Denne artikkelen beskriver nye tall som blir tilgjengelig i statistikkbanken på SSBs nettsider ved publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap 9. februar. Frem til det vil det derfor være noe avvik mellom artikkel og statistikkbanken.
Nivå og tallserier i nasjonalregnskapet har blitt revidert som følge av en omfattende hovedrevisjon (SSB-artikkel). Dette påvirker også tallserier for industrien fra tidligere publiseringer. Revisjonene er tidligere oppsummert i artikkelen "Oppjustert nivå og vekst for verdiskaping i Norge" (SSB-artikkel), mens årsaker til revisjonene er omtalt i det mer omfattende notatet "Revisjoner i realregnskapet" (SSB-artikkel).
En viktig størrelse i forhandlingene er lønnskostnadsandelen i industrien, som måler hvor stor andel arbeidstakere mottar av verdiskapingen i næringen. Flere av revisjonene påvirker fordelingen av Summen av driftsresultat og lønnskostnader i en næring. i industrien. Figur 1 viser ny og gammel lønnskostnadsandel i industrien for perioden 1970-2023 (tall for 2024 og 2025 blir publisert sammen med kvartalsvis nasjonalregnskap 9. februar).
I perioden 2013-2022 er den nye andelen noe lavere enn i tidligere publiseringer. Dette er spesielt markert i 2006-2008, hvor den nye serien bunner ut i en andel på 0,72-0,74, mens den gamle serien lå på rundt 0,73-0,76. I 2022 har den nye serien en lønnsandel på 0,72, mot 0,73 i den gamle serien.
I 2023 går revisjonen motsatt retning. Lønnskostnadsandelen dette året er nå på 0,74, opp fra 0,71 ved tidligere publiseringer. Andelen av verdiskapingen i industrien 2023 som gikk til arbeidstakerne var altså høyere enn i tidligere tall.
I nasjonalregnskapet måles verdiskaping med bruttoproduktet. Den videre fordelingen av verdiskapingen kan brytes ned som følger:
- Driftsresultat (tilfaller kapitaleiere)
- Lønnskostnader (tilfaller arbeidskraft)
- Netto produktskatter (tilfaller staten)
- Kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital)
Holdes netto produktskatter og kapitalslit utenfor, står man igjen med driftsresultat og lønnskostnader. Summen av disse kalles faktorinntekten. Fordelingen av faktorinntekten er en viktig komponent i norske lønnsforhandlinger. Andelen som tilfaller arbeidskraft kalles lønnskostnadsandelen, og måles ved:
Lønnskostnadsandel = lønnskostnader / (lønnskostnader + driftsresultat)
Nye beregninger
Revisjonene i 2022 og bakover forklares av hovedrevisjonen, hvor endelig nasjonalregnskap har blitt forbedret etter gjennomgang av metode og kilder. Denne forbedringen påvirker også driftsresultatet i industrien, som igjen gir utslag i endret lønnskostnadsandel.
Tabell 1 viser revisjoner i driftsresultatets underkomponenter for årgang 2022. Produksjonen er oppjustert med 24,5 milliarder kroner, mens produktinnsatsen er oppjustert med 20,8 milliarder.
Kapitalslitet har blitt oppjustert med 4,7 milliarder kroner. Dette skyldes revisjoner i bruttoinvesteringer i fast realkapital, som påvirker kapitalbeholdningen i industrien. Siden størrelsen av kapitalslitet delvis avhenger av kapitalbeholdningen, gir endringer i investeringer utslag i revidert kapitalslit.
Revisjonene i produksjon, produktinnsats, og kapitalslit kan forklares med beregninger fra nytt tallgrunnlag fra SSB-statistikken NØKU (næringenes økonomiske utvikling), en viktig kilde i nasjonalregnskapet. Det nye tallgrunnlaget kommer fra grunnlagsstatistikk som ble lagt om tidlig på 2000-tallet. De fleste revisjonene er derfor ført tilbake til dette tidspunktet. Les mer i artikkelen "Revisjoner i realregnskapet" (SSB-artikkel).
