Som beskrevet nærmere i artikkelen «Hva er vanlig formue», er det Omfatter beregnede markedsverdier av primærboligen, sekundærboliger og næringseiendommer. For øvrige faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre er det skattemessige verdier som ligger til grunn., som i hovedsak består av bolig, som er den viktigste delen av husholdningenes samlede Omfatter summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital., og utgjorde i snitt to tredjedeler av formuen i 2024. Det var likevel husholdningenes Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer., også omtalt som finansformue, som vokste mest fra året før. Mens gjennomsnittlig realkapital økte med 2,2 prosent fra 2023 til 2024, økte husholdningenes gjennomsnittlige finansformue med 6,3 prosent, tilsvarende en vekst på 109 900 kroner, målt i nominelle beløp.
Veksten i finansformuen tok seg opp igjen i 2024
Ser vi på utviklingen de siste fem årene, illustrert ved figur 1, var det en særlig sterk vekst i finansformuen fra 2019 til 2021, da husholdningenes samlede finansformue økte med 938 milliarder kroner. Pandemiårene var preget av uvanlig høy sparing, som følge av sterkt begrensede forbruksmuligheter, kombinert med relativt stabile inntekter og lavt rentenivå. Veksten i husholdningenes finansformue i 2020 og 2021 var særlig preget av vekst i aksjer og andre verdipapirer, bankinnskudd og aksjesparekonto.
I 2022 og 2023 avtok veksten i husholdningenes finansformue. I tillegg til verdifall på aksjer, fond og andre verdipapirer, var 2022 preget av generelle økte utgifter som følge av prisstigning og økte renter. Samtidig økte husholdningenes private konsum som følge av avvikling av koronatiltakene.
Veksten i finansformuen tok seg opp igjen i 2024, og økte i sum med 7,7 prosent til 4 841 milliarder kroner. Veksten var særlig drevet av aksjer og andre verdipapir, som vokste med 4,4 prosent. Husholdningene opplevde også god vekst i bankinnskuddene, som vokste med 5,2 prosent, og midler plassert på aksjesparekonto, som økte med 30,1 prosent. Selv om den nominelle veksten i aksjer og andre verdipapir var svakere, utgjør denne posten en stor andel av husholdningenes samlede finanskapital – om lag 44 prosent – og er derfor en viktig bidragsyter til den samlede formuesveksten.
I sum utgjør aksjesparekonto (ASK) en betydelig mindre andel av husholdningens totale finanskapital, på om lag 10 prosent. Men økningen i formuen i ASK har vært svært sterk siden ordningen ble innført i 2017. Samlet har dette ført til at bankinnskudd utgjør en stadig mindre andel av den totale finanskapitalen, mens formuen på aksjesparekonto utgjør en stadig større andel.
Finansformuen er svært ujevnt fordelt
Finansformue er langt mer ujevnt fordelt enn realkapital. Figur 2 viser gjennomsnittlig finansformue, etter desiler fordelt etter nettoformue, i 2023 og 2024. Desil 10 eide 67 prosent av den totale finansformuen i Norge i 2024, og hadde et snittbeløp på 12,3 millioner kroner. Selv om gjennomsnittlig finansformue for alle husholdninger tilsvarte 1,9 millioner kroner i 2024, var det kun husholdningene tilhørende desil 9 og 10 som hadde snittbeløp over dette.
Veksten i gjennomsnittlig finansformue i 2024 var sterkest i øvre del av fordelingen, men svakere blant de helt i toppen. Blant husholdningene tilhørende desil 8-9 økte finansformuen med rundt 8-9 prosent. I midtre del av fordelingen (desil 4-7), i tillegg til husholdningene tilhørende desil 10, var tilsvarende vekst på rundt 5-7 prosent, mens veksten var svakest i nedre del, på 2-3 prosent.
Selv om veksten isolert sett var sterkest i desil 9, var veksten i kroner og øre svært ulik. For husholdningene tilhørende desil 9 økte den finansielle formuen med 167 000 kroner, mens desil 10, som hadde en lavere prosentmessig vekst, opplevde en økning på 679 000 kroner.
Finansformuen er sterkt konsentrert på toppen
Selv om de fleste husholdninger har noe i finansformue, er det en liten gruppe husholdninger i toppen av fordelingen som har svært store formuer. I 2024 hadde den tusendelen (0,1-prosenten) av husholdningene med høyest beregnet nettoformue en gjennomsnittlig finanskapital på 391 millioner kroner. Denne gruppen besto av om lag 2 600 husholdninger og eide 21,1 prosent av den totale finansformuen i Norge.
