Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. var om lag uendret fra 2. kvartal til 3. kvartal, korrigert for normal Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. og målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap..
– Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp siden sommeren 2024. På tross av nær nullvekst i 3. kvartal, er BNP Fastlands-Norge 1,2 prosent høyere enn for et år siden, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.
Etter uvanlig svak vekst i konsumetterspørselen i 2023, har konsumet tatt seg opp gjennom 2024 og 2025. I 3. kvartal 2025 vokste husholdningskonsumet 0,9 prosent.
Oppgangen i varehandelen fortsatte i 3. kvartal. Det gjorde også fallet i bygge- og anleggsvirksomheten. Redusert aktivitet i fiske og akvakultur, samt perioder med driftsstans i deler av industrien, dempet veksten i Fastlands-Norge. Samtidig var det høy aktivitet på norsk sokkel.
– Noe tilfeldig variasjon bidro til at utviklingen i norsk økonomi ble flat i 3. kvartal. Vi ser imidlertid mye av det samme underliggende vekstbildet som i første halvår, sier Sletten.
Antall sysselsatte personer økte med 0,1 prosent fra 2. til 3. kvartal. Antall utførte timeverk økte også med 0,1 prosent, og var med det 1 prosent høyere enn 3. kvartal 2024.
Revisjoner i tidligere publiserte tall
SSB har i 2024 og 2025 gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. De reviderte regnskapstallene som publiseres nå, gir endringer av nivåtall og vekst for årene 1970 til 2022. For mer informasjon om hovedrevisjonen, se omtalen Oppjustert nivå og vekst for verdiskaping i Norge (SSB-artikkel).
I tillegg er endelige tall for 2023 ferdigstilt, og basisåret for beregning av foreløpig nasjonalregnskap endret fra 2022 til 2023. Dette forårsaker revisjoner i tall fra og med 2024.
Blandet utvikling i fastlandsnæringene
Utviklingen blant fastlandsnæringene var sammensatt i 3. kvartal. Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP). vokste i flere tjenestenæringer, spesielt innen varehandel og transport.
Samtidig var det nedgang i flere vareproduserende næringer. Et fall på 5,1 prosent innen fiske, fangst og akvakultur trakk ned veksten i BNP Fastlands-Norge. Fisket kan imidlertid svinge mye fra ett kvartal til det neste. Redusert aktivitet i oppdrettsnæringen i 3. kvartal kan sees i sammenheng med høyt slaktevolum i første halvår.
Sett under ett falt bruttoproduktet i industrien 0,7 prosent i kvartalet, mye på grunn av nedgang innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Dette skyldes driftsstans hos noen sentrale aktører i næringen (SSB-artikkel).
Bruttoproduktet i bygge- og anleggsnæringen har falt nær sammenhengende siden 1. kvartal 2023, og en nedgang på 0,7 prosent i 3. kvartal bidro til å dempe veksten i BNP Fastlands-Norge.
Høy aktivitet på norsk sokkel
Målt i faste priser steg bruttoproduktet for utvinning av råolje og naturgass 5,3 prosent. Sesongjustert gikk petroleumsinvesteringene litt ned i kvartalet, men de ligger likevel på høye nivåer.
Flere utbyggingsprosjekt som ble igangsatt mot slutten av 2022 har nå høy investeringsaktivitet. I tillegg var det høy boreaktivitet på felt som allerede er i drift. Leteboring tok seg også opp fra 2. kvartal.
Vekst i husholdningenes konsum
Husholdningenes konsum vokste 0,9 prosent i 3. kvartal 2025. Varekonsumet økte hele 1,3 prosent, mens tjenestekonsumet utviklet seg svakere, med en vekst på 0,4 prosent.
Mye av veksten i konsumet skyldtes økt strømforbruk og økt forbruk i utlandet. Beregning av nordmenns konsum i utlandet i foreløpig nasjonalregnskap bygger blant annet på SSBs grensehandelsundersøkelse (SSB-artikkel), som viser god vekst fra fjoråret.
Holdes elektrisitet og konsum i utlandet utenom ville veksten i husholdningenes konsum vært på 0,5 prosent, trukket opp av blant annet konsum av klær, skotøy og møbler.
Fortsatt høye forsvarsutgifter
Konsum i offentlig forvaltning gikk ned 0,1 prosent i kvartalet. Konsum i kommuneforvaltningen falt 0,4 prosent, blant annet på grunn av redusert konsum av undervisningstjenester.
Konsum av forsvar, som har vokst sammenhengende siden midten av 2021, økte 1,1 prosent i 3. kvartal.
Forsvarsinvesteringene gikk samtidig ned i kvartalet. Det må imidlertid sees i sammenheng med høye nivåer de foregående kvartalene, blant annet på grunn av anskaffelser av jagerfly.
Sett under ett utgjorde forsvarskonsum og -investeringer om lag 7 prosent av offentlig konsum og investeringer i perioden fra 2019 til 2022, målt i løpende priser. Deretter har forsvarsandelen økt. Så langt i 2025 utgjør forsvar om lag 8 prosent av samlet offentlig konsum og investeringer.
Basisåret er endret fra 2022 til 2023
Foreløpige måneds-, kvartals-, og årstall i nasjonalregnskapet bygger på sammenhenger i siste endelige årstall, og utviklingen i korttidsstatistikk. Til denne publiseringen er endelige årstall for 2023 ferdigstilt og publisert. Basisåret for beregning av foreløpige tall er derfor oppdatert fra 2022 til 2023.
Oppdateringen av basisår innebærer at nivåene og sammenhengene som ligger til grunn for beregnet utvikling i foreløpige tall endres. I tillegg justeres fastprisstørrelser, altså volum, nå til 2023-priser heller enn 2022-priser, som ved sist publisering. Siden det var kraftige prisbevegelser i ulike deler av økonomien mellom 2022 og 2023, vil dette gi større utslag i fastpristall enn normalt. Det gjelder særlig for prisene på kraftprodukter som naturgass og elektrisitet, siden disse var rekordhøye i 2022, men falt betydelig i 2023.
Siden nasjonalregnskapet samtidig har ferdigstilt en hovedrevisjon, er endringene i nivåer og sammenhenger på mange områder større enn ved et normalt basisårsskifte. Disse endringene i perioder bakover vil også påvirke sesongjusteringen av måneds- og kvartalstall.
Endring av basisår gir revisjoner i foreløpige tall
Sett i forhold til forrige publisering 21. august, er årsveksten i BNP Fastlands-Norge i 2024 revidert ned fra 0,6 til 0,5 prosent, mens sesongjustert volumvekst kvartal for kvartal er revidert mellom +0,2 og -0,4 prosentpoeng gjennom 2024 og første halvår 2025. Årsveksten i 2024 for samlet BNP, medregnet petroleumsvirksomhet, er revidert ned 0,6 prosentpoeng i faste priser.
Nedjusteringen av BNP-veksten i 2024 skyldes særlig at petroleums- og kraftproduksjon utgjør mindre bidrag til den samlede volumveksten i økonomien justert til 2023-priser enn disse næringene gjorde justert til 2022-priser.
På enkelte andre områder er revisjonene større. I hovedsak stammer revisjonene fra en kombinasjon av endret prissammensetning på volum i faste 2023-priser, endrede nivåer og sammenhenger i basisåret og endrede sesongfaktorer.