Prising av utslipp gjennom avgifter og kvoter er et av de viktigste verktøyene for å redusere utslipp av klimagasser. Effektive karbonpriser, kostnaden av å slippe ut et tonn CO2, hadde en svak positiv utvikling i 2024.
Den effektive karbonprisen for alle næringer og husholdninger, ekskludert utenriks sjøfart, var 1 214 kroner i 2024, en økning på 34 kroner fra 2023.
Med utenriks sjøfart inkludert var den effektive karbonprisen 871 kroner i 2024, en økning på 38 kroner fra året før. Siden utenriks sjøfart generelt har høye utslipp og en relativt lav karbonpris, trekker næringen det aggregerte gjennomsnittet ned.
Effektive karbonpriser (“effective carbon rates” på engelsk, eller bare “ECR”) er summen av eksplisitte og implisitte avgifter som legges på ulike energiprodukter (i kvotepliktig sektor brukes kvoteprisen). Eksplisitte avgifter er avgifter med et uttalt mål om å redusere utslipp, som CO2-avgiften. Implisitte avgifter er avgifter med andre mål enn å redusere utslipp, men som likevel påvirker utslipp. Et eksempel er veibruksavgiftene på bensin og autodiesel. Fra et klima- og miljøperspektiv vil eksplisitte og implisitte avgifter ha lik effekt på atferd. Derfor kan det i statistiske sammenhenger være interessant å gruppere dem sammen. Fordi avgiftssatser kan ha ulik utvikling over tid, vil effektive karbonpriser bedre fange opp totalkostnaden ved utslipp enn statistikk som behandler avgiftene separat.
Frem til 2023 har utenriks sjøfart vært fritatt avgifter relatert til CO2-utslipp og kvoter. Næringen har i tillegg høye utslipp. Utenriks sjøfart drar derfor karbonprisen betydelig ned om den inkluderes i aggregatene (som er vektede snitt av utslipp og avgifter betalt av næringer og husholdninger). Av den grunn presenteres aggregatene både med og uten næringen. I tillegg behandles den separat fra transportnæringen (som den vanligvis tilhører).
Fremdeles store forskjeller mellom næringene
En nyhet i 2024 er at utenriks sjøfart begynte å betale kvoter. Det er bare en andel av næringen som omfattes av ordningen. I gjennomsnitt hadde utenriks sjøfart en effektiv karbonpris på 77 kroner i 2024.
Frem til 2023 har karbonprisen til næringen vært null kroner. Siden kvoteandelen skal øke i kommende år, er det naturlig å forvente at den effektive karbonprisen også vil øke, forutsatt at kvoteprisen ikke faller betydelig.
De fleste næringer fikk en høyere effektiv karbonpris i 2024. Som i tidligere år lå husholdninger på topp, med en karbonpris på 2 584 kroner, opp fra 2 378 kroner i 2023. Økningen kommer etter et fall i 2023, og skyldes en dreining i energimiksen fra autodiesel til bensin, som hadde høyere effektiv karbonpris enn autodiesel i 2024. Veibruksavgiften for bensin og autodiesel falt, men CO2-avgiften økte mer, som også er med på å forklare økningen.
Olje og gass fikk et fall i den effektive karbonprisen. Næringen betalte 1 334 kroner per tonn utslipp i 2024, ned fra 1 402 kroner i 2023. Fallet forklares primært av et fall i kvoteprisen, da CO2-avgiften økte.
Industrien hadde en effektiv karbonpris på 243 kroner i 2024, ned fra 270 kroner i 2023. Fallet skyldes først og fremst lavere karbonpris på oljeprodukter, samt kull og brunkull. Som med oljen hadde lavere kvotepris stor betydning for fallet.
Husholdningenes kostnader økte, tross lavere utslipp
Multipliseres den effektive karbonprisen med energirelaterte utslipp, får man totale kostnader av effektive karbonpriser.
Olje og gass hadde de høyeste kostnadene i 2024, med 13,3 milliarder kroner. Det var en nedgang fra 2023, hvor kostnadene var på 14,2 milliarder. Fallet kan forklares med både lavere effektiv karbonpris og lavere utslipp.
Husholdningenes kostnader var 9,1 milliarder kroner i 2024, opp fra 8,6 milliarder året før. Dette skjedde til tross for at utslippene falt. Oppgangen forklares derfor utelukkende av høyere effektiv karbonpris.
Utenriks sjøfarts innlemmelse i kvotepliktig sektor ga næringen kostnader på 1,1 milliarder kroner i 2024, etter å ha hatt null kostnader i tidligere år. Utenriks sjøfart hadde likevel lavere kostnader enn flere andre næringer.
Store prisforskjeller på energiprodukter
Den effektive karbonprisen varierer betydelig mellom de ulike energiproduktene. Bensin og autodiesel (ekskludert bioprodukter) lå fremdeles høyest i 2024. Dette er forklaringen på hvorfor husholdninger betaler mest for sine utslipp, da det er denne gruppen som i størst grad anvender disse energiproduktene.
CO2-avgiften på naturgass økte i 2024, men den generelle kvoteprisen falt. Netto ble det derfor en reduksjon i den effektive karbonprisen på naturgass. Det samme var tilfelle for jetparafin.
Tungolje er et energiprodukt som primært anvendes av utenriks sjøfart. Næringens innlemmelse i kvotemarkedet ga tungolje en effektiv karbonpris lik 77 kroner i 2024.
Beregningene er basert på metodikk utarbeidet av OECD. Grunnlagsstatistikken for beregningene er tall fra energiregnskapet (statistikk), mer spesifikt energiformål, fordelt på næringer og husholdninger og ulike energiprodukter. Tall for utslippsfaktor og energitetthet brukes for å omgjøre de ulike energiproduktene til en enhet CO2-utslipp (ett tonn) og dermed sikre lik måleenhet på tvers av energiprodukter. Avgiftssatser hentes fra statsbudsjettet og brukes til å prissette energiforbruket per enhet. Noen næringer er enten fritatt helt eller delvis å betale visse avgifter. Dette har vi forsøkt å ta høyde for gjennom beregningene. For næringer i kvotepliktig sektor vil kvotepriser utgjøre en del av effektive karbonpriser. Her brukes gjennomsnittlige kvotepriser gjennom hvert år som utgangspunkt for karbonprisene. I tillegg brukes statistikk på utstedte kvoter per næring.
