SSB analyse: 2019

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Flest gjengangere blant sosialhjelpsmottakere i Oslo

    I Oslo får folk sosialhjelp lenger enn i Stavanger og Tromsø. Oslo har også flere gjengangere i systemet. En større andel innvandrere som mottar sosialhjelp, alderssammensetning og familiesituasjon kan bidra til å forklare forskjellene.

  • Færre barn, flere i heltidsjobb

    De siste årene har andelen kvinner som er i jobb, gått ned. Måten kvinner kombinerer omsorg for barn med inntektsgivende arbeid, ser ikke ut til å være årsaken til denne utviklingen. Arbeidslivet er blitt mer fleksibelt, og flere mødre jobber heltid enn før.

  • Vanligere å forsvinne fra læreryrket enn å komme tilbake dit

    Fra 2008 til 2018 var det 8 100 lærere som skiftet jobb fra skoleverket til arbeid i andre næringer. I samme periode kom 3 700 tilbake til læreryrket etter å ha jobbet andre steder. Det er oftest yngre kvinner som vender tilbake til kateteret.

  • Halvparten av bachelorstudentene fullfører ikke på normert tid

    Et knapt flertall av nye studenter på bachelorutdanninger i Norge fullfører ikke graden sin på normert tid. De eldste studentene er dårligst til å fullføre, og menn fullfører i mindre grad enn kvinner.

  • Flere unge uføre – færre arbeider samtidig

    Flere og flere unge har fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd uten først å ha forsøkt seg i arbeidslivet. Tidligere var det vanligere at unge kombinerte disse ytelsene med arbeid eller utdanning.

  • Færre fødte og flere eldre gir sterkere aldring

    Fruktbarheten i Norge er nå nede på rekordlave 1,56 barn per kvinne. Ikke siden 1987 er det født færre barn per år. Likevel fødes det fortsatt langt flere enn det dør, og vi blir stadig flere over 70 år.

  • Lav lønn og tungt arbeid

    Unge, lavt utdannete og innvandrere er overrepresentert i gruppen med lav lønn. Generelt har lavtlønte også fysisk tyngre arbeid enn andre arbeidstakere.

  • Innvandrere har mindre tillit til sine medmennesker

    22 prosent av innvandrerne har liten tillit til sine medmennesker, mens det samme bare gjelder 6 prosent i befolkningen generelt. Derimot har innvandrere mer tro på vårt politiske system enn andre har. Arbeidsledighet, dårlig råd og diskriminering reduserer tilliten.

  • Folk flest er positivt innstilt til innvandrere

    Det er vanligere med positive enn negative holdninger til innvandrere. Syv av ti er for eksempel enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Generelt er unge, høyt utdannede og kvinner mest positive til innvandring.

  • Leietagere i kommunal bolig får sosialhjelp lenger enn boligeiere

    Sosialhjelpsmottakere som eier sin bolig, mottar stønad i 3,9 måneder i gjennomsnitt, mot 6,1 måneder for dem som bor i en leid, kommunal bolig. Forskjellen kan skyldes at mange barnefamilier bor i kommunale boliger, men også at boformen ofte brukes av boligsøkere med spesielle problemer.

  • Renteutgiftene redusert tross økt boliggjeld

    Fra 1. kvartal 2012 til midten av 2018 har en gjennomsnittlig husholdning økt boliglånet med 42 prosent. I samme periode er renten husholdningene må betale, redusert fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden.

  • Metalleksport i tollmurenes tid

    Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

  • Norges sykefravær passerte Sveriges og Nederlands etter lovendringer

    Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har Norge hatt høyere sykefravær enn Sverige og Nederland de siste 13 årene, men før årtusenskiftet var situasjonen omvendt. Mye tyder på at svenske og nederlandske velferdsreformer har bidratt til forskjellene.

  • Gjelden øker raskere enn inntektene

    Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen.

  • Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg

    90 prosent av dem som hadde stemmerett i de fire siste valgene, stemte i minst ett valg, men kun 45 prosent stemte ved alle valgene. 10 prosent av dem under 45 år som bare har gått grunnskolen, stemte i alle de fire siste valgene.

  • Lav valgdeltakelse blant unge voksne

    Valgdeltakelsen varierer gjennom livet. Gruppen som lar være å møte opp i valglokalet, er betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra, men skyldes dette ulikheter mellom generasjoner eller ulikheter i livsfaser?

  • Kontantstøtten er blitt mer populær siden 2012

  • Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner i resten av befolkningen

    Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn. Det å være i arbeid øker sannsynligheten for å bli mor for alle kvinner, men sammenhengen er sterkest blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

  • Ønsket om å bli norsk statsborger sterkest hos flyktningene

    Antall utenlandske statsborgere som er innvilget norsk statsborgerskap, har økt kraftig i løpet av 40 år. Det er særlig flyktninger fra Asia og Afrika som bytter statsborgerskap. Europeiske arbeidsinnvandrere beholder statsborgerskapet fra hjemlandet.

  • Flest eldre kvinner gir pengegåver

    I 2016 blei 3,2 milliardar kroner gitt i pengegåver der givaren fekk skattefrådrag. Det er flest kvinner i 70-åra som gir slike gåver. Givargleda ser ut til å vere størst på Vestlandet, og store humanitære organisasjonar får mest.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon

Abonnement

Tegn abonnement på e-postvarsling og få beskjed når SSB analyse-artikler publiseres.