Når tettheten av veg øker, blir dyrs leveområder mer oppdelt. Fragmentering av arealer på grunn av utvidelser i transportnettverket og økende mengde trafikk utgjør en trussel mot biologisk mangfold som følge av direkte forstyrrelser, at arters leveområder blir fragmenterte og isolerte, og fordi transportnettverkene utgjør barrierer for spredning av dyr og planter (Evju et al. 2014).
Trafikkmengde og barrierevirkning
Veger kan danne barrierer for mange dyrearter. I hvilken grad en veg er en barriere for dyrelivet avhenger av bredden på vegen og trafikkmengden, og ulike dyrearter berøres ulikt. For de fleste av de større pattedyrene vil veger kun utgjøre en barriere dersom det er brukt viltgjerder, støyskjerm eller midtrekkverk, eller hvis trafikkmengden er stor.
Veger med en Den totale trafikken som passerer et punkt på en vegstrekning i løpet av et kalenderår, dividert med antall dager i året, altså gjennomsnittlig daglig trafikkmengde. under 1 000 vil kunne krysses av de fleste ville arter i naturen. Dette er situasjonen for 78 prosent av det offentlige vegnettet i Norge.
For spesielt sårbare arter kan veger fungere som barrierer når trafikkbelastningen overstiger 1 000 kjøretøy i døgnet. Litt over 21 000 kilometer, eller om lag 22 prosent av det Europa-, riks-, fylkes- og kommunale veger. i Norge, har en slik trafikkmengde. Det er en økning på nesten 1 100 kilometer fra 2017. Ettersom ÅDT blir høyere virker vegene som barrierer for flere dyrearter, og dødeligheten blant dyr som prøver å krysse vegen er stor.
Veger med trafikktetthet på mer enn 10 000 kjøretøy per døgn blir oppfattet som en ugjennomtrengelig barriere for de fleste dyrearter. Nesten 1 800 kilometer veg, eller 2 prosent av det offentlige norske vegnettet, har så stor trafikk. Det meste av dette er hovedveger på Sør- og Østlandet, samt hovedveger i og ved de største byene.
Påkjørsler av dyr
6 800 rådyr ble påkjørt av motorkjøretøy i løpet av jaktåret 2021/22. Det er en økning på 9 prosent fra året før. For både hjort og elg var antallet drepte dyr rundt 1 000, en økning på henholdsvis 10 og 8 prosent. I sesongen 2021/2022 ble ingen bjørn drept i trafikken. Tre ulv, én jerv og tre gauper ble påkjørt av motorkjøretøy og én gaupe døde i togpåkjørsel. I jaktåret 2020/2021 ble 15 gauper drept i trafikken, hvorav 10 var av bil.
Oppdaterte tall for avgang av store rovdyr presenteres årlig av Statistisk sentralbyrå.
Hvilke vegstrekninger det ble drept flest hjort, elg og rådyr er vist i kartet under.
Kart over trafikkdrepte hjortevilt. 2008-2022
Applikasjonen viser tegnforklaringer i eget felt som ligger over kartet, dette kan lukkes ved å klikke på ikonene til høyre. Velg jaktår, dyreslag og/eller årstid fra filteret til venstre. En kan zoome i kartet. Klikk på rødmerket vegstrekning for å lese av verdier.
Fragmentering av habitater og økosystemer
Når nye veger bygges gjennom naturområder, kan gjenværende fragmenter av brukbare leveområder bli så små og isolerte at lokale populasjoner av enkelte arter forsvinner.
Veger påvirker et større område enn vegens fysiske utstrekning. En metastudie fra 2017 (Bennet 2017), fant 19 studier som konkluderte med at nærhet til veg har en negativ effekt på dyrs overlevelse. Flere studier fant at støy fra veg svekker blant annet arters evne til å navigere, sanke mat og flykte fra rovdyr.
Hvor lang avstand til veg som kreves for å utgjøre et levelig habitat, er artsspesifikt, og vil også avhenge av landskapet og vegens trafikkmengde, bredden og hvorvidt vegen har viltgjerder, støyskjerm eller midtrekkverk.
