Utvikling i lavinntekt blant eldre

Det overordnede bildet i Norge er at andelen eldre i husholdninger med lavinntektMed lavinntekt mener vi her personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen. Inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdningens inntekt etter skatt delt på antall forbruksenheter ved å bruk av EU-skalaen.Lukk er liten. I 2023 hadde 10 prosent av befolkningen over 67 år lavinntekt, noe som var mindre enn i den samlede befolkningen. I de eldste aldersgruppene har lavinntektsandelen også sunket eller holdt seg stabil de siste årene, men ser vi på aldersgrupper rundt 67 år har andelene begynt å øke fra omkring 2011 (Omholt, 2024). For aldersgruppen fra 67 til 70 år, har andelene blant menn økt med 3,2 prosentpoeng mot 1,8 prosentpoeng blant kvinner fra 2011 til 2023 (se figur 1). I 2023 tilhørte 6,8 prosent av menn og 7,9 prosent av kvinner mellom 67 og 70 år en husholdning med lavinntekt. I aldersgruppen mellom 62 og 66 år ser vi en tilsvarende utvikling, men her har økningen vært noe jevnere med henholdsvis 3,1 prosentpoeng for menn og 2,7 prosentpoeng for kvinner. Lavinntektsandelene i denne aldersgruppen var 7,7 prosent blant menn og 8,2 prosent blant kvinner i 2023.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på utviklingen i de kjønnsspesifikke lavinntektsandelene for disse to aldersgruppene i perioden fra 2011 til 2023. Perioden er interessant av flere grunner. For det første er dette en periode der sammensetningen av aldersgruppene har endret seg en del. Blant annet ser vi en økning i andelen innvandrere og aleneboende menn mens andelen uføretrygdede synker. For det andre følger vi aldersgruppene i en periode etter pensjonsreformen i 2011 hvor stadig flere måtte ta beslutninger om uttak av pensjon som senere ville få betydning for den årlige utbetalingen.

Flere aleneboende menn

I denne artikkelen brukes størrelsen «inntekt etter skatt» som utgangspunkt for å måle lavinntekt i de ulike aldersgruppene. Den inkluderer husholdningenes yrkesinntekter, kapitalinntekter samt ulike overføringer fratrukket fastsatt skatt og negative overføringer. For å kunne sammenligne inntektsnivået til enkeltpersoner i husholdninger med ulike størrelse, justeres i tillegg inntekten etter antallet personer i husholdningen ved såkalte forbruksvekter. Det er flere måter å gjøre dette på, men her brukes EU-skalaen som vil si at den første voksne i husholdningen får vekt lik 1, mens andre voksne får vekt lik 0,5 og eventuelle barn får vekt lik 0,3. Denne ekvivalensskalaen tar altså både hensyn til at store husholdninger må ha større inntekter enn små for å oppnå samme økonomiske velferdsnivå og at store husholdninger har stordriftsfordeler som små husholdninger ikke har. Det vil si at en dersom en aleneboende hadde en inntekt etter skatt lik medianen på 476 200 kroner i 2023, antar vi at en parhusholdning på grunn av stordriftsfordeler kun vil trenge en inntekt som er 1,5 ganger så stor, eller 714 300 kroner, for å ha samme økonomiske levestandard. Lavinntektsgrensen settes deretter som 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet som i 2023 var 285 700 kroner.

Husholdningsstørrelse er med andre ord en av faktorene som har stor betydning for om man tilhører en lavinntektshusholdning eller ikke. Det er blant annet langt vanligere å ha lavinntekt blant aleneboende enn blant de som ikke er aleneboende. Den kraftigere økningen i lavinntektsandelen blant menn som vi så i figur 1, kan henge sammen med at andelen aleneboende menn i befolkningen mellom 62 og 70 år har økt fra 19,7 prosent til 24,5 prosent fra 2011 til 2023 mens andelen kvinner har holdt seg stabil på omkring 28 prosent. Alt annet likt vil økningen i andelen aleneboende menn bidra til en større økning i andelen menn i befolkningen med lavinntekt. Dette ser ut til å forsterkes av at andelen med lavinntekt blant de aleneboende samtidig har økt fra 11,8 til 19,2 prosent for menn og fra 14,6 til 18,9 prosent for kvinner i samme periode, noe som tyder på at vi også må lete etter forklaringer på kjønnsforskjellene i lavinntektsutviklingen andre steder.

