376544
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/aar
376544
statistikk
2019-06-18T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri;Offentlig sektor
no
kofola, Kommunal forvaltning av landbruksarealer, nydyrking, omdisponering av jord, nedbygging av jordbruksareal, deling av eiendom, boplikt, konsesjonsloven, drivepliktJordbruk, KOSTRA, Landbrukseiendommer , Skogbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri, Offentlig sektor
true

Kommunal forvaltning av landbruksarealer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

9,5 %

økning i areal godkjent for nydyrking

Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Dekar
2018Prosent endring fra
2017 - 20182013 - 2018
Omdisponering til andre formål enn landbruk i alt12 57444,230,5
Dyrka jord3 561-8,6-36,6
Dyrkbar jord9 01286,7124,4
Godkjent nydyrka areal24 8559,570,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk. Fylke. Dekar
I altDyrka jordDyrkbar jord
20139 6365 6204 016
20149 9875 7104 277
201512 6286 3416 287
201611 6996 3375 362
20178 7203 8944 826
201812 5743 5619 012
 
2018
Østfold24217666
Akershus og Oslo5 8355925 242
Hedmark992214778
Oppland516116400
Buskerud22115071
Vestfold738267470
Telemark1105753
Aust-Agder591742
Vest-Agder49408
Rogaland509401107
Hordaland665238427
Sogn og Fjordane25918080
Møre og Romsdal415183232
Sør-Trøndelag (-2017)000
Nord-Trøndelag (-2017)000
Nordland495256239
Troms - Romsa415144271
Finnmark - Finnmárku652738

Tabell 2 
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i alt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Fylke. Dekar
I altDyrka jordDyrkbar jordDyrka jord etter jordlovenDyrkbar jord etter jordlovenDyrka jord etter plan- og bygningslovenDyrkbar jord etter plan- og bygningsloven
201310 2266 1354 0911 7608274 3753 264
201410 2395 9624 2771 3168174 6463 460
201512 7776 4506 3271 2372 8175 2133 510
201612 0436 6705 3731 5327435 1384 630
20179 0694 1804 8891 2011 7732 9793 116
201812 9073 8789 0281 0834762 7958 553
 
2018
Østfold2591946610219264
Akershus og Oslo5 8666245 24263145615 229
Hedmark1 0202347877266162721
Oppland528128400521076390
Buskerud221150715559567
Vestfold74527547026-249470
Telemark1105753525251
Aust-Agder6018421325517
Vest-Agder49408121287
Rogaland577469107966373102
Hordaland6662394275140189387
Sogn og Fjordane2591808031314977
Møre og Romsdal4151832328125102207
Sør-Trøndelag (-2017)0000000
Nord-Trøndelag (-2017)0000000
Nordland60936324619275170172
Troms - Romsa4151442716912776144
Finnmark - Finnmárku65273815121226

Tabell 3 
Nydyrking. Fylke

Nydyrking. Fylke
AntallDekar
Søknader om nydyrkingOmsøkt nydyrka arealGodkjent nydyrka areal
201364415 11114 557
201487819 40518 572
201585418 83218 139
201696422 63621 575
201796023 88322 702
201896426 96424 855
 
2018
Østfold18335333
Akershus og Oslo25807799
Hedmark1555 9925 490
Oppland872 5482 400
Buskerud22558556
Vestfold5101101
Telemark14329318
Aust-Agder18750805
Vest-Agder16193182
Rogaland1482 3552 047
Hordaland43637607
Sogn og Fjordane39684587
Møre og Romsdal411 0281 023
Sør-Trøndelag (-2017)000
Nord-Trøndelag (-2017)000
Nordland631 7651 711
Troms - Romsa552 2912 012
Finnmark - Finnmárku12633631

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkningsjord i Økonomisk kartverk. Dyrka jord omfatter fulldyrka jordbruksareal, overflatedyrka jordbruksareal og innmarksbeite.

Fulldyrka jordbruksareal

Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jordbruksareal

Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite

Areal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, naboeiendom og annet areal eller ha naturlig grense mot elv, sjø, fjell o.l. Restarealer av skog, myr, vann og fjell som per enhet er større enn 1,0 dekar skal trekkes i fra.

Dyrkbar jord

Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Videre blir arealer av dyrka og dyrkbar jord fordelt etter formålsinndeling gitt i §25 i plan- og bygningsloven:

1. Byggeområder herunder områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, fritidsbebyggelse (fritidsboliger og tilhørende uthus), samt områder for offentlige (statens, fylkets og kommunens) bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, herberger og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner.

2. Landbruksområder herunder områder for jord- og skogbruk, reindrift og gartnerier

3. Offentlige trafikkområder Veger - med dette forstås i denne loven også gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer, kanaler, jernbaner, sporveger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, havner, flyplasser og andre trafikkinnretninger og nødvendige arealer for anlegg og sikring m.v. av trafikkområder.

4. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for slik virksomhet.

5. Fareområder Områder for høyspenningsanlegg, skytebaner, ildsfarlig opplag og andre innretninger som kan være farlige for allmennheten, og områder som på grunn av ras- og flomfare eller annen særlig fare ikke tillates bebygget eller bare skal utbygges på nærmere vilkår av hensyn til sikkerheten.