I 2022 og 2023 falt finansformuen til husholdningene tilhørende denne promillen med henholdsvis 5,1 og 6,2 prosent. Følgelig falt også andelen av den totale finansformuen fra 24,4 prosent i 2021 til 21,8 prosent i 2023. 2022 var som nevnt preget av verdifall på aksjer, fond og andre verdipapirer. Samtidig gir analyser indikasjoner på at det var en markert økning i utvandring blant husholdninger i den øverste prosenten fra og med 2022, og at den samlede nettoformuen blant utflyttere var betydelig (Grindaker og Vestad, 2025). Dette skjedde samtidig som formuesskatten ble skjerpet, effektiv skatt på aksjegevinster ble høyere, og at regelverket for skatt ved utflytting skjerpet.
I 2024 økte finansformuen igjen, men veksten var moderat på 3,1 prosent. Likevel falt denne gruppens andel av den totale finansformuen videre til 21,1 prosent.
Det er grunn til å tro at noen formuesobjekter er verdsatt for lavt i statistikken. Dette gjelder for eksempel verdien på unoterte aksjer, som er særlig konsentrert i toppen av formuesfordelingen (Andresen og Bø, 2022). Formuesulikheten kan dermed være større enn det offisiell statistikk viser.
Bankinnskudd viktigste finansformue for de fleste
Figur 3 viser de ulike komponentene som inngår i finansformuen som andel av den gjennomsnittlige finansformuen for husholdningene i hvert desil, samt for husholdningene tilhørende topp 1- og topp 0,1-prosent, sortert etter beregnet nettoformue. Figuren illustrerer at bankinnskudd er et viktig formuesobjekt for de fleste, med unntak av de i toppen. Blant de 10 prosent med høyest nettoformue utgjør aksjer og andre verdipapir 60 prosent av den totale finanskapitalen, mens blant de øvrige i fordelingen utgjør bankinnskudd omtrent en tredjedel av finanskapitalen.
Blant husholdningene i topp 1-prosent og topp 0,1-prosent utgjorde aksjer og andre verdipapir henholdsvis 80 prosent og 89 prosent av den samlede finansformuen.
Ser vi på andelen de ulike komponentene utgjorde i 2019, sammenliknet med 2024, finner vi at andelen bankinnskudd utgjorde av den totale finansformuen stort sett har gått ned i alle desiler. Til gjengjeld utgjør aksjesparekonto en stadig større andel.
Markant økning i andelen husholdninger med aksjesparekonto
Selv om aksjer og andre verdipapir og aksjesparekonto utgjør en relativt beskjeden andel av formuen for folk flest, er dette formuesobjekter som over tid har fått økende betydning. Andelen husholdninger med beløp på aksjer og andre verdipapir har økt fra 22 til 24 prosent siden 2010. For verdipapirfond gjaldt dette 30 prosent av husholdningene i 2024, mot 34 prosent i 2010. Derimot har innføringen av aksjesparekonto, hvor en kan selge og kjøpe aksjer og aksjefond uten å betale skatt så lenge verdien holdes inne på kontoen, blitt et mer populært sparealternativ. Siden innføringen i 2017 har andelen husholdninger med beløp økt fra 7 prosent til 33 prosent i 2024 (figur 4).
Ser vi på andelen husholdninger med beløp innenfor hvert formuesdesil, er det – ikke overraskende – høyest andel i øverste desil, der 53 prosent har midler på aksjesparekonto. Blant husholdningene i desil 4–9 varierer andelen fra 34 til 40 prosent, altså med relativt små forskjeller. I den nedre delen av formuesfordelingen er variasjonen større. I desil 1 hadde 30 prosent beløp på aksjesparekonto, mens andelen i desil 2 og 3 var henholdsvis 11 og 20 prosent.
I snitt har husholdninger med yngre hovedinntektstakere gjerne lavere formue. Dette henger naturlig nok med at formue gjerne noe man opparbeider gjennom livsløpet. Dette gjelder også når vi ser på gjennomsnittlig verdi på aksjesparekonto fordelt etter aldersgrupper. Det ser likevel ut til at aksjesparekonto er et populært sparealternativ blant de yngre, selv om beløpene er mer beskjedne enn blant de middelaldrende (55-66 år). Blant husholdninger med en hovedinntektstaker mellom 25 til 34 år var det 44 prosent som hadde en aksjesparekonto i 2024, mot 33 prosent av de mellom 55-66 år. Færrest med en slik konto finner vi blant de som er 80 år og eldre (9 prosent).
Referanser:
Andresen, M.E. og Bø, E.E. (2022): Verdsetting av unoterte selskaper. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/skatt-for-naeringsvirksomhet/artikler/verdsetting-av-unoterte-selskaper
Grindaker, M. og Vestad, O. (2025): Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/skatt-for-naeringsvirksomhet/artikler/latente-eierinntekter-og-skatteforpliktelser-pa-unoterte-aksjer-i-perioden-20112022