Flere innvandrere i den eldre befolkningen

Tidligere artikler har pekt på noen mulige forklaringer når det gjelder økningen i lavinntekt i den eldre befolkningen. Omholt (2024) viser til at innvandrereInnvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.Lukk utgjør en stadig større andel av de eldre med lavinntekt og at innvandrere generelt har lavere inntekter og dermed lavere pensjonsopptjening enn den øvrige befolkningen.

For mange i aldersgruppen fra 62 til 70 år utgjør ytelser en vesentlig del av inntekten, spesielt fra 67 år da nesten alle har ubetinget rett til alderspensjon. Et særtrekk ved alderspensjonen, og for så vidt uføretrygd, som påvirker spesielt innvandrere er at ytelsene avkortes forholdsmessig med trygdetid som ikke er opparbeidet i Norge eller i land som oppfyller kravene om sammenlegging av trygdetid. Personer med kort botid kan imidlertid ha rett på supplerende stønad. Støtten er behovsprøvd mot alle andre inntekter fra Norge og andre land, inntekten til eventuell ektefelle eller samboer samt formue utover vanlig bolig. Stønaden skal sikre mottakeren en inntekt som tilsvarer det minste nivået i folketrygden for alderspensjonister, noe som ligger godt under lavinntektsgrensen for aleneboende. Noen innvandrere har heller ikke rett på supplerende stønad, men må forsørges av familiemedlemmer.

Forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, både når det gjelder inntekt og ytelser, tilsier at den kan være fornuftig å se på denne gruppen isolert når vi kartlegger utviklingen i de kjønnsspesifikke lavinntektsandelene i aldersgruppen 62 til 70 år. Selv om andelen innvandrere fremdeles er lav i den eldre befolkningen, har den økt markant de siste årene (Dzamarija, 2025). Av personer mellom 62 og 70 år i 2011 var 5,2 prosent innvandrere. I 2023 hadde andelen økt til 10,7 prosent. Samtidig har andelen av innvandrerne som bor i husholdninger med lavinntekt i samme aldersgruppe økt fra 20,0 til 29,1 prosent, noe som bidrar til å forsterke virkningen av demografiendringen. Som vi ser i figur 2, fører dette til en kraftig økning i lavinntektsandelen når vi ser på antallet innvandrere i husholdninger med lavinntekt som en andel av den samlede befolkningen.

I 2011 utgjorde innvandrere med lavinntekt om lag 1 prosent av den samlede befolkningen i begge aldersgruppene, mens i 2023 har andelene økt til mellom 2,6 og 3,5 prosent av befolkningen blant kvinner og menn i aldersgruppene. Dette kan bidra til å forklare en del av økningen i lavinntekt, som vi så i figur 1, både blant kvinner og menn, men bidrar ikke til å forklare forskjellene i utviklingen mellom kjønn. Blant innvandrere mellom 62 og 66 år har andelene økt med 2,3 og 2,4 prosentpoeng for henholdsvis kvinner og menn. I aldersgruppen mellom 67 og 70 år er økningen til og med noe kraftigere for kvinner med 1,9 prosentpoeng mot 1,6 prosentpoeng for menn.

Uføreandelen synker, men lavinntektsandelen øker

En annen gruppe som i stor grad påvirker lavinntektsandelene i den eldre befolkningen er de som mottar uføretrygd. Ytelsen gis til personer i alderen 18 til 67 år med inntektsevne som er varig redusert på grunn av sykdom eller skade, og det er naturlig nok en større andel eldre som mottar uføretrygd. Riktignok har andelene uføretrygdede i den eldste befolkningen sunket det siste tiåret, men andelen uføretrygdede utgjorde likevel 27,0 prosent av befolkningen mellom 62 og 67 år i 2023 (Statistisk sentralbyrå, 2026a). Hovedregelen for uføretrygd fra folketrygden er at man får utbetalt 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet fra de 3 beste av de 5 siste årene før man ble syk. Noen har også offentlig eller privat tjenestepensjon som kan gi noe høyere utbetaling for inntekt opp til 12 G. Uføretrygden skattlegges som lønn og for de aller fleste medfører overgangen fra yrkesaktivitet til uføretrygd et vesentlig inntektsfall. En stor andel av de uføretrygdede i den eldre befolkningen har også lavinntekt sammenlignet med de ikke-uføre og denne andelen har økt de siste årene (Normann, 2022). Selv om altså andelen uføretrygdede i den eldste befolkningen har gått noe ned de siste årene, trekker økningen i andelen med lavinntekt blant de uføretrygdede i motsatt retning og samlet sett øker andelen uføretrygdede med lavinntekt sett i forhold til befolkningen.

