2022 var preget av høy inflasjon og innhenting av den økonomiske aktiviteten etter pandemien. Siden 2. kvartal i fjor har norsk økonomi vokst i et moderat tempo.
Samtidig har inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI), steget til nivåer vi ikke har sett siden 1980-tallet. Dette som følge av svært høy prisvekst i utlandet, som har smittet over på norske priser.
Arbeidsledigheten har på den andre siden falt til nivåer vi normalt forbinder med høykonjunkturer.
– Nå står vi trolig ved et vendepunkt. Inflasjonen skal avta kraftig gjennom året, og arbeidsledigheten skal litt opp fra det uvanlig lave nivået vi har nå, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.
– Det ser ut til at vi langsomt er på vei mot mer normale tider for norsk økonomi igjen, etter flere år med mye uro, legger han til.
Med dette bildet vil aktiviteten i norsk økonomi forbli nær trend fram til 2026. Det betyr at økonomien vokser i et tempo som anses som normalt. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås til 1,3 prosent i 2023 og 1,6 prosent i 2024.
Prispresset dempes
I 2022 var årsveksten i KPI på 5,8 prosent. Også i begynnelsen av 2023 har prisveksten holdt seg oppe. De nyeste tallene viser en tolvmånedersvekst i KPI på 6,3 prosent i februar.
Framover ventes det at prisveksten avtar internasjonalt, som følge av høyere renter og lavere energipriser. Det demper prispresset også i Norge.
– Prisen på naturgass i Europa har falt kraftig siden toppen i september i fjor. Det demper den importerte prisveksten her hjemme. Markedene tror også på lavere priser på olje og elektrisitet framover, sier Thomas von Brasch.
Økte renter i Norge bidrar også til å dempe prispresset. Prognosene tilsier at KPI vil falle betydelig utover året. Ettersom prisveksten fremdeles er høy nå, vil årsgjennomsnittet ende på omtrent 5 prosent.
– Det ser ut til at inflasjonstoppen er nådd, sier Thomas von Brasch.
Årsveksten i KPI justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE), ofte kalt den underliggende inflasjonen, er derimot ventet å øke ytterligere til en årsvekst på 5,4 prosent i 2023 – fra 3,9 prosent i 2022.
– Den samlede inflasjonen målt ved KPI ligger an til å reduseres mer enn den underliggende inflasjonen, ettersom energivarene er ventet å falle i pris, sier Thomas von Brasch.
KPI-JAE er ventet å avta fra den nåværende høye tolvmånedersveksten utover året, og komme ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent i første halvår av 2025.
Arbeidsledigheten vil stige gradvis til 4 prosent
Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har ligget nær 3,4 prosent de siste månedene, etter å ha falt fra en topp i august 2020 på 5,5 prosent. Vi må tilbake til tiden før finanskrisen for å finne like lave ledighetstall som i 2022.
Med svakere vekstutstiker internasjonalt, og lavere etterspørsel i mange næringer, vil presset i arbeidsmarkedet dempes.
– Det høye prispresset over tid, samt økte renter, har gjort at vi har mindre penger å bruke. Det gir lavere aktivitet i økonomien, og med en ledighet som er unormalt lav nå, må vi forvente at den øker noe framover, sier Thomas von Brasch.
– Beregningene våre viser at ledigheten vil stige gradvis i årene framover til rundt 4 prosent i 2025. Det tilsvarer en økning på rundt 25 000 flere arbeidsledige personer, sier Thomas von Brasch.
Rentetopp på 3,25 prosent
Styringsrenta er for tiden 2,75 prosent etter å ha blitt satt opp i flere runder det siste halvannet året. SSB venter at den blir satt opp med 0,25 prosentpoeng to ganger til.
– Norges Bank har begrunnet de seneste renteøkningene med at det er viktig å få ned inflasjonen. Men de skal også ta hensyn til at en høyere rente vil dempe aktiviteten i norsk økonomi slik at flere blir arbeidsledige, sier Thomas von Brasch.
– Avveiingen er spesielt krevende i en tid med økt internasjonal prisvekst. Det kan oppstå store svingninger i økonomien både hvis renta holdes uendret, og hvis den heves for mye, legger han til, og viser til analyser forskerne har gjort i Boks 2.1 i konjunkturrapporten.
I avveiingen mellom disse hensynene har sentralbanken signalisert at styringsrenta økes i mars 2023 med 0,25 prosentpoeng.
– Mest sannsynlig vil renta økes ytterligere ved rentebeslutningen i juni, og dersom inflasjonen faller gjennom 2. kvartal slik våre prognoser viser, blir 3,25 prosent trolig rentetoppen, sier Thomas von Brasch.
På sikt vil sannsynligvis renta reduseres som følge av økende arbeidsledighet og lavere inflasjon, og i løpet av 2024 vil den kunne havne ned mot 2 prosent.
Svakeste lønnsutvikling siden 1980-tallet
I fjor ble lønnsveksten 4,4 prosent, hele 1,4 prosentpoeng lavere enn veksten i konsumprisene. I 2023 viser prognosene at lønnsveksten blir rundt 5 prosent, om lag på nivå med inflasjonen. Det betyr at reallønna blir uendret.
– Med denne utviklingen vil reallønna nesten ikke ha økt siden 2015. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang periode, sier Thomas von Brasch.
Fra 2024 til 2026 er det ventet at lønnsveksten holder seg oppe, samtidig som at inflasjonen ikke lenger er like høy. Da vil det omsider bli vekst også i reallønna.
– Reallønnsveksten har latt vente på seg, men gitt at prognosene våre slår til, og det ikke enda en gang skjer store uforutsette hendelser i økonomien, vil reallønnsveksten ta seg opp til rundt 2,5 prosent neste år, sier Thomas von Brasch.
Boligprisfall gjennom året
Høsten var preget av fallende bruktboligpriser over hele landet.
– Økte levekostnader og økte renter vil trolig bidra til at boligprisene faller gjennom store deler av året, sier Thomas von Brasch.
På den andre siden vil oppmykingen av utlånsforskriften trolig bidra til å moderere fallet noe. Fra toppen i 2. kvartal i 2022 og fram til 4. kvartal i 2024 vil boligprisene trolig falle rundt 9 prosent, ifølge beregningene.
– Det betyr at når bunnpunktet nås vil prisnivået fortsatt være 13 prosent høyere enn ved inngangen til pandemien, rett før boligprisveksten tiltok, sier Thomas von Brasch.
Internasjonal økonomi
Sannsynligheten for et større internasjonalt økonomisk tilbakeslag har den siste tiden blitt noe redusert. Årsakene til dette er flere. Kinas økonomiske utsikter er bedret. Energikrisen i Europa ser ut til å bli mindre alvorlig enn fryktet. I USA ser husholdningenes kjøpelyst i liten grad ut til å være hemmet av redusert kjøpekraft og høyere renter.
På kort sikt ventes den økonomiske veksten å avta, og i noen land vil aktiviteten trolig også reduseres. Det ser likevel ut til at den økonomiske aktiviteten samlet for Norges handelspartnere forblir nær trend ut prognoseperioden.
– Prognosene for den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere er som følge av dette noe oppjustert siden sist, og samlet vil den ligge nær den beregnede BNP-trenden gjennom hele prognoseperioden, sier forsker Roger Hammersland.
