Familievern

Navn: Familievern

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Familievernsstatistikken publiseres på kontornivå, fylkesnivå og regionsnivå.

Årlig. Endelige tall publiseres vanligvis i september/oktober.

Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk frem til 2017, og deretter hos Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk. Seksjon for offentlige finanser har ansvar for regnskapstallene. Overlevering av data utover det som er publisert skjer etter avtale inngått mellom fagdepartementet (BLD) og SSB.

Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det 41 familievernkontor.

I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til det nye Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.

Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkeltpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling ved skilsmisse/separasjon.

Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen. Fra og med 2007 ble mekling obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre. Familievernet står for den største delen av meklingene, men også andre instanser i fylkene kan utføre meklinger. Fylkesmannen har til og med 2007 ført kontroll med meklingene, mens dette ansvaret fra 2008 ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Meklingsstatistikken forsøker å belyse omfanget av tjenesten, bruk av familievernkontor og eksterne meklere, tidsbruk, ventetid, og antall timer som benyttes. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.

Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.

Viktigste brukere av familievernstatistikken vil være Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.

Statistikken inngår som en del av statsregnskapet.

Familievernet arbeider også med mekling for foreldre. Meklingsstatistikken ble fra og med statistikkåret 2007 og tom. statistikkåret 2013 publisert på eget område. Meklinger i familievernet. Fra og med statistikkårgang 2014 publiseres meklinger igjen under statistikk for familievern.

Oppgavene blir hentet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet med hjemmel i Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr 62 § 8. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr 32 § 10 (1) benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Familievernets individstatistikk bygger på opplysninger fra alle saker familievernkontorene har arbeidet med i løpet av rapporteringsåret, både offentlige og kirkelige familievernkontor. Statistikken inneholder opplysninger om hvem som henvendte seg til familievernkontoret, hva klienten oppgav som viktigste grunn for kontakten og hvilke temaer som berøres i løpet av sakens gang.

Statistikken over personal i familievernet er summarisk og registrerer ansatte ved familievernkontorene etter utdanning, samt ubesatte stillinger. Årsverk og ubesatte stillinger gir et bilde av situasjonen per 31. desember. Denne definisjonen er endret fom. 2013. Se definisjonen av årsverk.

Statistikk over meklinger er laget på bakgrunn av alle meklingssaker familievernkontor og eksterne meklere har jobbet med og avsluttet i løpet av rapporteringsåret. Statistikken innholder opplysninger om hvor mange meklinger som er avsluttet i løpet av året, årsak til mekling og hvilken lov som er benyttet, hvor lang tid det har tatt fra henvendelse til meklingsstime, samt hvor lang tid som er brukt på en meklingssak Fra og med 2014, publiseres det også statistikk over barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.

Statistikken bygger på oppgaver fra familievernkontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske data. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.

Meklingsstatistikken til og med 2007 bygger på oppgaver fra fylkesmannen i det enkelte fylke. Fra og med 2008 er det regionskontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har overtatt denne oppgaven. Oppgavene inneholder opplysninger om alle meklinger foretatt ved familievernskontorene og de eksterne meklerne. Dataene som rapporteres inn er aggregert på basis av Bufdirs data fra familievernkontorene og data fra de eksterne meklerne.

Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.

Tjenesterapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filluttrekk. Klientstatistikken rapporteres som filluttrekk fra familievernkontorenes fagsystem. Personellopplysningene ble tidligere rapportert ved hjelp av elektroniske skjemaer fra familievernkontorene. Fra og med 2015-årgangen har årsverk A-ordningen som datakilde. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.

Klientstatistikken blir før innsending kontrollert ved hjelp av et kontrollprogram som ligger tilgjengelig på SSBs internettsider. Etter mottak av fil kjøres kontrollprogram også i Statistisk sentralbyrå. Foreløpige tabeller med hovedtall, og feilliste, sendes til det enkelte familievernkontor. Familievernkontorene sjekker at data stemmer. Feillistene besvares og returneres til SSB for revisjon, som utføres før endelig publisering. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller. Oppretting av eventuelle merknader skjer i samråd med oppgavegiver.

Dataene publiseres på to nivåer, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata beregnes i stor grad ved å telle opp antall saker med en angitt egenskap. Nøkkeltall er forholdstall laget ved hjelp av grunnlagsdataene.

Meklingsrapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filuttrekk.

Statistisk sentralbyrå mottar ett skjema fra hvert fylke for meklinger gjennomført av eksterne meklere. I tillegg mottar SSB et filuttrek for meklinger gjennomført ved familievernkontor.

De elektroniske skjemaene og filuttrekket som benyttes til meklingsstatistikken inneholder en rekke kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller, og sjekk av tall. Oppretting av eventuelle feil i rapporteringen skjer i samråd med de som har sendt inn skjema.

Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.

Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.

I 2020 medførte covid-19-situasjonen at flere foreldre fikk innvilget mekling uten oppmøte. Disse oppmøteløse meklingene er ikke inkludert i totaltall for mekling for 2020. I løpet av 2020 ble det gjennomført 1 510 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene. Et fåtall (om lag 200) oppmøteløse meklinger ble også gjennomført av eksternt oppnevnte meklere. Disse tallene må legges til totaltallet, for å få antall meklinger i alt for 2020-årgangen.

Tidligere fylkeskommunalt barne- og familievern ble overtatt av staten fra 1. januar 2004. På grunn av at data nå rapporteres på regionsnivå i stedet for på fylkesnivå, vil vi få et tidsseriebrudd fra 2004. Data på fylkesnivå fra tiden før 2004 er fortsatt tilgjengelig i KOSTRA og områdets hjemmeside. Sammen med det første publiseringsåret for statistikken (2004-publiseringen) vil tjenestedata for 2003 være aggregert opp på regionsnivå. For regnskapsdata skyldes tidsseriebruddet forskjellige føringsprinsipper i statlige og kommunale regnskap (henholdsvis kontantprinsippet og anordningsprinsippet).

Fra og med 2007 er mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året, og i denne forbindelse ble det opprettet et eget område for publisering av meklingsstatistikken: Meklinger i familievernet http://www.ssb.no/meklingfam/

Fra og med 2008 er ansvaret for meklinger overført fra fylkesmennene til regionene.

Fra og med 2014 publiseres igjen meklingsstatistikken som en del av familievernstatistikken.

Det er gjennomført en omlegging av familievernstatistikken fra og med publiseringen av tall for 2013. Det samles dermed inn ny informasjon om hovedtema for samtalene, klientgrupper i familievernet og årsverk i familievernet. Årsverk hentes fra SSB’s registre, og samles derfor ikke lenger inn vha. skjema som tidligere. Dette har medført en ny definisjon av årsverk fra og med 2013-tallene. For utadrettet virksomhet i familievernet hentes data fom. 2013 inn som filuttekk fra familievernkontorenes fagsystem, i stedet for som elektronisk skjema.

Det er gjennomført en omlegging av meklingsstatistikken fom. statistikkårgang 2014. Det samles inn ny informasjon om barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet.

Tidsseriebrudd for familievernsaker fom. 2025

For 2025-årgangen inkluderer tall for familievernsaker nær 1500 (1491) saker uten samtaler i 2025. Vi ønsker å få med informasjon om disse sakene også, når det gjelder blant annet sakenes varighet og hovedtema. Av de 1491 sakene uten aktivitet i 2025 var 1421 saker avsluttet, og 70 saker var ikke avsluttet.

Av de avsluttede sakene i dette materialet, var 97% avsluttet på grunn av manglende oppmøte. I materialet ellers ligger denne andelen på ca. 30%.

Andre trekk ved disse sakene vi inkluderer nå, er at de er av relativt lang varighet. Bare fire prosent av de 1421 avsluttede sakene har en varighet på under to måneder. I materialet som ikke inkluderer disse sakene, var det 37 % som hadde en varighet på under to måneder. Så ved å inkludere disse 1421 sakene med lang varighet, øker gjennomsnittlig varighet av en sak fra 164 dager til 170 dager.

