Tabell 1. Ulike kjennemerker for husholdningene¹ med tyngende usikret gjeld², etter størrelsen på den rentebærende usikrede gjelden. 2024

Tabell 1. Ulike kjennemerker for husholdningene¹ med tyngende usikret gjeld², etter størrelsen på den rentebærende usikrede gjelden. 2024
	Under 100 000 kroner	100 000 - 150 000 kroner	150 000 - 300 000 kroner	300 000 - 500 000 kroner	500 000 - 1 million kroner	1 - 1,5 millioner kroner	1,5 millioner kroner og over
Antall husholdninger	7 990	9 832	34 140	35 735	35 764	9 337	7 203

Andel av alle husholdninger med tyngende usikret gjeld (prosent)	5,7	7,0	24,4	25,5	25,5	6,7	5,1

Median bruttoformue (kroner)	7 200	30 300	78 600	346 100	1 007 300	347 300	253 900
Median samlet gjeld (kroner)	143 600	244 100	468 400	985 200	1 616 200	2 095 600	3 361 300
Median beregnet nettoformue (kroner)	-78 700	-129 300	-207 200	-334 500	-597 700	-1 252 700	-2 169 300

Andel som eier egen primærbolig (prosent)	14,1	20,0	28,6	41,8	46,5	41,3	38,1

Gjennomsnittlig usikret gjeld i alt (kroner)	88 000	161 500	268 300	448 800	786 200	1 395 800	2 892 600

Gjennomsnittlig rentebærende usikret gjeld i alt (kroner)	60 400	126 400	224 000	392 700	690 200	1 207 900	2 504 100
Gjennomsnittlig rentebærende forbrukslån (nedbetalingslån) (kroner)	27 100	74 000	155 200	294 300	524 200	893 500	1 568 500
Gjennomsnittlig rentebærende kredittkortgjeld (rammekreditt) (kroner)	33 300	52 400	68 800	98 400	166 000	314 100	935 500
Gjennomsnittlig rentebærende gjeld fra faktureringskort (kroner)	-	-	-	-	100	300	100

Gjennomsnittlig antall rentebærende lån i husholdningen	2,1	3,1	3,9	5,2	7,3	10,5	13,7

Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for husholdningen (kroner)	98 500	297 500	375 100	453 100	510 600	515 500	490 900

Median samlede renteutgifter i husholdningen (kroner)	1 200	18 400	37 800	77 800	122 700	111 700	74 000

Andel med stor rentebelastning (renteutgifter>15 prosent av samlet inntekt før skatt) (prosent)	28,9	19,7	24,6	32,1	36,6	34,2	25,2

Fordeling av husholdninger etter hovedinntektstakers viktigste inntektskilde³ (prosent)
Selvstendig næringsrivende	1,0	1,7	2,1	2,4	3,0	3,7	3,9
Ansatt med lønnsinntekt	7,5	26,0	51,9	68,3	72,7	68,7	63,0
Pensjonister og trygdede	34,3	59,3	40,3	25,9	21,4	23,7	28,1
Andre	57,2	13,0	5,7	3,4	2,9	3,8	5,0

Andel som har mottatt noe i dagpenger i løpet av året (prosent)	6,0	7,6	8,3	9,0	8,9	9,3	9,7

Andel der hovedinntektstaker er innvandrer (prosent)	49,7	31,3	32,7	30,8	27,2	26,3	24,9

Andel som er aleneboende (prosent)	88,7	87,3	65,3	39,7	30,2	29,3	29,7
¹Personer i studenthusholdninger utelatt.
²Husholdningenes samlede rentebærende usikret gjeld, unntatt nedbetalingslån (NEDU) med rentesats 8 prosent eller mindre, er på minst 3 000 kroner og minst 0,25 ganger husholdningens samlede inntekt før skatt.
³Hovedinntektstaker regnes som yrkestilknyttet hvis yrkesinntekt (summen av lønn og netto næringsinntekter) er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og yrkesinntektene ikke er større enn inntekter fra pensjon eller trygd. Yrkestilknyttede deles inn i om hovedinntekten kommer fra lønn eller næringsvirksomhet. Pensjonister og trygdede er personer som har inntekter fra pensjoner og/eller trygder, og enten har 0 i yrkesinntekt eller høyere inntekt fra pensjon og trygd enn fra den viktigste yrkesinntektskilden, og dekker i stor grad de fleste som i hovedsak får mest inntekt fra skattepliktige trygdeytelser, som alderspensjon og uføretrygd. Gruppen «andre» dekker dem med lave inntekter fra yrkesinntekt og skattepliktige overføringer, og der skattefrie overføringer ofte utgjør en betydelig andel av inntekten.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Inntekt og formue for husholdninger, Statistisk sentralbyrå