Lønnskostnader er nedjustert med rundt 2 milliarder kroner, blant annet på grunn av endret populasjonsgrunnlag i industrien. Også dette avviket antas å ha oppstått tidlig på 2000-tallet, og er regnet tilbake til da. Skatter og subsidier er også reviderte, men disse endringene er mindre.
Samlet gir dette et beregnet driftsresultat på 65,3 milliarder kroner for industrien i 2022, opp fra 64,5 milliarder før hovedrevisjonen.
Siden lønnskostnadsandelen beregnes som andelen lønnskostnader av summen lønnskostnader og driftsresultat, får man endret andel som følge av disse revisjonene.
| NY | GAMMEL | REVISJON | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjon | 1 121,4 | 1 096,8 | 24,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Produktinnsats | 837,7 | 816,9 | 20,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Lønnskostnader | 171,2 | 173,2 | -2,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Næringsskatter | 1,7 | 1,8 | -0,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Næringssubsidier | 10,5 | 10,8 | -0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Kapitalslit | 56,0 | 51,3 | 4,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| = Driftsresultat | 65,3 | 64,5 | 0,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1I denne artikkelen brukes tall fra hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Tallene vil også finnes i statistikkbanken fra 9. februar 2026. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Revisjonene i 2023 kan i stor grad forklares med at størrelser fra foreløpige nasjonalregnskap har blitt erstattet med endelig regnskap. Det er normalt at publisering av endelig nasjonalregnskap gir revisjoner, siden endelig regnskap bygger på fullstendig statistikkgrunnlag.
Totalt er beregnet driftsresultatet i 2023 nå 65 milliarder kroner, en nedjustering på 11,4 milliarder fra foreløpige publiseringer.
Den største kilden til endringen skyldes en oppjustering av produktinnsatsen på 9 milliarder kroner. Videre er kapitalslitet oppjustert med 5,7 milliarder. Som med 2022-årgangen forklares dette med revisjoner i bruttoinvesteringer. Videre er lønnskostnader nedjustert med 3,4 milliarder kroner.
Siden driftsresultatet har blitt nedjustert betydelig mer enn lønnskostnadene, gir det utslag i en lønnsandel som er høyere enn i foreløpig nasjonalregnskap.
| NY | GAMMEL | REVISJON | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjon | 1 157,1 | 1 157,3 | -0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Produktinnsats | 857,8 | 848,8 | 9,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Lønnskostnader | 183,4 | 186,8 | -3,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Næringsskatter | 1,1 | 1,3 | -0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Næringssubsidier | 11,8 | 11,9 | 0,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| – Kapitalslit | 61,6 | 55,9 | 5,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| = Driftsresultat | 65,0 | 76,4 | -11,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1I denne artikkelen brukes tall fra hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Tallene vil også finnes i statistikkbanken fra 9. februar 2026. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lønnskostnadsandel for utvalgte industrinæringsgrupper
Industrien består av flere undernæringer, og lønnskostnadsandelen varierer betydelig mellom dem. Følgende figurer viser utviklingen for tre industrigrupper i perioden 2000-2023, før og etter hovedrevisjonen.
Verkstedindustri og skipsbygging har samme utvikling som før. Både ny og gammel serie når et toppunkt i 2018. I årene etter har det vært en jevn nedgang.
Råvarebasert industri varierer betydelig over tid. Hovedrevisjonen viser en noe lavere lønnsandel enn tidligere. Både ny og gammel serie har toppunkter i 2009 og 2013. I årene etter har trenden vært negativ, og lønnsandelen er spesielt lav i 2022 og 2023.
Øvrige industrinæringer har generelt en lavere lønnsandel i den nye serien, med unntak av 2023, hvor den nye serien har en lønnsandel på 0,781, mot 0,679 i den gamle serien. Det er denne gruppen som i hovedsak forklarer revisjonen for industrien som helhet dette året.