I 2022 var rundt 46 prosent av Norges landareal mindre enn 1 kilometer unna en bilveg (se figur 1). 24 prosent av landarealet var 1-3 kilometer fra veg og 11 prosent var 3-5 kilometer fra veg. De resterende 19 prosentene var minst 5 kilometer unna nærmeste bilveg. For arter som trenger et stort og utrafikkert habitat, er med andre ord mye av landet ulevelig.
Avstand til veg er vist i kart under.
Kart over avstand til veg, 0-1, 1-3, 3-5, 5+ km
Kartet viser et utsnitt rundt Hardangervidda. En kan zoome i kartet. Klikk på lenken «Fullversjon» i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon. Kartet kan fritt inkluderes i egne kartportaler.
Tegnforklaring ruter: Lysegule: 0-1 km fra veg. Lysegrønne: 1-3 km. Grønne: 3-5 km. Mørkegrønne: 5+ km.
For å aktivere dataene i kartportalen kart.ssb.no: 1.) Velg «Ufragmenterte områder», så "Fragmentering (avstand til veg)". 2.) Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3.) Velg ikonet med en etikett for å visualisere tegnforklaringen til dataene.
Mellom 2015 og 2022 har nyregistrert veg ført til at litt over 2 700 nye kvadratkilometer av landet nå ligger innenfor én kilometer fra veg (tabell 3). 85 prosent av disse vegene er private veger, og 12,5 prosent er skogsbilveger (tabell 4). Noen av de nyregistrerte private vegene er veger til nye hyttefelt og veger til vindmølleparker. Trafikkmengden på disse vegene er ofte ikke målt.
Hvor de nye vegene er, er vist i kartet under.
Kart over ny og eksisterende veg
Kartet viser et utsnitt rundt Hardangervidda. En kan zoome i kartet. Klikk på lenken «Fullversjon» i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon. Kartet kan fritt inkluderes i egne kartportaler.
Tegnforklaring ruter: Grønne: Innenfor 1 km fra eksisterende veg. Røde: Innenfor 1 km fra nyregistrert veg 2015-2022.
For å aktivere dataene i kartportalen kart.ssb.no: 1.) Velg «Ufragmenterte områder», så "Fragmentering". 2.) Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3.) Velg ikonet med en etikett for å visualisere tegnforklaringen til dataene.
Skogsbilveger
Per 1. januar 2022 var det registrert rundt 49 600 kilometer med skogsbilveger. Det er 256 kilometer mer enn per 1. januar 2017. I 2021 ble det ferdigstilt 232 kilometer med ombygde helårsbilveger og sommerbilveger og 107 kilometer med nybygde veger.
Motorferdsel i utmark
Rapporteringen i KOmmune-STat-RApportering er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. for 2021 viser at kommunene innvilget 10 800 nye Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse. for motorferdsel i utmark, av totalt 11 800 søknader, altså cirka 92 prosent av søknadene. Dette kommer i tillegg til 14 300 dispensasjoner fra tidligere år som fortsatt var gyldige. Les mer i statistikken Miljøforvaltning
Kulturminner
Statlige sektorer har ansvar for å forvalte egne kulturminner og kulturmiljøer på en måte som ivaretar de kulturhistoriske kvalitetene. I løpet av perioden 2019 til 2021 har Statens vegvesen investert 4,8 millioner kroner i bevaring av kulturminner.
Referanser
Bennet, V. (2017). Effects of Road Density and Pattern on the Conservation of Species and Biodiversity. Current Landscape Ecology Reports volume 2. https://link.springer.com/article/10.1007/s40823-017-0020-6.
Evju, M., Blumentrath, S., Skarpaas, O., Stabbetorp, O.E., Sverdrup-Thygeson, A. (2014). Plant species occurrence in a fragmented grassland landscape: the importance of species traits. Biodiversity and Conservation. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10531-014-0835-y
Steinnes, M. (2013): Arealbruk og arealressurser. Dokumentasjon av metode. Notater 12/2013. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/arealbruk-og-arealressurser
Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet.