I 2024 hadde norske husholdninger til sammen en rentebærende usikret gjeld, eller forbruksgjeld, på 113 milliarder kroner. Nær 4 av 10 tilhører en husholdning med slik gjeld. En ganske liten andel, på 5,1 prosent av alle personer, har så mye i rentebærende usikret gjeld at den kan betegnes som økonomisk tyngende for husholdningen.
Forbruksgjeld, eller usikret gjeld, er typisk gjeld fra kredittkort eller forbrukslån. Siden disse lånene ikke har sikkerhet i en eiendel, har de som regel høyere rentesatser enn sikrede lån som boliglån. De kan dermed være dyrere å betjene. Selv om mer enn 7 av 10 personer tilhører en husholdning som har noe i forbruksgjeld (både rentebærende og ikke-rentebærende gjeld), har de fleste ganske små beløp. Den usikrede gjelden utgjør derfor en nokså liten andel av den totale gjelden blant norske husholdninger– kun 4 prosent i 2024.
Å ha litt usikret gjeld trenger ikke å være noe problem, særlig hvis gjelden betales ned før det løper rentekostnader på den. Usikret gjeld som det er begynt å løpe renter på – såkalt rentebærende - kan derimot være økonomisk krevende. Hvor belastende dette er kommer an på både størrelsen på gjelden og andre forhold ved husholdningens økonomi.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke grupper som kan være økonomisk sårbare på grunn av dyr forbruksgjeld, og hva slags og hvor stor forbruksgjelden deres er. Vi definerer her det å ha «tyngende usikret gjeld» som at husholdningens rentebærende forbruksgjeld er minst like stor som 25 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt.
I antall utgjør dette 278 700 personer ved utgangen av 2024. Dette er en nedgang fra 372 100 personer fem år tidligere, i 2020. Da var andelen med tyngende usikret gjeld på 7,1 prosent.
SSBs statistikk om husholdningenes inntekt og formue har informasjon om husholdningenes samlede gjeld, som hentes fra skattemeldingen. Disse opplysningene kan ikke si noe om hva slags type gjeld husholdningene har. SSB samler også inn data om studiegjeld fra Lånekassen og usikret gjeld fra Gjeldsregisteret AS. Husholdningenes usikrede gjeld er hentet fra situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret ved utgangen av året. Data ble samlet inn første gang ved utgangen av 2019, samme år som Gjeldsregisteret ble innført, og inneholder per nå kun opplysninger om usikret gjeld. Usikret gjeld defineres som gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker, og omfatter gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker i statistikken. Usikret gjeld består av tre hovedtyper gjeld: I denne artikkelen har vi i avsnittene der vi ser på andelene med tyngende usikret gjeld og dem som har rentebærende usikret gjeld, avgrenset den usikrede gjelden til kun å omfatte gjelden som har rentebærende saldo, altså saldo som er forfalt til betaling og belastes med renter. Dette inkluderer hovedkrav, men kan også inkludere renter og omkostninger, uten at man kan skille mellom de ulike elementene (Barne- og likestillingsdepartementet, 2019). I dataene vil typiske kausjonistlån inngå som usikret gjeld fordi det kun er gjeld som har pant registrert på personen som tar opp gjelden som regnes som sikret. Dette kan for eksempel gjelde foreldre som har stilt som kausjonister for barnas boligkjøp, men som ikke selv er registrert som eier av boligen. Vi har derfor ekskludert nedbetalingslån med en rentesats på lik eller under 8 prosent (5 prosent før 2023), når vi måler rentebærende usikret gjeld, da vi antar en del slike lån har en form for sikkerhet. Dette sammenfaller med avgrensninger gjort av Gjeldsregisteret og i analyser fra Norges Bank (Solheim og Vatne, 2024). Indikatoren tyngende usikret gjeld angir om den rentebærende usikrede gjelden utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt. Det er en skjønnsmessig og ganske enkel indikator for hvor mange som har forbruksgjeld av en viss størrelse i forhold til inntekten, selv om hvor tyngende den oppleves for husholdningene kan variere etter hva slags type gjeld og hvor store rentesatser de ulike lånene har. For mer om indikatoren "tyngende usikret gjeld", se (Omholt, 2024). Videre har vi satt en betingelse på at husholdningen må ha minst 3 000 kroner i rentebærende usikret gjeld, slik at husholdninger med svært lite usikret gjeld og med 0 eller nesten ingen inntekt, ikke teller med i andelen med "tyngende usikret gjeld". Det kan være personer som er registrert med mer eller mindre usikret gjeld enn det samlet gjeld fra skattemeldingen skulle tilsi. Dette kan skyldes at opplysningene til Skatteetaten er mer oppdatert enn de Gjeldsregisteret mottar løpende. Siden husholdningenes usikrede gjeld hentes av SSB fra Gjeldsregisteret ved årsskiftet, kan også tidspunkt ha noe å si for størrelsen på gjelden, da nøkkeltall fra Gjeldsregisteret viser at den registrerte usikrede gjelden kan variere over året (www.gjeldsregisteret.com). Antall rentebærende usikrede lån i husholdningen er beregnet ved å telle opp antall rader med rentebærende saldo som en person er registret med i uttrekket fra Gjeldsregisteret. Dette er så summert for alle personer i husholdningen. En person kan være registret med rentebærende saldoer på flere lån fra samme långiver (organisasjonsnummer). I denne artikkelen analyserer vi personer etter kjennetegn ved den husholdningen de tilhører, der personer i studenthusholdninger er utelatt. I analyser basert på statistikken om inntekt og formue for husholdninger, er det vanlig å utelate personer i studenthusholdninger, ettersom disse er i en spesiell inntektssituasjon som ikke nødvendigvis gjenspeiler deres nåværende eller fremtidige levestandard. Dette skyldes blant annet at studielån ikke regnes som inntekt, og fordi man regner med at utdanning er en investering som vil føre til høyere inntekt i fremtiden. Tall fra 2024 viser at det er få personer i studenthusholdninger som har tyngende usikret gjeld: 2,1 prosent. Samlet rentebærende usikret gjeld blant studenthusholdningene var på 401 millioner kroner, mot 113 milliarder kroner i resten av befolkningen. Resultatene blir derfor ikke vesentlig annerledes enn om vi hadde inkludert personer i studenthusholdninger.
Menn som bor alene og innvandrere er noe mer utsatt
Noen befolkningsgrupper har oftere stor belastning fra forbruksgjeld. Menn som bor alene skiller seg ut ved at 8,3 prosent har tyngende forbruksgjeld. Det er over dobbelt så stor andel som blant kvinner som bor alene, og også en større andel enn blant dem som ikke bor alene. Middelaldrende har også noe oftere tyngende forbruksgjeld enn yngre og særlig sammenlignet med eldre.
Her regnes innvandrere som personer som bor i husholdninger der hovedinntektstaker selv er innvandret til landet. utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen, men eier totalt 25 prosent av den rentebærende forbruksgjelden, tilsvarende 28,6 milliarder kroner. Selv om andelen med tyngende forbruksgjeld blant innvandrere ikke er veldig stor (7,8 prosent), er den en god del større enn i befolkningen ellers (4,4 prosent). Det er ikke veldig store forskjeller mellom innvandrere etter verdensdelbakgrunn. Men ser vi på personer med Regnes her som personer i husholdninger der hovedinntektstaker en gang har kommet til Norge av fluktgrunner eller er familieinnvandret til en flyktning. ser de ut til å litt sjeldnere ha tyngende forbruksgjeld enn andre innvandrere. Dette kan komme av at mange flyktninger har kort botid, og ikke har rukket å opparbeide seg så mye forbruksgjeld ennå eller at de ikke får kreditt fra låneinstitusjonene.
De med lav formue har oftere tyngende usikret gjeld
Hver for seg er altså det å være mann som bor alene og å være innvandrer kjennetegn som øker sannsynligheten noe for å ha tyngende forbruksgjeld. Både aleneboende menn, og innvandrere er overrepresentert blant dem som ikke eier egen bolig. Fra figur 2 ser vi at andelen med tyngende forbruksgjeld blant dem som ikke eier egen bolig er på nesten 11 prosent. Dette er mer enn tre ganger så stor andel som blant dem som eier bolig, og kan slik være med på å forklare hvorfor andelene med tyngende forbruksgjeld er større blant menn som bor alene og innvandrere enn i resten av befolkningen.
De som ikke eier bolig, har oftere mindre i oppsparte midler, som bankinnskudd, formue i aksjesparekonto eller fond, og en del har forholdsvis lav inntekt. Videre får de i noe mindre grad inntekten sin fra yrkesaktivitet enn dem som er kommet inn på boligmarkedet. Til forskjell fra boligeiere har de heller ikke muligheten til å låne på boligen om de skulle ha behov for ekstra penger, og må dermed i større grad ty til usikrede, og dermed dyrere, lån for å få kreditt.
Det ser også ut til at det kan være en sammenheng mellom å ha stor forbruksgjeld og lite i finanskapital eller finansformue viser her til husholdningens brutto finanskapital, som består av bankinnskudd, fond, aksjesparekonto og aksjer og andre verdipapirer, oppjustert for verdsettingsrabatter ved skattefastsettingen. . Figur 2 viser at blant dem som ikke eier egen primærbolig og som har lav finanskapital (nederste femtedelen), er andelen med tyngende usikret gjeld nesten 18 prosent.
