ser vi nærmere på hvordan vektleggingen av IT-kompetanse er i foretak av ulik størrelse innenfor de forskjellige næringene. Tabellen viser hvor stor andel av foretakene som anser IT-kompetanse samlet sett, grunnleggende eller avansert, som nøkkelkompetanse for foretakets utvikling i de kommende årene. Det er stor variasjon mellom næringene, med høyest andel innenfor «informasjon og kommunikasjon» og «finansierings- og forsikringsvirksomhet» i alle størrelsesgrupper og lavest innenfor «overnattings- og serveringsvirksomhet».
Et fellestrekk for alle næringene er at de små foretakene i minst grad anser IT-kompetanse som nøkkelkompetanse. Forskjellene mellom store og mellomstore foretak varierer imidlertid fra næring til næring. I seks av de ti næringene er andelen som vektlegger IT-kompetanse høyest i de store foretakene. For de fleste næringer er forskjellene mellom store og mellomstore foretak beskjeden, med unntak av blant annet «finansierings- og forsikringsvirksomhet», hvor andelen av de store foretakene var 22 prosentpoeng høyere enn av de mellomstore.
Pandemien har uten tvil bidratt til å heve betydningen av god IT-kompetanse. Regelmessig hjemmekontor for flere ansatte enn før gjorde at IT kompetanse påvirket jobbytelse i større grad (SSB,2021). Smittevern har også påskyndet endringer i undervisningsform. 70 prosent av foretak som tilbød opplæring i koronatiden har innført eller utvidet tilbudet av e-læring. Særlig store foretak, 94 prosent, har tilbudt fjernundervisning eller e-læring til sine ansatte i 2020 (SSB, 2023). Mangel på grunnleggende IT-kompetanse vil kunne ha begrenset ansattes mulighet til å videreutvikle seg fordi de ikke lett kunne delta i opplæring over internett. Dette, kombinert med at det er sannsynlig med fortsatt satsing på e-læring, tyder på flere ansatte må skaffe seg mer IT-kompetanse i nærmeste framtid.
Tariffavtaler eller andre kollektive avtaler styrker opplæringsarbeidet
Det omtales tidligere at opplæring er hovedstrategien i de fleste foretakene, så det er viktig å se på faktorer som påvirker hvordan foretak jobber med opplæring. Blant annet er det tariffavtaler og andre lignende avtaler som regulerer foretaks opplæringspolitikk. Det er tydelig forskjell i opplæringsplanlegging, -organisering og -budsjettering mellom foretak som var underlagt tariffavtaler og de som ikke var (Figur 6). 64 prosent av foretak som var underlagt tariffavtaler som regulerer opplæringspolitikk har tildelt en bestemt ansvarlig person eller enhet til å organisere opplæringsaktiviteter. Det er 21 prosentpoeng høyere enn for foretak som ikke var underlagt lignende avtaler. 60 prosent av foretak hvor opplæring ble regulert av tariffavtaler og 37 prosent av de hvor opplæring ikke reguleres av tariffavtaler har utformet en opplæringsplan. En større andel blant foretak som er underlagt opplæringsregulerende tariffavtaler, hadde eget opplæringsbudsjett enn andre foretak, med 32 mot 19 prosent.
En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening eller en enkelt arbeidsgiver og handler om arbeids- og lønnsvilkår eller andre forhold for de ansatte knyttet til arbeidet. Det er vanlig at tariffavtalene inneholder noen punkter om kompetanseutvikling (NOU, 2020:2).
Det å ha en ansvarlig person, skriftlig plan og eget opplæringsbudsjett er en fordel for tilbud av opplæring. En større andel foretak som hadde disse komponentene tilbød opplæring enn de som ikke hadde slikt. 95 prosent av foretak med en ansvarlig enhet for organisering av opplæringsaktiviteter tilbød opplæring, og tilsvarende andel for foretak uten en slik enhet var 3 prosentpoeng lavere. Forskjellen i andel foretak som tilbød opplæring var større når man deler foretak i grupper etter om de har laget en skriftlig plan eller satt opp eget budsjett. 97 prosent av foretak gjennomførte opplæring hvis de hadde en skriftlig opplæringsplan, mens 90 prosent av foretak uten en slik skriftlig plan tilbød opplæring. Nesten alle foretak som hadde satt opp eget budsjett for opplæring tilbød opplæring, mot 92 prosent av de som ikke hadde et opplæringsbudsjett.