I figur 3 ser vi på uføretrygdede med lavinntekt i alderen 62 til 66 år som en andel av den samlede befolkningen i samme aldersgruppe. Vi ser at utviklingen mellom kvinner og menn fulgte hverandre ganske tett med en økning etter uførereformen i 2015. Dette kan skyldes flere forhold. Blant annet har medianinntekten blant uføretrygdede falt med 1,7 prosent fra 2015 til 2023 mens medianinntekten for ikke-uføre har økt med 5,4 prosent i faste kroner. I hovedsak ser dette ut til å skyldes reduserte tjenestepensjoner og lavere inntekter fra yrkesaktivitet - ikke en reduksjon i selve uføretrygden (Normann, 2025a).

Uføretrygd gis kun opp til 67 år før den for de aller fleste blir den omregnet til alderspensjon. Uføretrygd er ikke pensjonsgivende inntekt, men det beregnes en antatt inntekt før uførhet som gir grunnlag for pensjonsopptjeningen fastsatt på tilsvarende måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Selv om beregningen av uføretrygd og alderspensjon er ulike gir begge en reduksjon i inntekt for de aller fleste og overgangen fra uføretrygd til alderspensjon oppleves derfor ikke som veldig stor inntektsmessig for mange uføretrygdede (Strøm, 2018). Følger vi de uføretrygdede etter overgangen til alderspensjon, her definert som tidligere uføretrygdede alderspensjonister i figur 3, ser vi at andelene med lavinntekt ikke endret seg vesentlig ved overgangen til alderspensjon verken for kvinner eller menn og at økningen i andelen med lavinntekt i aldersgruppen 67-70 til en viss grad fulgte utviklingen i aldersgruppen mellom 62 og 66 år.

Sammenligner vi igjen endringene i lavinntektsandelene over tid mellom kvinner og menn er heller ikke disse spesielt store blant de uføretrygdede. Både blant kvinner og menn i aldersgruppen 62 til 66 år har andelen uføretrygdede med lavinntekt økt med 1,4 prosentpoeng fra 2011 til 2023. I aldersgruppen mellom 67-70 år finner vi en noe kraftigere økning blant menn med 1,5 prosentpoeng mot 1,1 prosentpoeng for kvinner.

Flere menn tar tidlig uttak av alderspensjon

I figur 1 så vi at økningen i lavinntektsandelene kom omtrent samtidig med pensjonsreformen i 2011. Reformen ga blant annet eldre muligheten til fleksibelt uttak av alderspensjon. De kunne velge å starte uttaket allerede fra 62 år eller utsette til 75 år. Uttaket er aktuarisk nøytralt som vil si at den samlede summen man får utbetalt i pensjon er lik gitt at man lever så lenge prognosene forutsetter. Nøytraliteten ved fleksibelt uttak oppnås ved at pensjonsopptjeningen deles på et større forhold- eller delingstall hvis man velger tidlig alderspensjon. Det beregnes månedlige forholds- og delingstall for hvert årskull og senere årskull har fått høyere forholdstall fordi forventet levealder øker. Fra 2011 fikk med andre ord alderspensjonister muligheten til å velge pensjon tidlig i bytte mot lavere månedlig utbetaling. Flere menn enn kvinner har benyttet seg av denne muligheten (Statistisk sentralbyrå, 2026b). Tidligere artikler har også sett på pensjonsinntekter opp mot tidligere yrkesinntekt ved ulike uttaksaldre, såkalt erstatningsgrad. Her finner man at erstatningsgraden ble lavere med tidlig uttak. (Normann, 2025b).

Nå er det imidlertid ikke alle som har muligheten til å ta ut tidlig alderspensjon, blant annet personer med liten opptjening samt de fleste uføretrygdede. Som et analytisk grep holder vi derfor innvandrere og uføretrygdede utenfor i den videre analysen i denne delen av artikkelen selv om en liten andel av disse både hadde mulighet og har benyttet seg av muligheten til å ta ut tidlig alderspensjon. Gruppen vi nå beskriver er altså de mellom 62 og 70 år som ikke var innvandrere eller mottok uføretrygd. Dette er personer som i større grad har hatt yrkesinntekt og full opptjent trygdetid selv om det selvsagt også i denne gruppen vil være personer som er mottagere av andre ytelser enn uføretrygd eller som av andre grunner ikke er tilknyttet arbeidslivet. Blant annet mottar en vesentlig andel av kvinnene offentlig AFP, som fram til 2025 var en tidligpensjonsordning, noe vi kommer tilbake til mot slutten av artikkelen.

I denne gruppen er utviklingen i lavinntektsandelene for kvinner og menn som andel av den samlede befolkningen mer ulik, som vist i figur 4. For aldersgruppen 62 til 66 år har riktignok lavinntektsandelen holdt seg forholdsvis stabile for både menn og kvinner fra 2011 til 2023, riktignok med en liten nedgang for kvinner på 0,4 prosentpoeng. For de i aldersgruppen 67 til 70 år har derimot andelene økt med 0,7 prosentpoeng for menn og sunket med 0,6 prosentpoeng for kvinner. I neste avsnitt skal vi se nærmere på om utviklingen i aldersgruppen for de mellom 67 til 70 år kan knyttes til forskjeller i uttak av alderspensjon mellom kvinner og menn.

Videre i analysen knytter vi uttaket av alderspensjon til alderen personene hadde ved utgangen av året når de mottok minst en krone i alderspensjon fra folketrygden. Det vil si at vi ikke tar hensyn til at årskull og uttaksmåned kan påvirke forholds- eller delingstallene. Enkelte ser også ut til å starte uttak av alderspensjon tidlig for senere å stanse uttaket, trolig for å starte uttak av privat AFP uten at alderspensjonen fra folketrygden blir redusert. Vi forsøker å ta høyde for dette ved å velge det siste registrerte startåret for personer som stoppet alderspensjonen. I første omgang forholder vi oss til en grov inndeling - tidlig og sen uttaksalder. Det vil si at vi har gruppert sammen de som startet uttak i alderen mellom 62 og 66 år og de som har startet uttak året de fylte 67 år eller senere. Et lite antall som ikke har rettigheter eller har utsatt alderspensjonen er utelatt fra den videre analysen.

Vi fortsetter altså å se på gruppen som ikke er innvandrere eller har mottatt uføretrygd i alderen 67 til 70 år. Ingen i aldersgruppen kunne ha startet tidlig alderspensjon i 2011 slik det er definert i denne analysen, men antallet økte kraftig etter hvert som flere og flere fikk muligheten til å starte uttaket allerede ved 62 år. Disse utgjorde noe i underkant av halvparten av mennene mellom 67 og 70 år i befolkningen i 2019 og andelen har holdt seg stabilt etter det. Tilsvarende andel for kvinner var langt lavere. Under 20 prosent av befolkningen i 2019, men har etter dette fortsatt å øke svakt. Samtidig har andelen med lavinntekt blant de som valgte tidlig alderspensjon økt for menn, spesielt i begynnelsen av perioden for så å ligge forholdsvis stabilt på rundt 2,8 prosent. For kvinnene har andelen økt mer moderat og har ligget på et lavere nivå. Som vi ser i figur 5, bidrar begge deler til at personer med lavinntekt og tidlig uttak som andel av den samlede befolkningen øker, og da spesielt blant menn.

Motsatt har personer i denne gruppen med lavinntekt som valgte sent uttak sunket som i perioden som andel av den samlede befolkningen, slik vi ser i figur 5. Dette skyldes i stor grad at færre valgte sent uttak, ikke at andelen med lavinntekt blant de som valgte sent uttak har sunket.

Er det sammenheng mellom uttaksalder og lavinntekt?

