Jordbruk og miljø

Artiklane under Jordbruk og miljø presenterer statistikk som kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruket. Tidlegare blei statistikken gitt ut i ein årleg rapport, Jordbruk og miljø - Tilstand og utvikling. Artiklane er inndelt etter ulike tema, mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk, gjødsling, plantevern og utslepp til luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken byggjer på eit bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB.

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Gjødsel i jordbruket Artikkel 8. februar

    I 2022 var til saman 149 000 tonn nitrogen og 20 400 tonn fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengeleg for jordbruket. Samanlikna med året før er det ein nedgang på 5,8 prosent for nitrogen og 5,3 prosent for fosfor.

  2. Planteverntiltak i jordbruket i 2022 Rapport 7. februar

    Som et ledd i oppfølgningen av en handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, tok Statens landbrukstilsyn (senere Mattilsynet) i 2000 initiativet til å undersøke bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket.

  3. Energibruk i jordbruket Artikkel 31. januar

    Jordbruket er ikkje ei kraftkrevjande næring, men likevel er det naudsynt med energi til husdyrproduksjon, til maskinar, tørking av korn og liknande.

  4. Nedgang i utslepp frå jordbruket i 2022 Artikkel 25. januar

    I 2022 kom 9,4 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren, noko som svarar til 4,6 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa var omtrent 7 prosent lågare enn i 1990 og 2 prosent lågare enn i 2021.

  5. Plastavfall og farleg avfall frå jordbruket Artikkel 22. januar

    8 prosent, eller 23 000 tonn, av alt plastavfall kom frå jordbruk, skogbruk og fiske i 2022. Totalt frå alle næringar blei det innlevert 1,88 millionar tonn farleg avfall i 2022, og jordbruket stod for 235 tonn.

2023

  1. Bruk av plantevernmidler i jordbruket Artikkel 21. desember

    Bruken av plantevernmiddel kan variere frå år til år. Særleg gjeld det middel mot sopp og skadedyr på friland der bruken heng saman med vêrforholda.

  2. Tilskot som bidreg til å ta vare på kulturlandskapet Artikkel 20. desember

    Jordbrukslandskapet og beitemarker inngår som ein viktig del av kulturlandskapet i Noreg. Det fins fleire tilskotsordningar i jordbruket for å ta vare på kulturlandskapet, blant anna regionale miljøprogram (RMP) som blir presentert her.

  3. Busetjing på fire av fem landbrukseigedomar Artikkel 14. desember

    I 2022 var det 182 400 landbrukseigedomar i Noreg med eit samla areal som utgjer om lag tre firedelar av fastlandsarealet. Det er busetjing på fire av fem eigedomar med bustadbygning, og 6,5 prosent av busette i Noreg bur på ein landbrukseigedom.

  4. Jordleige stadig meir utbreidd Artikkel 12. desember

    I løpet av dei siste 50 åra har del leigejord av jordbruksareal i drift auka betrakteleg. I 2022 var delen leigejord 48 prosent av alt areal i drift. I 1969 var 15 prosent av jordbruksarealet leigejord.

  5. Auke i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Artikkel 11. desember

    Frå 2021 til 2022 auka vedtatt omdisponering av dyrkbar jord med 1 600 dekar til 4 300 dekar. For dyrka jord var det ein auke på 600 dekar til 3 500 dekar.

  6. Beitebruk og seterdrift Artikkel 6. desember

    Frå 2021 til 2022 har talet på sauer på utmarksbeite gått ned med 20 000 til 1,91 millionar. Seterdrift har tidlegare hatt ein sentral rolle i landbruket, men i 2022 blei det registrert berre 742 setrer i drift, og om lag 2,5 prosent av jordbruksbedriftene dreiv med seterdrift.

  7. Stabilt jordbruksareal Artikkel 5. desember

    Jordbruksareal i drift held seg relativt stabilt og ligg på om lag 10 millionar dekar. Kvart år blir det færre jordbruksbruksbedrifter, og i løpet av dei siste 50 åra har 3 av 4 gardsbruk lagt ned drifta. Mange av jordbruksbedriftene som legg ned drifta, sel eller leiger bort jordbruksarealet til jordbruksbedrifter som framleis er aktive. Samstundes skjer det ein tilgang i jordbruksarealet ved at areal blir nydyrka, og ein avgang ved at jordbruksareal blir tatt ut av drift og gror igjen eller blir omdisponert til andre føremål enn landbruk.

  8. Under 5 prosent av jordbruksarealet er økologisk Artikkel 12. mai

    Det økologiske arealet utgjorde 4,2 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2022. Det er om lag det same som året før.

2021

  1. Nær halvparten av alt jordbruksareal i drift er leid areal Artikkel 17. desember

    47 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2020 var leid areal. De største jordbruksbedriftene leier mest areal.

  2. 64 prosent av mjølkekyrne i lausdriftsfjøs Artikkel 23. november

    I 2020 var 64 prosent av dyreplassane for mjølkeku i lausdriftsfjøs og 35 prosent i båsfjøs. Gjennomsnittleg tal dyreplassar var respektive 42 og 19 i dei to fjøstypane. 55 prosent av dyreplassane var i fjøs med mjølkerobot.

Tidligere artikler i samme serie

Publisert: 31. mai 2021

Frå 2019 til 2020 har talet på sauer på utmarksbeite gått ned frå 1,93 millionar til 1,91 millionar. Seterdrift har tidlegare hatt ein sentral rolle i landbruket, men i 2020 blei det registrert berre 781 setrer i drift, og berre 2,5 prosent av jordbruksbedriftene dreiv med seterdrift.

Publisert: 19. mai 2021

I løpet av dei siste 50 åra har del leigejord av jordbruksareal i drift auka betrakteleg. I 2019 var delen leigejord 46 prosent av alt areal i drift. I 1969 var 15 prosent av jordbruksarealet leigejord.

Publisert: 14. mai 2021

I 2019 kom 8,8 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukesektoren, noko som svarar til 4,4 millionar CO2-ekvivalentar. Utsleppa var omtrent 7 prosent lågare enn i 1990 og 0,9 prosent lågare enn i 2018.

Publisert: 11. mai 2021

Frå 2019 til 2020 auka vedtatt omdisponering av dyrkbar jord med 1 700 dekar, eller 36 prosent, til 6 500 dekar. For dyrka jord var det ein auke på 100 dekar til 3 900 dekar.

Publisert: 19. april 2021

Det økologiske arealet utgjorde 4,2 prosent av alt jordbruksareal i drift i 2020. Arealet auka fram til 2011 for så å minke, men frå 2019 til 2020 auka arealet litt igjen.

Publisert: 19. mars 2021

Jordbruksareal i drift held seg relativt stabilt og ligg på om lag 10 millionar dekar. Men kvart år blir det færre jordbruksbruksbedrifter, og i løpet av dei siste 50 åra har 3 av 4 gardsbruk lagt ned drifta.

Eldre artikler i samme serie.