Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. Årsvekst må ikke forveksles med den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten i en størrelse fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. i konsumprisindeksen (KPI) endte på 5,8 prosent i 2022. Dette er 2,3 prosentpoeng høyere enn årsveksten i 2021. En kraftigere årsvekst i KPI er ikke målt siden 1988. De fleste varer og tjenester steg i pris, men spesielt høye energi- og matvarepriser bidro til sterk konsumprisvekst i 2022.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg 3,9 prosent i samme periode, og det er aldri blitt målt høyere årsvekst i denne indikatoren siden SSB begynte å lage den i 2001.
Årsvekst må ikke forveksles med den tolvmånedersveksten, som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersveksten i KPI angir veksten i KPI fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. Omtale av KPI-tallene for desember ble publisert 10. januar.
Tiltakende prisvekst gjennom store deler av 2022
Konsumprisveksten målt ved tolvmånedersveksten – det vil si prisveksten når vi sammenligner med prisene i samme måned året før – klatret stadig til nye nivåer gjennom store deler av 2022. Den høyeste tolvmånedersveksten i KPI i fjor ble målt i oktober, da KPI var hele 7,5 prosent høyere enn i oktober 2021. Mot slutten av året avtok prisveksten noe, og i desember ble det målt en tolvmånedersvekst i konsumprisene på 5,9 prosent.
Gjennom året tiltok veksten sterkt også om en ser bort i fra avgiftsendringer og energivarer. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, økte gjennom 2022. I løpet av året målte vi den høyeste tolvmånedersveksten siden vi startet å beregne indikatoren i 2001. Fra juli til oktober slo KPI-JAE sitt eget rekordnivå hele fire måneder på rad. Indikatoren nådde toppnotering i oktober, med en tolvmånedersvekst på hele 5,9 prosent.
Den kraftige prisveksten i 2022 lå langt over det operative målet for pengepolitikken. Dette har bidratt til at Norges Bank har økt styringsrenten svært raskt for å bringe prisveksten ned mot inflasjonsmålet.
Svært høye energipriser i 2022
Fjoråret var preget av svært høye strømpriser. Spesielt i de sørlige prisområdene har spotprisen nådd høyder som aldri har blitt observert tidligere, og det har vært store prisforskjeller mellom nord og sør gjennom året, se figur 1. Begrensninger i kraftnettet, samt en gjennomgående bedre ressurssituasjon for kraftproduksjonen i nord enn i sør i 2022 er viktige årsaker til dette. Fra 2021 til 2022 økte prisene på elektrisitet inkludert nettleie målt i KPI 19,0 prosent. Prisoppgangen ble dempet av strømstøtte-ordningen som ble innført i desember 2021.
Samtidig som spotprisen har vært høy har også omfanget av strømstøtte tiltatt gjennom 2022. I oktober ble støttesatsen oppjustert til 90 prosent. Det betyr at når gjennomsnittlig spotpris for måneden overstiger 70 øre per kilowattime dekker staten 90 prosent av det overskytende. Dette er en del høyere enn nivået strømstøtten startet på i desember 2021 og har med dette bidratt å dempe husholdningenes strømregning i betydelig grad.
Flere forhold har bidratt til at strømprisene har vært på høye nivåer gjennom 2022. Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, og gjennom strømkabler til utlandet eksporteres og importeres kraft. Norske strømpriser påvirkes derfor av det som skjer både innenfor og utenfor Norges landegrenser.
Året 2022 var preget av uro og ubalanser i det europeiske energimarkedet, og flere land har opplevd energikrise. Mye skyldes den pågående krigen i Ukraina. Gass er en viktig energikilde i europeiske land, og som følge av reduserte gassleveranser fra Russland har energiprisene i Europa økt. Økte europeiske energipriser påvirker i stor grad strømprisene de norske husholdningene står ovenfor.
I Norge produserer vi det meste av elektrisiteten ved hjelp av vannkraft. Hvor mye vi har mulighet til å produsere avhenger av været og magasinenes begrensninger. I 2022 hadde vi en vår og sommer med lite vann i magasinene. Sør- og Østlandet har opplevd det tørreste året på over 20 år. Dette har påvirket den norske kraftproduksjonen, og bidro til høyere kraftpriser i fjor.
KPI uten prisene på elektrisitet, KPI uten elektrisitet. Dette er en indikator der prismaterialet og vektandelene til elektrisitet inkludert nettleie i KPI blir holdt utenfor beregningene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI., økte med 4,8 prosent fra 2021 til 2022. Dette viser at elektrisitet og nettleie alene bidro til å trekke opp veksten i KPI med 1,0 prosentpoeng.