Noe av årsaken til forskjellene i utviklingen av lavinntekt de siste årene mellom kvinner og menn kan altså se ut til å være knyttet til ulike uttaksmønstre. For å se enda nærmere på denne sammenhengen benytter vi logistisk regresjon der den avhengige variabelen er dikotom – lavinntekt eller ikke lavinntekt ved fylte 70 år. Resultatene kan ikke tolkes som årsakssammenhenger, men er et forsøk på å ta hensyn til at ulike kjennetegn kan samvariere med hverandre. For eksempel vil personer med lav inntekt kunne få en forholdsvis lav pensjon selv om de venter med uttaket mens personer med høy inntekt vil kunne ta ut tidlig alderspensjon uten å få lavinntekt. I modellen inkluderer vi derfor en variabel der vi har delt årskull inn kvartiler på grunnlag av personens inntekt etter skatt ved 61 år. Dermed vil sammenheng mellom uttaksalder og lavinntekt være kontrollert for sammenhengen mellom inntekt og lavinntekt.

I regresjonsmodellen inkluderer vi kun årskullene født fra 1948 til 1953 som var bosatt når de fylte 70 år. Dette er de første årskullene som kunne velge å ta ut alderspensjon fra 62 år. I tillegg forholder alle i årskullene seg til det samme regelverket for opptjening av alderspensjon. Det vi si at de tjener opp pensjon i folketrygden basert på trygdetid opptil 40 år og pensjonsgivende inntekt fra de 20 årene som gir høyest opptjening. For tjenestepensjon gjelder egne regler som blant annet kan være sluttlønnsbasert eller basert på tidligere inntekt og opptjeningshistorie. Alle årskullene forholdt seg til levealdersjusteringen ved uttak av pensjon.

Vi ønsker å se på sammenhengen mellom uttakstidspunkt og sannsynligheten for å tilhøre en lavinntektshusholdning ved 70 år kontrollert for andre kjennetegn i analysen og inkluderer kun de som har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år. Tidlig uttak deles igjen inn etter alderen det året de mottok minst en krone i alderspensjon fra folketrygden. Innvandrere og uføretrygdede som tok ut tidlig alderspensjon er også inkludert i analysen, men utgjør svært få personer. Totalt er det nesten 110 000 personer som har valgt tidlig alderspensjon i årskullene og i overkant av 3 500 av disse var bosatt i husholdninger med lavinntekt ved fylte 70 år.

Tabell 1 viser oddsrater der verdier høyere enn 1 kan tolkes som at sannsynligheten for lavinntekt er høyere dersom forklaringsvariabelen øker med en enhet fra referansekategorien, kontrollert for effekten av de andre forklaringsvariablene. En oddsrate under 1 indikerer at sannsynligheten for lavinntekt er lavere. Tabellen viser også 95 prosents konfidensintervall for oddsratene.

Vi ser fra tabellen at inntekt virker inn på sannsynligheten for å tilhøre en lavinntektshusholdning. Jo høyere inntekt personene hadde ved 61 år, jo lavere var sannsynligheten for å tilhøre en lavinntektshusholdning ved 70 år. Videre ser vi at oddsraten for at kvinner tilhører en lavinntektshusholdning er mindre enn 1, kontrollert for blant annet inntekt.  Alt annet likt var altså sannsynligheten for lavinntekt lavere for kvinner med tidlig uttak enn for menn. Her må det imidlertid nevnes at vi måler personlig inntekt etter skatt ved 61 år, mens lavinntektsmålet tar utgangspunkt i husholdningens inntekt der også ektefelle/samboer og eventuelle andres inntekter i husholdningen inngår. Som nevnt innledningsvis har husholdningsstørrelse stor betydning for om man tilhører en lavinntektshusholdning eller ikke. I tabellen ser vi at sannsynligheten for lavinntekt ved 70 år var høyere dersom man var aleneboende det samme året. Vi ser også at oddsraten er svært stor, noe som indikerer en sterk sammenheng. Som nevnt er pensjonsgrunnlaget i folketrygden for uføretrygdede basert på inntekten før uførhet og mange vil opprettholde inntekten sin ved overgangen til alderspensjon. Vi finner heller ingen signifikant forskjell i sannsynlighet for å få lavinntekt blant uføretrygdede når vi da blant annet kontrollerer for inntekt. Det er imidlertid en svært liten gruppe som kombinerer uføretrygd og tidlig alderspensjon. Videre ser vi at sannsynligheten for å tilhøre en lavinntektshusholdning var høyere blant innvandrere enn blant ikke-innvandrere, noe som nevnt kan skyldes at en del får avkortet pensjon som følge av kort botid. Helt til slutt ser vi at oddsraten for lavinntekt var større dersom man tok ut alderspensjon tidlig sammenlignet med referansekategorien. Oddsratene er imidlertid ikke veldig store og heller ikke jevnt økende for tidligere uttak, men vi antar likevel at dette kan ha sammenheng med høyere forholdstall ved uttak av tidlig alderspensjon.