6. Spesialområder herunder områder for private veger, camping, områder for anlegg i grunnen, i vassdrag eller i sjøen, områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, fiskebruk, områder for reindrift, friluftsområder som ikke går inn under nr. 4, parkbelte i industriområde, naturvernområder, klimavernsoner, vannforsyningskilder med nedslagsfelt, frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og område og anlegg for drift av radionavigasjonsmidler utenfor flyplass, områder for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet, grav- og urnelunder, vann- og avløpsanlegg, områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme, taubane, fornøyelsespark, golfbane, steinbrudd og massetak samt andre områder for vesentlig terrenginngrep, anlegg for Televerket og øvingsområder med tilhørende anlegg for forsvaret og sivilforsvaret.

7. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.

8. Fornyelsesområder Områder med tettbebyggelse som skal totalfornyes eller utbedres.

Standard klassifikasjoner

De 431 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A. og Aaberge, R. (2008): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008  

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke.

Hyppighet og aktualitet

Ikke relevant

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Datafiler blir lagret i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA Landbruk.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

KOSTRA omfatter disse områdene: * Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter (kommune og fylkeskommune)

  • Behovsprofil (kommune og fylkeskommune)
  • Barnehager (kommune)
  • Videregående opplæring (fylkeskommune)
  • Grunnskoleopplæring (kommune)
  • Tannhelsetjenesten (fylkeskommune)
  • Kommunehelse (kommune)
  • Kulturminne, natur og nærmiljø (fylkeskommune)
  • Pleie- og omsorg (kommune)
  • Kultur (fylkeskommune)
  • Sosialtjeneste (kommune)
  • Samferdsel (kommune og fylkeskommune)
  • Introduksjonsstønad (kommune)
  • Tilrettelegging og bistand for næringslivet (kommune og fylkeskommune)
  • Barnevern (kommune)
  • Informasjonsteknologi (kommune og fylkeskommune)
  • Vann, avløp og renovasjon/avfall (kommune)
  • Kjøp av tjenester (kommune og fylkeskommune)
  • Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (kommune)
  • Kultur (kommune og fylkeskommune)
  • Kirke (kommune)
  • Bolig (kommune)
  • Brann og ulykkesvern (kommune)
  • Landbruk (kommune)
  • Gebyrsatser/brukerbetalinger (kommune)
  • Eiendomsdrift (kommune)

Datakilder og utvalg

Statistikken baseres på opplysninger fra skjema 32 i KOSTRA - Forvaltning av landbruksarealer. I tillegg hentes det inn opplysninger fra SSBs totalpopulasjon for jordbruket om antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i den enkelte kommune, og fra Landbruksregisteret hentes antall landbrukseiendommer i kommunen.

Alle kommuner skal rapportere på skjema 32 i KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Kommunene rapporterer elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i de elektroniske skjemaene. Data kontrolleres også ved mottak.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA Landbruk i SSB.

Publiseringen innbefatter grunnlagsdata som den enkelte kommune har rapportert. I tillegg kommer en rekke indikatorer som kan nyttes til sammenligning med andre kommuner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Rapporteringen gjennom KOSTRA på landbruksområdet omfatter tall fra og med 2005. I årene 2002-2004 ble opplysninger om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan-og bygningsloven som utelukket videre jordbruksdrift registrert på skjema 20 (Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø) i KOSTRA.

Før 2002 rapporterte fylkene omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven til Statens landbruksforvaltning, mens omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven ble registrert gjennom kommunenes saksbehandlersystem på landbruksområdet.

Omlegging av rapporteringsrutinene fra 2005 har ført til nedgang i kommunenes rapportering av omdisponerte arealer, og det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Tallene for 2005 og 2006 regnes derfor som noe mer usikre enn for tidligere år.

SLF har i to rapporter vurdert kvaliteten på rapporteringen på landbruksområdet i KOSTRA. Her er lenke til rapporten for 2005: KOSTRA - Landbruk - En vurdering av rapporteringen for 2005

SLFs rapport for rapporteringsåret 2006 ligger på denne lenken: KOSTRA - Landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2006

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.

Statistikken skal bygge på fulltelling, men ikke alle kommuner leverer i tide til å komme med i KOSTRA-publiseringen 15. mars eller 15. juni.

Det manglet skjema fra 17 kommuner for området Landbruk ved publisering 15. juni 2005: Bokn kommune i Rogaland, Radøy, Austrheim, Fedje og Masfjorden i Hordaland, Vågsøy i Sogn og Fjordane, Giske, Midsund og Tustna i Møre og Romsdal, Grong i Nord-Trøndelag, Hamarøy, Tysfjord, Røst og Moskenes i Nordland, Torsken i Troms og Hammerfest og Kvalsund i Finnmark.

I 2006 manglet skjema for Austrheim kommune i Hordaland, Frøya i Sør-Trøndelag og Rødøy i Nordland.

I 2007 manglet skjema fra Kvam i Hordaland, Bremanger og Vågsøy i Sogn og Fjordane, Haram i Møre og Romsdal, Herøy, Lurøy og Flakstad i Nordland og Torsken i Troms.

Ikke relevant.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB