- I slutten av fjoråret var det svært mange bilkjøp fordi folk ville unngå avgiften på elbiler som ble innført ved årsskiftet. I januar var bilkjøpene derimot historisk lave. Det er hovedårsaken til at BNP Fastlands-Norge nå går ned, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at fallet i varehandelen bidro 0,3 prosentpoeng til nedgangen i bruttonasjonalproduktet (BNP) Fastlands-Norge fra desember til januar. Utenom varehandelen var det vekst i tjenestenæringene. I tillegg økte bruttoproduktet i industrien. Den rullerende tremånedersveksten i BNP Fastlands-Norge ble 0,4 prosent fra august-oktober til november-januar.
- Bilkjøpene har forårsaket uvanlig store svingninger i de månedlige nasjonalregnskapstallene den siste tiden. Den underliggende utviklingen i fastlandsøkonomien ser imidlertid ut til å være positiv, men nokså svak, sier Sletten.
Prisnedgangen på naturgass og elektrisk kraft fortsatte i januar. Det trakk ned verdien av Norges produksjon og eksport. Samlet BNP falt 2,7 prosent målt i løpende priser.
- Energipriser har vært en driver bak den generelle prisstigningen i økonomien, men siden toppen i august i fjor har prisene på energivarer falt betydelig. Riktignok er kraftprisene fortsatt svært høye, sier Sletten.
Næringene
Bruttoproduktet i tjenester inkludert boligtjenester gikk ned 0,3 prosent fra desember til januar. Nedgangen i varehandelen utgjorde det største bidraget på grunn av det kraftige fallet i bilkjøpene. Sett bort fra varehandelen vokste tjenestenæringene. Vekst i kulturen og passasjertransporten utgjorde de største positive bidragene.
Industri og bergverk vokste 0,8 prosent. Produksjon av datamaskiner, elektriske produkter og metallvarer trakk mest opp. Samtidig var det nedgang i næringsmiddelindustrien, og spesielt innen bearbeiding og konservering av fisk.
Annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygge- og anleggsvirksomhet falt 0,4 prosent. Aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten økte, men det var en nedgang i tradisjonelt fiske, fiskeoppdrett og elektrisitets- gass- og varmtvannsforsyning.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning falt 0,2 prosent. Aktiviteten i statsforvaltningen hadde en flat utvikling, mens kommuneforvaltningen falt 0,3 prosent. I kommuneforvaltningen var det undervisningstjenester som trakk mest ned. Fallet ble noe dempet av vekst innen kulturen og i omsorgstjenestene.
Målt i volum vokste utvinning av råolje og naturgass 0,2 prosent. Samtidig fortsatte nedgangen i gassprisen i januar, og bruttoproduktet i utvinningsnæringen falt 9,4 prosent, målt i løpende priser.
Konsum
Husholdningenes konsum falt 11,5 prosent fra desember til januar. Det kraftige fallet skyldtes i hovedsak nedgangen i bilkjøpene. Fra desember til januar falt transportkonsumet hele 56,3 prosent. Sett bort fra bilkjøpene steg husholdningenes konsum 0,1 prosent fra desember til januar.
Som følge av den store nedgangen i bilkjøpene falt det sesongjusterte varekonsumet 22,5 prosent. Samtidig økte konsumet av matvarer og alkoholfrie drikkevarer 3,1 prosent, som kan ha sammenheng med den varslede prisøkningen på matvarer i februar.
Tjenestekonsumet har økt jevnt det siste året og steg 0,3 prosent fra desember til januar. Særlig overnattings- og serveringstjenester og kultur- og fritidstilbud trakk opp.
Tolvmånedersveksten i prisen på husholdningenes konsum ble 7,2 prosent i januar, målt ved nasjonalregnskapets konsumdeflator. Til sammenligning var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 7,0 prosent. For mer om forskjellene mellom konsumdeflatoren og KPI, se boks 3.2 i Økonomiske analyser 2023/1. Til tross for at strømprisen falt mellom desember og januar, trakk elektrisitet opp tolvmånedersveksten. Det skyldes at prisen på strøm falt mer mellom desember og januar for ett år siden. I tillegg vokste prisene på mat- og drikkevarer.
Eksport og import
Målt i løpende priser falt samlet eksport 13,5 prosent i januar, sesongjustert. Både prisene og volumet på samlet eksport gikk ned, men størstedelen av fallet skyldtes at gassprisen falt. Verdien av samlet import falt på sin side kun 2,4 prosent. Handelsoverskuddet ble dermed redusert i januar.
Målt i faste 2020-priser gikk samlet eksport ned 1,3 prosent. Det var volumnedgang innen både vare- og tjenesteeksporten, men lavere eksport av tradisjonelle varer trakk mest ned; spesielt raffinerte oljeprodukter, men også kjemiske produkter og mineraler. Eksporten av tjenester ble særlig trukket ned av sjøfrakt, men også finans- og forretningstjenester.
Importvolumet gikk samlet sett ned 3,0 prosent i januar. Vareimporten sank med 4,7 prosent. Størstedelen av nedgangen skyldtes at bilimporten falt over 50 prosent fra det høye nivået i desember. Innen tjenesteimporten var utviklingen tilnærmet flat.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt 2,2 prosent i januar. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 0,3 prosent fra august-oktober til november-januar. Etter en økning på 2,0 prosent i desember, gikk boliginvesteringer ned 2,5 prosent i januar. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 0,1 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Gjennom koronapandemien, fra og med mars 2020 til og med mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder og veksten i BNP Fastlands-Norge er revidert ned fra 0,4 til 0,3 prosent i desember. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.