I 2021 og 2022 vokste prisen på petroleumsprodukter til rekordhøye nivåer. Dette ga offentlig forvaltning enorme inntekter fra petroleumsvirksomheten, både gjennom skatter og eierutbytte. Siden toppen i fjor, og gjennom 1. kvartal i år, har gass- og oljeprisene falt, noe som bidrar til lavere skatteinntekter fra selskaper i petroleumssektoren, viser nye tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Samtidig har utgiftene i offentlig forvaltning hatt en stabil utvikling. Dette er med på å redusere overskuddet i offentlig forvaltning, men fra et høyt nivå. Sammenlignet med samme periode i fjor gikk overskuddet i offentlig forvaltning ned med om lag 41 milliarder kroner, til 276 milliarder kroner, i 1. kvartal 2023. 

Økte formuesinntekter i form av utbytte og renteinntekter i samme periode, blant annet gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) og Equinor, dempet imidlertid reduksjonen i overskuddet.

Figur 1. Overskudd i offentlig forvaltning. Milliarder kroner

Stabile formålsgrupper 

I tillegg til nye tall for første kvartal 2023, frigjøres også formålsfordelte utgifter for 2022 i denne publiseringen. Disse tallene viser at sosial beskyttelse, en kategori som omfatter pensjoner og andre stønader, samt sosiale omsorgstjenester, fremdeles er den desidert største formålsgruppen i offentlig forvaltning. I 2022 stod den for 38 prosent av de totale utgiftene. Dette er om lag to prosentenheter lavere enn i 2012. Den nest største formålsgruppen er helse, som utgjorde 17 prosent av utgiftene i 2022. 

Før konronapandemien, representert med året 2019, utgjorde utgiftene til næringsøkonomiske formål 11 prosent av de totale utgiftene. I 2020 økte denne andelen markant, til 14 prosent, som følge av støtteordninger som ble bevilget næringslivet under pandemien. Flere av støtteordningene var virksomme også i 2021 og andelen av utgiftene som gikk til næringsøkonomiske formål var 12 prosent – fortsatt noe høyere enn før pandemien. Utgiftene økte igjen i 2022, og dette må ses i sammenheng med strømstøtte som ble bevilget til både næringsliv og husholdninger som følge av de ekstraordinære strømprisene gjennom fjoråret. 

Figur 2. Offentlige utgifter etter formål. Prosent av totale utgifter

Til denne frigivningen er det innarbeidet ny informasjon for 2022. For staten betyr oppdateringen at nye regnskapstall for nettobudsjetterende virksomheter og statlige helseforetak er lagt inn. For kommuneforvaltningen er det innarbeidet faktiske årsregnskapstall for de fleste kommuner og fylkeskommuner. Disse erstatter kvartalsregnskaper, som var datagrunnlag i forrige frigivning. I tillegg til endringer som følge av ny regnskapsinformasjon, er påløpte skatteinntekter revidert. De samlede skatte- og avgiftsinntektene i 2022, inkludert skatter på utnyttelse av naturressurser, er oppjustert med knapt 10 milliarder kroner.