Siden i fjor sommer har økt kraftig, som følge av den raske prisoppgangen olje og gass. Den økte videre, med 2,5 prosent fra 1. til 2. kvartal. Den falt derimot 2,5 prosent, som følge av en markert prisvekst i norsk økonomi. Til tross for nedgangen ligger den disponible realinntekten for Norge fortsatt 27,6 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.

Konsumprisene har steget betydelig i 2. kvartal, som førte til at husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent. Til sammenligning økte den disponible inntekten 1,1 prosent.

– Oppgangen i energipriser har gitt en kraftig økning i Norges disponible realinntekt det siste året, men husholdningenes disponible realinntekt er om lag uendret sammenlignet med fjoråret, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet Pål Sletten.

steg 2,7 prosent fra 1. til 2. kvartal. Mesteparten av oppgangen i nasjonalinntekten spares i utlandet, på statens hånd. En stor andel av økningen i landets disponible inntekt tilfaller statsforvaltningen, i form av petroleumsinntekter, samt inntekter i SPU. Skattene fra fastlandet og utbytter fra Statkraft økte i 2. kvartal og sørger for en omfordeling mellom innenlandske sektorer og forklarer de negative nettofinansinvesteringene for privat sektor.

Figur 1. Brutto nasjonalinntekt per innbygger. Sesongjustert

Figur 2. Nettofinansinvestering som andel av BNP. Sesongjustert
Figur 2. Nettofinansinvestering som andel av BNP. Sesongjustert

Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.

Kilde: Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Norge

(BNI) for Norge har vokst bratt siden sommeren 2021. Sammenlignet med samme periode i fjor var BNI 28,2 prosent høyere i 2. kvartal. Justert for var veksten på 2,5 prosent fra 1. til 2. kvartal. Utviklingen i BNI fra 1. kvartal henger sammen med veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) som vokste 2 prosent i samme periode, målt i løpende priser.

Den vedvarende positive utviklingen man har hatt i den disponible inntekten for Norge fortsatte i 2. kvartal. Fra 1. til 2. kvartal 2022 vokste den disponible inntekten for Norge 2,5 prosent. Markert prisvekst gjennom 2. kvartal på en rekke varer og tjenester førte imidlertid til at den disponible realinntekten for Norge sank 2,5 prosent. Tross nedgangen i 2. kvartal var den disponible realinntekten 27,6 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.

Det samlede konsumet for Norge vokste 3,8 prosent. Det var særlig husholdningskonsumet som trakk opp, men også konsumet i offentlig forvaltning steg. Det økte konsumet la en demper på sparingen som vokste 0,4 prosent. Til tross for en svak kvartalsvekst var sparingen på et svært høyt nivå.

Husholdninger

Husholdningenes disponible inntekt økte 1,1 prosent fra 1. til 2. kvartal. Lønnsinntektene, som økte 2,0 prosent, bidro mest til oppgangen. Formuesinntektene stod også for et betydelig bidrag, og steg 16,1 prosent, hvilket i stor grad skyldes en kraftig økning i aksjeutbyttene. Samtidig økte renteutgiftene i husholdningene.

Husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent, som følge av sterkt økende priser. Den falt 1,7 prosent, etter en sterk oppgang i foregående kvartal. Det er verdt å merke seg at tallene er gjennomsnittstall for hele Norge, og blant annet er strømprisene vesentlig høyere i Sør-Norge.

Til tross for oppgangen i disponibel inntekt, falt husholdningenes sparing 28,1 prosent i 2. kvartal. Sparingen ble trukket ned av en kraftig oppgang i husholdningenes konsum, som steg 5,7 prosent målt i løpende priser.

Husholdningenes sparerate er beregnet til 8,2 prosent, en nedgang fra 11,6 prosent i foregående kvartal. Utenom aksjeutbytter var spareraten 1,9 prosent, en nedgang på 4 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal.

Figur 3. Disponibel inntekt for husholdninger. 2019 = 100. Sparerate. Sesongjustert¹
Figur 3. Disponibel realinntekt for husholdninger.  2019=100. Sparerate. Sesongjustert

Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.

  • 1Rettet 7. september 2022, kl. 09.55

Kilde: Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Offentlig forvaltning

i offentlig forvaltning er beregnet til 343 milliarder i 2. kvartal. Det tilsvarer mer enn en seksdobling sammenlignet samme kvartal i fjor, og er det høyeste nivået målt i det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet.

Skatter på inntekt og formue steg 83,7 prosent sammenlignet med fjoråret, og var den største bidragsyteren til nettofinansinvesteringene. Det var særlig skatt på petroleumsvirksomheten som bidro til den sterke oppgangen. Formuesinntektene økte 117,8 prosent fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal 2022, særlig drevet av utbytte knyttet til statens direkte eierskap i oljevirksomhet samt aksjeutbytte. På den andre siden steg det offentlige konsumet 6,0 prosent målt i løpende priser, og bidro betydelig til å trekke ned nettofinansinvesteringene.

Pensjoner og stønader vokste 1,2 prosent sammenlignet med fjoråret. Veksten skyldes hovedsakelig økte pensjoner, herunder alderspensjoner. De arbeidsrelaterte stønadene falt derimot markert og dempet oppgangen. Det var særlig ledighetstrygd som bidro til nedgangen de arbeidsrelaterte stønadene. Arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå, og ledighetstrygden falt betydelig sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall

Kvartalstall for 1. kvartal 2022 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Husholdningenes sparerate i 1. kvartal er oppjustert fra 8 til 11,6 prosent sesongjustert, som følge av en oppjustering i aksjeutbyttene. Spareraten fratrukket utbyttene er oppjustert fra 4,8 prosent til 5,9 prosent.

For 2021 er større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.