En annen energivare som har vært med på å trekke prisveksten betydelig opp i 2022 er drivstoff. I 2022 var prisene på bensin og diesel henholdsvis 29,4 og 39,5 prosent dyrere sammenlignet med 2021. Bak denne prisutviklingen ligger det flere forklaringer. Først og fremst var oljeprisen betydelig høyere i 2022 sammenlignet med 2021. Etter utbruddet av krigen i Ukraina spratt oljeprisen opp og prisen for et fat nordsjøolje var på det høyeste rett under 130 dollar fatet.
I januar 2022 var tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler på om lag 16 prosent. Prisene viste en stigende trend fram til midten av året før veksttakten avtok i andre halvdel av året. I desember var tolvmånedersveksten i disse prisene tilbake på tilsvarende nivå som ved inngangen til året.
Historisk høy prisvekst på matvarer
Utviklingen i matvareprisene i 2022 må ses i sammenheng med flere faktorer. Økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi har bidratt til økte kostnader i alle ledd i verdikjeden. Videre har internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirket den samlede varetilgangen gjennom året, og bidratt til økte priser. Fra 2021 til 2022 ble det målt en uvanlig høy og bred prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som samlet steg med 6,5 prosent.
Allerede fra januar til februar ble det målt en sjelden stor oppgang i matvareprisene på 4,5 prosent. Dette ble sett i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og kjedene, hvor leverandørene har mulighet til å justere sine priser inn til dagligvarekjedene to ganger i året basert på dokumenterbare kostnader. Dette skjer ved to faste datoer, 1. februar og 1. juli, og det er vanlig å se at matvareprisene går opp i akkurat disse to månedene. Økte priser på råvarer som hvete og kaffe, i tillegg til økte priser på gass og kunstgjødsel, ble antatt å reflekteres i oppgangen i matvareprisene i februar.
En ytterligere oppgang i kostnadene for næringslivet gjennom våren, kombinert med at de økte målprisene som ble fastsatt i jordbruksforhandlingene, gjorde at matvareprisene økte ytterligere i juli. I juli ble det målt en historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Da økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 7,6 prosent fra juni til juli, og løftet tolvmånedersveksten til 10,4 prosent.
Andre halvdel av 2022 ble preget av en tolvmånedersvekst som ble liggende på et uvanlig høyt nivå, som man ikke har vært i nærheten av siden 80-tallet. Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer var en viktig bidragsyter til veksten i KPI gjennom store deler av året.
Fra 2021 til 2022 har prisene på kjøtt økt 9,9 prosent, brød og kornprodukter steg henholdsvis 7,4 prosent og melk, ost og egg samlet med 5,0 prosent.
Underliggende konsumprisvekst til nye høyder
I 2022 så vi en bred prisvekst. Med dette menes det at det var svært få varegrupper som gjennom 2022 viste prisnedgang fra året før. Fra 2021 til 2022 hadde KPI-JAE en årsvekst på 3,9 prosent, noe som er den høyeste målte årsveksten for denne indikatoren.
Det er tydelig at energisituasjonen i 2022 har vært med på å drive prisveksten oppover gjennom 2022. Prisene på strøm og drivstoff har vært på rekordhøye nivåer gjennom 2022. Dette har en direkte effekt på totale KPI. Indikatoren KPI-JAE, som er Norges bank foretrukne mål på inflasjonen på kort sikt, utelater alle energivarer fra beregningene. Likevel vil økte energipriser etter hvert kunne påvirke veksten i KPI-JAE indirekte, ettersom strøm og drivstoff brukes for å produsere og distribuere mange varer og tjenester vi forbrukere etterspør. Når disse innsatsfaktorene øker i pris, så blir virksomhetene nødt til å ta en høyere pris for varene og tjenestene de selger, og de velter på den måten kostnadsøkningen over på konsumentene.
Høyest prisvekst på norske varer
I 2022 var det prisene på norske varer, inkludert energivarer, som bidro mest til at årsveksten i KPI endte på 5,8 prosent. Dette betyr ikke at prisveksten for denne gruppen er drevet kun av innenlandske forhold. Prisene på både energi- og matvarer som produseres i Norge, for eksempel, henger i stor grad sammen med internasjonale forhold. Prisutviklingen på de norske varene var særlig drevet av stigende priser på strøm og drivstoff.
De norske varene står for om lag 19 prosent av den såkalte handlekurven som utgjør KPI, og inkluderer strøm- og andre energivarer, mange matvarer og diverse andre forbruksvarer som blir produsert i Norge. Denne gruppen bidro også i 2021 mest til oppgangen i KPI.
Som vi ser av figur 3 var bidraget fra energivarene størst første halvdel av året, men dette bidraget avtok en del fra sommeren og utover. Samtidig ser vi at bidraget fra flere av de andre leveringssektorene øker gjennom året. Dette kan nok sees i sammenheng med at det er et tidsetterslep i fastsettingen av konsumentprisene. Virksomhetene priser inn sine kostnadsøkninger over tid, så dette kan være en forklaring på hvorfor veksten i andre varegrupper utenom energivarer har tiltatt gjennom året.