Opplæring i foretak blir styrket av tariffavtaler som regulerer foretaks opplæringspolitikk gjennom sin påvirkning på opplæringsplanlegging og -budsjettering. I 2020 var rundt 28 prosent av foretak underlagt tariffavtaler og andre kollektive avtaler som regulerer opplæringspolitikk. En betydelig større andel av store foretak enn mindre foretak har inngått slike tariffavtaler, henholdsvis 69 prosent av store, 37 prosent av mellomstore og 25 prosent av små foretak. Næringer som i større grad har slike tariffavtaler er «bergverksdrift og utvinning» og «elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet». Over halvparten av foretak i disse næringene hadde tariffavtaler eller andre kollektive avtaler som regulerer foretaks opplæringspolitikk. Som analysen tyder på, tilbød de fleste foretak i disse næringene opplæring i 2020.
Oppsummering
Bildet av foretakenes kompetansebehov og strategier har endret seg sammenlignet med 2015, delvis forårsaket av pandemien. Tekniske, praktiske eller jobbspesifikke ferdigheter gjenstår som det viktigste kompetanseområdet for en enda større andel foretak enn tidligere. Ferdigheter i kundebehandling og i teamarbeid rangeres fortsatt høyt på kompetanselista, men i mindre grad enn før. Derimot øker betydningen av IT-kompetanse, særlig på grunnleggende nivå. Hovedstrategien for å dekke framtidens kompetansebehov er fremdeles å tilby opplæring til nåværende ansatte. Imidlertid har andelen foretak som er åpne for å rekruttere nye ansatte økt, både med ønsket kompetanse, men også de som ikke oppfyller alle kravene ved rekruttering. I sistnevnte tilfelle vil foretakene måtte tilby særskilt opplæring til nye ansatte. Opplæring er en viktig måte å møte kompetansebehov på for foretak. Resultatet av undersøkelsen tyder på at tariffavtaler som regulerer foretaks opplæringspolitikk er med på å understøtte planlegging og dermed gjennomføring av opplæring i foretakene som er underlagt slike avtaler.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.
Refranser
NHO 2021:4. (2021). NHOs kompetansebarometer 2020. Hentet fra: https://www.nho.no/siteassets/publikasjoner/kompetansebarometeret/kompetansebarometeret-2020.pdf
NOU 2020:2. (2020). Fremtidige kompetansebehov III. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/053481d65fb845be9a2b1674c35d6d14/no/pdfs/nou202020200002000dddpdfs.pdf
Statistics on continuing vocational training in enterprises. Hentet fra: https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Statistics_on_continuing_vocational_training_in_enterprises
Statistisk sentralbyrå (2020). Økt sykefravær grunnet korona. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/okt-sykefravaer-grunnet-korona
Statistisk sentralbyrå (2021). 209 000 ansatte med avtale om hjemmekontor. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/209-000-ansatte-med-avtale-om-hjemmekontor
Statistisk sentralbyrå (2022). Auke i etterspørsel etter IT-kompetanse. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/opplaering-i-bedrifter/artikler/auke-i-ettersporsel-etter-it-kompetanse
Statistisk sentralbyrå (2022). Redusert opplæringstilbud hos foretak i Norge og EU i 2020. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/opplaering-i-bedrifter/artikler/redusert-opplaeringstilbud-hos-foretak-i-norge-og-eu-i-2020
Statistisk sentralbyrå (2023). COVID-19 førte til mindre opplæring i norske foretak. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/opplaering-i-bedrifter/artikler/covid-19-forte-til-mindre-opplaering-i-norske-foretak