Oppsummering

I denne analysen har vi beskrevet utviklingen i lavinntektsandeler blant 62 til 70-åringer det siste drøye tiåret. I perioden har vi sett en økning i andelen med lavinntekt både blant menn og kvinner, men spesielt blant menn. I artikkelen har vi pekt på noen mulige forklaringer. Noe av økningen blant både menn og kvinner ser ut til å skyldes en høyere andel innvandrere i aldersgruppene sammen med økte lavinntektsandeler blant de uføretrygdede. En økning i andelen aleneboende menn kan bidra til å forklare noe av forskjellene i utviklingen mellom kvinner og menn. For aldersgruppen 67 til 70 år ser også noe av økningen ut til å kunne knyttes til uttak av tidlig alderspensjon og noe av forskjellene i andelene med lavinntekt mellom kvinner og menn ser ut til å kunne henge sammen med ulikt uttaksmønster.

En viktig ytelse er ikke blitt nevnt i denne analysen – avtalefestet pensjon i offentlig sektor. Uttak av offentlig AFP, og for så vidt uttak av privat AFP etter gammel ordning med uttak før 2010, var en mulighet for tidlig pensjonering uten at årlig alderspensjon ble redusert av et høyere forholds- eller delingstall. Det har vært langt vanligere blant kvinner enn blant menn å starte uttak av offentlig AFP. Ordningen er imidlertid endret fra februar 2025 etter modell fra privat sektor for de som er født i 1963 eller senere. Det vil si at ytelsen nå er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden som kan kombineres med arbeid uten at den avkortes. Til forskjell fra AFP i privat sektor, er det ikke et krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden for å starte offentlig AFP. De første analysene av endringen viser imidlertid, i tillegg til en positiv påvirkning på sysselsettingen, også en moderat økning i uttak av alderspensjon fra folketrygden som blir viktig å følge med på framover (Bjørnstad og Dahl, 2025).

Referanser

Bjørnstad, A. F. og Dahl E. S. (2025). Ny AFP-ordning i offentlig sektor har gitt økt sysselsetting. Arbeid og velferd 3-2025. Hentet fra https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/article/2025/11/Ny-AFP-ordning-i-offentlig-sektor-har-gitt-kt-sysselsetting/02-0325-Arbeid_og_velferd-Ny%20AFP-ordning%20i%20offentlig%20sektor%20har%20gitt%20%C3%B8kt%20sysselsetting.pdf

Dzamarija, M. T. (2025). Flere innvandrere blant fremtidens seniorer. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/flere-innvandrere-blant-framtidens-seniorer

Normann, T. M. (2022). Flere uføre med lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lavinntekt

Normann, T. M. (2025a). Flere uføre - svak inntektsutvikling over tid. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore--svak-inntektsutvikling-over-tid

Normann, T. M. (2025b). Uttaksalder og inntekt som pensjonist. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/uttaksalder-og-pensjonsinntekt

Omholt, E. L. (2024). Større økonomisk ulikhet blant seniorer i Norge. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/storre-okonomisk-ulikhet-blant-seniorer

Statistisk sentralbyrå (2026a). Uføretrygdede. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11828/

Statistisk sentralbyrå (2026b). Alderspensjonister. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11724

Strøm, F. (2018). Uføre opprettholder inntekten når de blir pensjonister. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/ufore-opprettholder-inntektene-nar-de-blir-pensjonister

Arbeidet med artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.