Uendret andel uføretrygdede

I alt 389 000 bosatte personer var uføretrygdede i løpet av 2025. Det er 2 200 flere enn i 2024, men som andel av befolkningen holdt tallet seg stabilt på 10,7 prosent av 18-67 åringene.  

I og med at uføretrygd er en helserelatert ytelse som forutsetter nedsatt inntektsevne som følge av varig sykdom, skade eller lyte, er det naturlig at andelen uføretrygdede øker betydelig med alder (figur 1). 1,0 prosent av 18-åringene er uføre, mens det gjelder 28,5 prosent av alle 67-åringer. Fra 2024 til 2025 var andelen uføre stort sett stabil i de fleste aldersgruppene. Den langvarige nedgangen blant de eldste fortsatte imidlertid. Selv om antallet uføre i alderen 62–67 år økte med 570 personer, falt andelen med 0,2 prosentpoeng.

Blant kvinnene var i alt 13,0 prosent uføretrygdet i 2025, en marginal økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Blant menn holder andelen uføretrygdede seg stabil på 8,6 prosent også i 2025. Denne kjønnsforskjellen gjelder stort sett i alle aldersgrupper, det er kun blant de aller yngste at vi har en litt høyere uføreandel blant menn enn blant kvinner.

I løpet av perioden fra 2015 til 2025 har antallet uføre innvandrere nesten doblet seg, 52 900 innvandrere var uføretrygdet i 2025. Dette forklares delvis av at antallet innvandrere i befolkningen har økt i samme periode, men også andelen uføretrygdede innvandrere har økt noe over tid. 6,3 prosent av innvandrerne i alderen 18-67 år var uføretrygdet i 2025, mot 4,5 prosent i 2015. Jevnt over er andelen uføre lavere blant innvandrere i alle aldersgrupper, bortsett fra blant de eldste (62-67 år), der andelen er omtrent som i befolkningen ellers.

Hele 44 prosent av de uføretrygdede har grunnskole som høyeste utdanning. Det er en langt høyere andel enn de 16 prosentene vi finner blant ikke-uføre personer i alderen 18-67 år. Dette henger sammen med at hele en av fire med grunnskole som høyeste utdanning var uføretrygdet i 2025. Tilbake i 2015 var denne andelen knappe en av fem. Det betyr at det har blitt 32 200 flere uføre med grunnskoleutdanning i løpet av disse årene. Overrepresentasjonen av personer med grunnskoleutdanning blant de uføretrygdede henger både sammen med at mange unge som kommer inn på uføretrygd ikke har gjennomført utdanning over dette nivået, og at personer med grunnskoleutdanning også har høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet høyere opp i alder. Andelen uføre blant dem med videregående som høyeste utdanning var 11 prosent i 2025, etter å ha holdt seg relativt stabil i overkant av 10 prosent de siste årene. Blant dem med universitet eller høgskoleutdanning har var 4,7 prosent i 2025, samme andel som året før.

Den svake inntektsutviklingen fortsetter

Statistikken om uføretrygdedes inntekter er nå oppdatert med tall for 2024. Tidligere har vi vist at uføretrygdede ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen generelt og at andelen uføre med lavinntekt har økt. Dette fortsetter i 2024, der den gjennomsnittlige inntekten etter skatt for uføretrygdede hadde en realvekst på 3,1 prosent fra året før. Økningen blant ikke-uføre 18-67 åringer var 3,5 prosent. Samme trekk ser vi dersom vi sammenligner inntekt per forbruksenhetInntekt per forbruksenhet er husholdningens inntekt etter skatt delt på antall forbruksenheter ved å bruk av EU-skalaen. Dette inntektsbegrepet brukes for å sammenligne inntektsnivået mellom ulikt sammensatte husholdninger.Lukk, som også tar hensyn til inntektene til alle i en husholdning. Der median inntekt per forbruksenhet økte med 3,7 prosent i realverdi for 18-67 åringer som ikke var uføre, var økningen blant uføretrygdede 3,2 prosent. Foretar vi samme sammenligning for hele perioden 2015-2025, var realveksten i median inntekt per forbruksenhet for uføretrygdede 1,4 prosent, mens økningen for gruppen 18-67 år som ikke var uføre var på 8,5 prosent.  

Dette reflekteres også i at lavinntektsandeleneMed lavinntekt mener vi her personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under en viss andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen. Lukk blant uføre fortsetter å øke. I 2024 var i alt 18,4 prosent av de uføretrygdede under lavinntektsgrensen målt ved 60 prosent av median, mot 17,1 prosent året før. Siden lavinntektsandelen for ikke-uføre 18-67 åringer holdt seg stabil på 13,1 prosent, øker altså avstanden mellom de som er uføretrygdet og de som ikke er det. Men; minstesikringenNivået på uføretrygden avhenger av tidligere inntekt, men de som har hatt svært lav eller ingen inntekt har likevel rett til en minstesats for uføretrygd, hvis dette gir en høyere utbetaling opptjeningen skulle tilsi. Minstesatsene i 2025 varierte fra 2,329 G til 2,959 GLukk i uføretrygden bidrar likevel til at relativt få uføretrygdende faller under lavinntektsgrensen dersom vi setter den på 50 prosent av medianen. Andelen er da 3,7 prosent, hvilket er betydelig lavere enn for ikke-uføre der andelen er 9,1 prosent.

Unge uføre og deres bakgrunn

Uføretrygd er en av to store ytelser med inntektssikring for personer med nedsatt arbeids- eller inntektsevne av helsemessige årsaker, den andre er arbeidsavklaringspenger (AAP). Mye av diskusjonen rundt disse ytelsene handler om de yngste mottakerne, og hva man kan gjøre for å unngå at mange unge blir varig mottakere av ytelser uten å være i arbeid. Med uttrykket «unge uføre» menes ofte personer i alderen 18-29 år, der 2,7 prosent var uføretrygdede i 2025. Det er samme andel som i 2024, men i antall er det en liten reduksjon.

I diskusjonen om unge uføre er det viktig å ha med seg at unge som kommer inn på helserelaterte ytelser ofte har en svakere sosioøkonomisk bakgrunn enn andre på samme alder. En tidligere analyse av nye unge mottakere av AAP viste blant annet at unge mottakere oftere enn andre på samme alder kom fra lavinntektshusholdninger og at de langt sjeldnere har gjennomført videregående utdanning (Hetland 2024). I en annen artikkel fra 2022 peker Bråten og Sten-Gahmberg (2022) på at man bør lete etter forklaringer på økt tilgang til uføretrygd blant unge i de samfunnsstrukturene som skal bistå og kvalifisere unge gjennom oppveksten. 

Vi skal ikke her gå inn i årsaker til at noen blir uføretrygdede eller ikke. For å illustrere at sosioøkonomiske forskjeller tidligere i oppveksten også kan ha sammenheng med behovet for helserelaterte ytelser, være seg i form av sosiale ulikheter i helse eller ulik ressurstilgang for å håndtere konsekvensene av svekket helse, skal vi likevel se se litt på bakgrunnen til unge som kom inn på uføretrygd i 2025.

I alt 23 200 personer kom inn på uføretrygd i 2025. Dette antallet svinger litt fra år til år, men 2025 er det året med færrest nye mottakere siden 2015. Det kom også færre nye unge inn på uføretrygd i 2025 enn året før, selv om nivået ikke er så ulikt det vi har sett i gjennomsnitt de siste ti årene. For å se litt på bakgrunnen til de 1 953 18-24 åringene som kom inn på uføretrygd i 2025 og sammenligne dem med 18-24 åringer som ikke mottar uføretrygd, har vi koblet til informasjon om den husholdningen de tilhørte som 14-åringer (i årene 2015-2021).

Det første vi kan legge merke til er at 14 åringer ble uføretrygdede i 2025 var i husholdninger lengre ned i inntektsfordelingenHer ser vi på inntektsfordeling i form av inntektsdesiler, altså ti grupper rangert fra lavest til høyest. De er basert på inntekt per forbruksenhet for husholdninger med barn de aktuelle årene 2015-2021. Lukk enn andre 14 åringer. De 18-24 åringene som ikke var uføretrygdet i 2025, utgjør et stort flertall av aldersgruppen og fordelte seg dermed nokså jevnt i inntektsdesilene som 14-åringer, med en liten overrepresentasjon helt i toppen. Blant 18-24-åringen som ble uføretrygdet i 2025, var imidlertid 43 prosent i de tre nederste desilene som 14-åringer, 20 prosent var i de tre øverste. Jevnt over ser det ut til at de unge som ble uføre i 2025 var i husholdninger med om lag 10 prosent lavere inntekt per forbruksenhet som 14 åringer enn det 14-åringer som ikke har blitt uføretrygdet var.

Inntektsforskjellene henger sannsynligvis sammen med at en nesten en av fem (19,6 prosent) av de som ble uføretrygdede bodde i husholdninger uten yrkestilknyttedePerson med en årlig yrkesinntekt (lønn og netto næringsinntekt) over 2G.Lukk, mens det gjaldt 8,3 prosent av de som ikke ble uføretrygdet. Vi finner også at nesten en av fire av de unge som ble uføretrygdet i 2025 bodde i en husholdning med mottak av uføretrygd som 14-åring. Til sammenligning gjaldt det en av ti av de unge som ikke har blitt uføretrygdet.

De sosioøkonomiske forskjellene vises også i utdanningsnivået i husholdningene som 14-åringer. En større andel av de som senere ble uføre kom fra husholdninger der hovedinntektstaker hadde grunnskole som høyeste utdanning (22 mot 13 prosent), og en lavere andel kom fra husholdninger med utdanning på høgskole eller universitetsnivå (34 mot 45 prosent). Det er også noe vanligere at 14-årigner som senere ble uføretrygdet bodde med enslig forsørger (husholdning bestående av mor/far med barn), i overkant av en av fire gjorde det, mens det gjaldt en av fem blant dem som ikke ble uføretrygdet. Ikke noe av dette gir forklaringer på årsaker til at noen blir uføretrygdede og noen ikke blir det, men det gir grunn til oppmerksomhet mot hvordan den sosioøkonomiske bakgrunnen kan medvirke til ulike utfall.