For de som ikke eier egen bolig kan også det å ha annen gjeld henge sammen med tyngende forbruksgjeld. Siden husholdningenes samlede gjeld og husholdningenes forbruksgjeld hentes fra ulike kilder, er det ikke mulig å nøyaktig beregne husholdningenes «annen gjeld», eller «gjeld utenom usikret gjeld» (se forklaringsboks for mer informasjon). For å få et anslag kan vi likevel trekke all den usikrede gjelden fra total samlet gjeld og anslå at dette dekker det meste av «gjelden utenom usikret gjeld» hos husholdningen. Dette vil kunne være for eksempel studiegjeld eller billån. Ser vi på dem som ikke eier egen bolig, har lav finansformue og som har annen gjeld i tillegg til den usikrede gjelden, er andelen med tyngende forbruksgjeld 25 prosent. Det er altså særlig personer som ikke har mulighet til å ta opp rimeligere boliglån, som har lite formue og har annen gjeld, som i størst grad ender opp med tyngende forbruksgjeld.
De aller fleste boligeiere har en viss finansformue, og som figur 2 viser er andelen med tyngende usikret gjeld liten i denne gruppen: 2 prosent. Blant boligeierne som har lav finansformue, er derimot andelen med tyngende forbruksgjeld over 12 prosent. Selv om dette er en relativt liten gruppe, tyder dette igjen på at å ha lite andre likvide midler er en driver for å ta opp forbruksgjeld.
Hva slags og hvor mye forbruksgjeld har husholdningene med tyngende usikret gjeld?
I 2024 var det i alt 140 000 av drøyt 2,6 millioner husholdninger som hadde tyngende usikret gjeld. Ettersom det å ha tyngende usikret gjeld avhenger av både nivåene på den usikrede gjelden og husholdningens inntekt, består gruppen med tyngende forbruksgjeld både av husholdninger med lave inntekter og relativt små beløp i forbruksgjeld i absolutte kroner, og husholdninger med mer «typisk inntektsnivå» og relativt store beløp i rentebærende forbruksgjeld.
I gjennomsnitt har husholdninger med tyngende usikret gjeld rundt 550 000 kroner i slik gjeld. Typiske forbrukslån utgjør 70 prosent og lån fra kredittkort 30 prosent. Rundt halvparten av husholdningene med tyngende forbruksgjeld har mellom 300 000 og 1 million kroner i rentebærende usikret gjeld.
Vanligst med mellom 5 og 7 usikrede lån i husholdningen
Antallet rentebærende usikrede lån stiger i takt med størrelsen på gjelden, som vist i figur 3. Blant husholdninger med mellom 300 000 og 1 million kroner i forbruksgjeld, er det vanlig å ha mellom 5 og 7 usikrede lån i husholdningen. Nedbetalingslån, som typisk er forbrukslån, utgjør mesteparten av gjelden: rundt 75 prosent. Blant husholdningene med gjeld i denne størrelsesordenen er det mellom 30 og 40 prosent som bor alene. Vel halvparten eier ikke sin egen bolig, og de har inntektsnivåer fra noe under til nokså nært medianinntektsnivået i hele befolkningen, som vist i tabell 1.
Her ser vi også at drøyt 7 av 10 husholdninger med tyngende forbruksgjeld på mellom 300 000 og 1 million kroner har en hovedinntektstaker som regnes som Her regnes yrkestilknyttede som personer der summen av lønn- og netto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I tillegg må den største yrkesinntektskilden være større enn personens inntekt fra pensjon og trygd. . Selv om de fleste dermed har ganske sterk tilknytning til arbeidsmarkedet, er det rundt 9 prosent som fikk Pengestøtte man kan få fra NAV når man er arbeidsledig eller permittert. I Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger inkluderer dette dagpenger mottatt i løpet av kalenderåret, samt eventuelle etterbetalinger eller feriepenger av dagpenger fra tidligere år. i løpet av året. Dette er dobbelt så stor andel som blant husholdninger uten tyngende forbruksgjeld. Selv om veldig få har dagpenger som sin viktigste inntektskilde gjennom året, betyr det at flere av dem med tyngende usikret gjeld har opplevd perioder med arbeidsledighet enn i resten av befolkningen. For å opprettholde forbruket har de dermed kanskje kompensert for bortfall av arbeidsinntekt ved å ta opp forbruksgjeld.
