Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge gikk ned fra mars til april. De volatile elektrisitetsnæringene sto for om lag halve nedgangen, men også akvakultur og varehandel utgjorde betydelige bidrag. Vekst i industrien, helsetjenestene og flere markedsrettede tjenestenæringer dempet den samlede nedgangen.

– Det var flere store svingninger fra mars til april som gjør at vi får en forholdsvis kraftig nedgang. Samtidig ser vi at den positive utviklingen siden februar fortsatte i mange deler av økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Under pandemiens begrensninger brukte husholdningene mer av sin inntekt på varekjøp i Norge. I april økte konsumet i utlandet betydelig, mens vare- og tjenestekonsumet i Norge gikk ned. Denne utviklingen, som kan sees i sammenheng med åpningen av samfunnet, slår ut i lavere moms- og avgiftsinngang, noe som isolert sett trekker BNP ytterligere ned. Målt i heller enn var den månedlige nedgangen i BNP for Fastlands-Norge kun 0,2 prosent.

– Vi ser en vridning i husholdningenes konsum som bidrar til å dempe momsinngangen. Det trekker ned BNP målt i markedsverdi, altså inklusive moms. Ser man bort fra moms og andre avgifter var både utviklingen i april og ellers i 2022 mer positiv, legger Sletten til.

Sammenlagt vokste tjenestenæringene 0,1 prosent fra mars til april. Finansnæringen og informasjon og kommunikasjon bidro mest til veksten. Aktiviteten økte også i overnatting og servering, transporten og forretningsmessig tjenesteyting. Nedgang i varehandelen dempet den samlede veksten i tjenestenæringene betydelig, og trakk ned BNP for Fastlands-Norge nær 0,2 prosentpoeng. Gjennom koronapandemien vokste varehandelen til rekordhøye nivåer. Så langt i 2022 har næringen hatt en mer dempet utvikling, og ligger noe lavere enn sent i 2021.

Industrien utviklet seg negativt i begynnelsen av 2022, men i april vokste bruttoproduktet samlet sett 2,4 prosent, som trakk opp BNP for Fastlands-Norge nær 0,2 prosentpoeng. Vekst i produksjonen av elektrisk utstyr og metallvarer, samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, trakk opp aktiviteten. Bearbeiding og konservering av fisk hadde på sin side kraftig nedgang, men riktignok fra høye nivåer i mars.

Samlet sett gikk bruttoproduktet i annen vareproduksjon ned 4,4 prosent i april, som trakk ned BNP for Fastlands-Norge et halvt prosentpoeng. Det var i all hovedsak akvakulturen og elektrisitetsnæringene som trakk ned. Bruttoproduktet i akvakulturen har på det jevne ligget lavere i år enn i fjor og falt over 16 prosent fra mars til april. Det var sesongjustert nedgang i både produksjons- og distribusjonsleddet for elektrisk kraft, men kraftproduksjonen trakk mest ned. På grunn av den høye prisstigningen på elektrisitet var verdiveksten i elektrisitetsnæringene likevel høy.

Aktiviteten i offentlig forvaltning vokste 0,7 prosent i april. Oppgangen kommer etter et svakt 1. kvartal, i stor grad tilknyttet utviklingen i helsetjenestene. Mange koronarelaterte innleggelser, og høyt fravær dempet den normale aktiviteten i helsetjenestene i begynnelsen av 2022. Vekst i helse- og omsorgstjenestene trakk opp bruttoproduktet i offentlig forvaltning i april.

Siden andre halvdel av 2021 har det vært kraftig prisvekst på råolje og naturgass. Sett i forhold til toppunktet i mars gikk olje- og gassprisen noe ned i april. Målt i løpende priser var likevel bruttoproduktet innen utvinning av olje og gass historisk høyt. Til tross for den gunstige prisutviklingen har volumutviklingen i utvinningsnæringen vært forholdsvis dempet i 2022, og volumet gikk ned 0,1 prosent i april. Dermed gikk samlet BNP ned 0,6 prosent målt i faste 2019-priser. I løpende priser var nedgangen på 3,7 prosent.

Konsum

Husholdningenes konsum vokste 0,5 prosent i april. Økningen skyldes i hovedsak husholdningens kjøp i utlandet, som økte hele 20,4 prosent. Den svake utviklingen i varekonsumet i 2022 fortsatte i april. Varekonsumet gikk ned 0,8 prosent, som særlig skyldes lavere konsum av dagligvarer. Likevel var varekonsumet vesentlig høyere enn før pandemien. Tjenestekonsumet gikk på sin side ned 0,2 prosent, som i hovedsak skyldes lavere konsum av fritidstjenester og reparasjon av transportmidler. Det var samtidig økt konsum av passasjertransport.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt 4,5 prosent i april. Det var en nedgang over tremånedersperioden februar-april, sammenlignet med perioden november-januar, på 0,7 prosent. Etter en vekst på 4,9 prosent i mars gikk boliginvesteringene ned 7,5 prosent i april, og den rullerende tremånedersveksten var på 0,3 prosent.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.

Eksport og import

Målt i faste 2019-priser gikk samlet eksport ned 3,9 prosent. Lavere volum i eksporten av råolje og naturgass trakk mest ned, men målt i løpende priser var olje- og gasseksporten fortsatt svært høy. Tradisjonell vareeksport, fratrukket olje og gass, hadde en volumnedgang på 0,2 prosent. Volumet i importen vokste 0,2 prosent i april. Importen av reisetrafikk vokste kraftig. Likevel var reisetrafikken fortsatt på lavere nivåer enn før pandemien.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder, og BNP for Fastlands-Norge er dermed revidert opp med 0,2 prosentpoeng i mars 2022. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen ble gjort på en slik måte at tall fra krisen inntraff til tiltakene ble opphevet ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, ble dette gjort ved å spesifisere mars 2020 og alle måneder til og med mars 2022 som ekstremverdier. Dette betyr at nye månedstall fra og med april 2022 inngår i sesongmønsteret som normalt.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.