Når det gjelder fordelingen av disse sakene etter hovedtema, ser vi også noen forskjeller fra materialet ellers. Men disse forskjellene er ikke store nok til å påvirke fordelingen for sakenes hovedtema i 2025. Dette kan like vel gjelde for fremtidige årganger.

Inkluderingen av de 1491 sakene uten oppmøte medfører dermed et tidsseriebrudd for avsluttede familievernsaker for tabell 10592 (avslutta saker i familievernet), og i tabell 07776 (for totalt antall saker og avsluttede saker) fra og med 2025-årgangen.

For Statistisk sentralbyrå er det vanskelig å finne frem til visse typer feil, blant annet der tallet på familievernsaker og/eller timeforbruk er for lavt eller for høyt. I disse tilfellene må kontorene selv, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet som sendes til kontorene etter innrapportering, ta kontakt med SSB for oppretting av feil.

I enkelte av statistikkoppgavene kan det være spørsmål som ikke er fylte ut, eller opplysninger som er unøyaktige eller står i strid med hverandre. Opplysninger som ikke er oppgitt til Statistisk sentralbyrå vil i statistikken publiserer som Uoppgitt. Det vil selv etter at kontrollarbeidet er slutt, kunne være feil i deler av det materialet som statistikken bygger på. Ved endelig publisering er tallene kontrollert både av kontorene selv og SSB.

For meklingsdata, er det et kontroller i elektroniske skjema og filuttrekket som leveres til Statistisk sentralbyrå, og tallene sjekkes mot hverandre slik at summeringer og totaltall stemmer. Der det er feil tar SSB kontakt med regionskontaktene i Bufetat, og retter opp.

Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Fra omleggingen av meklingsstatistikken 2014 og frem til 2019 forekommer det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen for hver enkelt av de berørte tabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10937, 10938 og 10939. Tabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger.

Problemet med disse summene har utgangspunkt i at informasjonen som SSB begynte å publisere ny statistikk på i 2014 (barns deltakelse ved meklingssaker, avtaleinngåelser og bekymringsmelding sendt barnevernet), er opplysninger som, av juridiske hensyn, ikke skal være knyttet opp mot opprinnelig sak. Om det blir foretatt endringer i opplysningene i etterkant, f.eks. sletting av opprinnelig sak, vil ikke dette medføre sletting av opplysninger som gjelder barns deltagelse, bekymringsmelding og resultat av mekling. Dermed får vi ulike totaltall for tabeller som inneholder disse "nye" variablene. Dette har dessverre ikke SSB mulighet til å forhindre, så lenge opplysningene ikke kan kobles mot opprinnelig sak.

Grunnet covid-19-situasjonen, ble det ved et hastetiltak innført fritak for oppmøte til mekling i 2020 (Se tekstboks for «Meklinger uten oppmøte»). I løpet av 2020 ble det gjennomført 1 510 meklinger uten oppmøte ved familievernkontorene, og om lag 200 oppmøteløse meklinger ble gjennomført av eksterne meklere. Det totale antallet avsluttede meklinger i 2020 var dermed anslagsvis 19 700.

Fulltelling, ikke relevant.

Nye statistikkbanktabeller for meklinger fra og med 2025-årgangen

Fra og med 2025-årgangen er det innført fire nye statistikkbanktabeller for meklingssaker i familievernet (tabell 14854, 14856, 14855 og 14857). De to førstnevnte erstatter tidligere tabell 10939. Tabell 14855 supplerer tabell 10936, mens tabell 14857 er ny fra 2025.

Tabellene bygger på et annet datagrunnlag enn de øvrige meklingstabellene. De er basert på opplysninger registrert i en egen avkrysningsboks, som fylles ut etter at en mekling er avsluttet. Totaltallet for meklingssaker skal være identisk i disse fire tabellene. Ettersom de bygger på et annet datagrunnlag, er tallene imidlertid ikke direkte sammenlignbare med totaltallene som publiseres i de øvrige meklingstabellene.