12 prosent av husholdningene har over 1 million kroner i forbruksgjeld
En relativt liten gruppe, 16 500 husholdninger med tyngende usikret gjeld, har over 1 million kroner i slik gjeld. Disse utgjør nær 12 prosent av husholdningene med tyngende forbruksgjeld, og har i snitt over 10 rentebærende usikrede lån. Selv om mesteparten av gjelden kommer fra forbrukslån, har de også en del kredittkortgjeld. Blant disse husholdningene er det relativt sett litt færre som bor alene, og de har inntektsnivåer på rundt medianinntekten i hele befolkningen. De fleste av disse husholdningene får i hovedsak inntekten sin Her regnes ansatte med lønnsinntekter som personer der yrkesinntekten er større enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og lønn er større enn netto næringsinntekter og større enn inntekt fra pensjon/trygd. eller mottar alderspensjon eller andre skattepliktige trygdeytelser. Det er likevel en litt større andel som er Her regnes selvstendig næringsdrivende som en person som har yrkesinntekter større enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), og der netto næringsinntekter er større enn lønnsinntekter og større enn inntekter fra pensjon/trygd. (nærmere 4 prosent) enn i hele befolkningen (2,6 prosent). Samtidig er andelen som har mottatt dagpenger i løpet av året drøyt 9 prosent, mot 4,5 prosent i hele befolkningen.
Flere som bor alene og færre yrkestilknyttede blant dem med lavere forbruksgjeld
Drøyt en tredjedel av husholdningene med tyngende usikret gjeld har mindre enn 300 000 kroner i rentebærende forbruksgjeld. Denne gruppen er kjennetegnet ved at mange bor alene og har relativt lave inntekter og lav formue, og få eier bolig (se tabell 1). Dette gjelder spesielt for husholdninger med under 150 000 kroner i rentebærende usikret gjeld. Her er det mange husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og de fleste livnærer seg i hovedsak av ulike trygdeytelser eller skattefrie overføringer, som sosialhjelp. Blant disse husholdningene er det vanlig å ha 2-3 rentebærende usikre lån, og gjelden er nokså likt fordelt mellom forbrukslån og kredittkortgjeld.
Blant husholdninger med tyngende forbruksgjeld på mellom 150 000 og 300 000 kroner, er det flere som får hovedinntekten fra yrkesinntekt sammenlignet med dem med under 150 000 kroner i gjeld. I tillegg er det også ganske mange pensjonister og trygdede i denne gruppen. I snitt har disse husholdningene 4 rentebærende lån, og forbrukslån utgjør rundt 70 prosent av den samlede rentebærende usikrede gjelden.
Mange har mer gjeld enn formue og mye i renteutgifter
Som nevnt tidligere, er det å ha lite formue, og det å ha annen gjeld i tillegg til den usikrede gjelden, forbundet med større risiko for å være i gruppen med tyngende forbruksgjeld. Dette ser vi også fra tabell 1, der median beregnet nettoformue er negativ i alle gruppene – det vil si at minst halvparten av dem med tyngende forbruksgjeld har mer gjeld enn formue. De fleste husholdningene med tyngende usikret gjeld ser også ut til å ha mer i usikret gjeld totalt enn i rentebærende usikret gjeld. Dette betyr at en del av dem har noe i ganske «fersk» gjeld, siden den ikke er blitt rentebærende ennå.
Videre har husholdningene med mer enn 300 000 kroner i rentebærende usikret gjeld relativt mye i Her husholdningens samlede betalte renteutgifter i løpet av et år, og som kan fradragsføres i skatteoppgjøret.. Medianen er på godt over 70 000 kroner, mot 50 500 kroner i hele befolkningen. Opplysninger om renteutgifter er hentet fra skattemeldingen, og er da renteutgifter som er betalt i inntektsåret.
Opplysningene om renteutgifter gjør det ikke mulig å skille mellom renteutgifter til sikrede og usikrede lån. Disse tallene tyder likevel på at en god del av husholdningene med tyngende usikret gjeld har store renteutgifter i forhold til inntekten sin. Vi ser at andelen med stor rentebelastning, altså samlede renteutgifter på minst 15 prosent av samlet inntekt, er rundt 30 prosent for husholdningene med tyngende forbruksgjeld på minst 300 000 kroner. I hele befolkningen er tilsvarende andel 20 prosent.
Arbeidet med artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det kongelige barne- og likestillingsdepartement (2019). Veiledning til gjeldsinformasjonsforskriften. Gjeldsregisteret AS: Nøkkeltall. Hentet 22.september 2026 fra https://www.gjeldsregisteret.com/pages/nokkeltall Omholt, E. (2024). Folk med lavinntekt tynges oftere av forbruksgjeld. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/folk-med-lavinntekt-tynges-oftere-av-forbruksgjeld Solheim, H. og B. H. Vatne (2024). Ny vekst i forbruksgjelden. Bankplassen blogg - en fagblogg av ansatte i Norges Bank. https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2024/ny-vekst-i-forbruksgjelden/
