SSB analyse: 2019

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Ettermiddagsbyger eller væromslag for norsk sokkel?

    Siden starten på 60-tallet har oljenæringene i Norge vært preget av eventyrlig vekst. I dag øker konkurransen fra skiferolje og fornybar energi, og funnene på norsk sokkel blir stadig mer marginale. Samtidig har petroleumsnæringene kuttet kostnader, og investeringene øker.

  • Sykefravær gir dårligere lønnsutvikling

    Selv om de fleste lønnstakere får full sykelønn i Norge, er det ikke sikkert at lønn er helt upåvirket av sykdom. Sykefravær gir en noe svakere lønnsutvikling på kort sikt, og dette kan trolig forsterkes over tid.

  • Skatteomgåelser kan ha kostet staten milliarder

    De siste årene har norske konsernselskaps gjeldssammensetning endret seg. Intern konserngjeld er kraftig redusert, mens utenlandsgjeld tatt opp utenfor konsernet har økt over 40 prosent fra 2012 til 2017. Dette tyder på at mange konsernselskap har drevet aktiv skattetilpasning.

  • Tast og kjøp – hva, hvor og når som helst

    Teknologisk utvikling og digitalisering har forenklet industrien, åpnet den globale markedsplassen, skapt nye produkter og endret våre vaner og behov. Den døgnåpne globale markedsplassen stiller andre krav til dem som lager prisstatistikk, særlig når varer og tjenester krysser landegrensene.

  • Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

    Arbeidsledige innvandrere med kortere botid har større sannsynlighet for å utvandre. Sannsynligheten for igjen å bli sysselsatt går ned ved høyere alder, men øker med utdanningsnivået.

  • Innvandrere begår sjeldnere kriminalitet sammen med andre

    Gruppekriminalitet er mindre vanlig blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Denne typen kriminalitet henger sammen med et større antall begåtte lovbrudd i begge befolkningsgrupper.

  • Norske matpriser økte mest i Norden

    Fra 2005 til 2018 økte produsentprisene på norske matvarer med 57 prosent, mens prisene i Sverige, Danmark og Finland steg henholdsvis 37, 27 og 26 prosent. At Norge står utenfor EU, har antagelig bidratt til at matprisene har vært mindre påvirket av opp- og nedgangstider internasjonalt.

  • Kvart sjette av dei rikaste hushalda har elbil

    Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.

  • Færre unge kjøper bolig

    Unge i Norge flytter hjemmefra tidligere enn i andre europeiske land og eier i større grad egen bolig. Like fullt har andelen unge eiere sunket etter finanskrisen. Det er tydeligst for dem som jobber deltid, har lave inntekter og bor i de største byene.

  • Er religiøse innvandrere mindre integrert?

    Religiøst aktive innvandrere gjør oftere frivillig arbeid og har noe sterkere tillit til andre mennesker enn de mindre aktive. Mange innvandrere opplever diskriminering, men de religiøse ser ikke ut til å være spesielt utsatt for dette.

  • Dette kan bonden gjøre for å redusere utslipp av ammoniakk

    I Norge står jordbruket for 95 prosent av utslippet fra ammoniakk, og husdyrgjødsel er den utslippskilden som bidrar mest. Tette gjødsellagre og bedre spredningspraksis kan redusere utslippene fra husdyrgjødsel med opptil en tredel.

  • Flest gjengangere blant sosialhjelpsmottakere i Oslo

    I Oslo får folk sosialhjelp lenger enn i Stavanger og Tromsø. Oslo har også flere gjengangere i systemet. En større andel innvandrere som mottar sosialhjelp, alderssammensetning og familiesituasjon kan bidra til å forklare forskjellene.

  • Færre barn, flere i heltidsjobb

    De siste årene har andelen kvinner som er i jobb, gått ned. Måten kvinner kombinerer omsorg for barn med inntektsgivende arbeid, ser ikke ut til å være årsaken til denne utviklingen. Arbeidslivet er blitt mer fleksibelt, og flere mødre jobber heltid enn før.

  • Vanligere å forsvinne fra læreryrket enn å komme tilbake dit

    Fra 2008 til 2018 var det 8 100 lærere som skiftet jobb fra skoleverket til arbeid i andre næringer. I samme periode kom 3 700 tilbake til læreryrket etter å ha jobbet andre steder. Det er oftest yngre kvinner som vender tilbake til kateteret.

  • Halvparten av bachelorstudentene fullfører ikke på normert tid

    Et knapt flertall av nye studenter på bachelorutdanninger i Norge fullfører ikke graden sin på normert tid. De eldste studentene er dårligst til å fullføre, og menn fullfører i mindre grad enn kvinner.

  • Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

    Flere og flere unge har fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Tidligere var det vanligere at unge kombinerte disse ytelsene med arbeid eller utdanning.

  • Færre fødte og flere eldre gir sterkere aldring

    Fruktbarheten i Norge er nå nede på rekordlave 1,56 barn per kvinne. Ikke siden 1987 er det født færre barn per år. Likevel fødes det fortsatt langt flere enn det dør, og vi blir stadig flere over 70 år.

  • Lav lønn og tungt arbeid

    Unge, lavt utdannete og innvandrere er overrepresentert i gruppen med lav lønn. Generelt har lavtlønte også fysisk tyngre arbeid enn andre arbeidstakere.

  • Innvandrere har mindre tillit til sine medmennesker

    22 prosent av innvandrerne har liten tillit til sine medmennesker, mens det samme bare gjelder 6 prosent i befolkningen generelt. Derimot har innvandrere mer tro på vårt politiske system enn andre har. Arbeidsledighet, dårlig råd og diskriminering reduserer tilliten.

  • Folk flest er positivt innstilt til innvandrere

    Det er vanligere med positive enn negative holdninger til innvandrere. Syv av ti er for eksempel enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Generelt er unge, høyt utdannede og kvinner mest positive til innvandring.

  • Leietagere i kommunal bolig får sosialhjelp lenger enn boligeiere

    Sosialhjelpsmottakere som eier sin bolig, mottar stønad i 3,9 måneder i gjennomsnitt, mot 6,1 måneder for dem som bor i en leid, kommunal bolig. Forskjellen kan skyldes at mange barnefamilier bor i kommunale boliger, men også at boformen ofte brukes av boligsøkere med spesielle problemer.

  • Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld

    Fra 1. kvartal 2012 til midten av 2018 har en gjennomsnittlig husholdning økt boliglånet med 42 prosent. I samme periode er renten husholdningene må betale, redusert fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden.

  • Metalleksport i tollmurenes tid

    Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

  • Norges sykefravær passerte Sveriges og Nederlands etter lovendringer

    Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har Norge hatt høyere sykefravær enn Sverige og Nederland de siste 13 årene, men før årtusenskiftet var situasjonen omvendt. Mye tyder på at svenske og nederlandske velferdsreformer har bidratt til forskjellene.

  • Gjelden øker raskere enn inntektene

    Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen.

  • Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg

    90 prosent av dem som hadde stemmerett i de fire siste valgene, stemte i minst ett valg, men kun 45 prosent stemte ved alle valgene. 10 prosent av dem under 45 år som bare har gått grunnskolen, stemte i alle de fire siste valgene.

  • Lav valgdeltakelse blant unge voksne

    Valgdeltakelsen varierer gjennom livet. Gruppen som lar være å møte opp i valglokalet, er betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra, men skyldes dette ulikheter mellom generasjoner eller ulikheter i livsfaser?

  • Kontantstøtten er blitt mer populær siden 2012

  • Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner i resten av befolkningen

    Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn. Det å være i arbeid øker sannsynligheten for å bli mor for alle kvinner, men sammenhengen er sterkest blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

  • Ønsket om å bli norsk statsborger sterkest hos flyktningene

    Antall utenlandske statsborgere som er innvilget norsk statsborgerskap, har økt kraftig i løpet av 40 år. Det er særlig flyktninger fra Asia og Afrika som bytter statsborgerskap. Europeiske arbeidsinnvandrere beholder statsborgerskapet fra hjemlandet.

  • Flest eldre kvinner gir pengegåver

    I 2016 blei 3,2 milliardar kroner gitt i pengegåver der givaren fekk skattefrådrag. Det er flest kvinner i 70-åra som gir slike gåver. Givargleda ser ut til å vere størst på Vestlandet, og store humanitære organisasjonar får mest.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon

Abonnement

Tegn abonnement på e-postvarsling og få beskjed når SSB analyse-artikler publiseres.