Tall fra Levekårsundersøkelsen om helse (EHIS) gir oppdatert kunnskap om befolkningens levevaner og kosthold, inkludert inntak av frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt. Spørsmålene om inntak av rødt og bearbeidet kjøtt er nylig inkludert.
– I Norge oppgir én av fire at de spiser Omfatter produkter som bacon, pålegg, pølser, hamburgere osv., og som er behandlet med tilsetningsstoffer. Bearbeidet kjøtt omfatter både rødt kjøtt og lyst kjøtt av kylling og kalkun. Dette er ofte produkter som inneholder mye salt og fett. som kjøttdeig, pølser, bacon og salami, fire til syv ganger i uka. Tilsvarende andel for rødt kjøtt, som storfe, svin eller sau er betydelig lavere, og ligger på 12 prosent, sier seniorrådgiver Elin Skretting Lunde i Statistisk sentralbyrå.
Unge spiser ofte bearbeidet kjøtt
Aldersforskjellen i kjøttkonsum er tydelig. Det er unge voksne (16–24 år) som i størst grad oppgir et hyppig inntak av bearbeidet kjøtt. 40 prosent i denne gruppen spiser slike produkter minst fire til syv ganger i uken. Denne andelen reduseres med alderen, og er nede i 12 prosent blant personer 80 år og eldre. Tallene for den eldste aldersgruppen er mer usikre enn for andre aldersgrupper.
Populasjonen til levekårsundersøkelsene er personer 16 år og eldre som bor i private husholdninger. Personer på institusjon, som sykehjem, er ikke en del av utvalget. Dette er mer merkbart i den eldste aldersgruppen, hvor en større andel enn i de øvrige aldersgruppene, har institusjonsplass. Eldre er også i større grad enn andre aldersgrupper forhindret fra å delta i undersøkelsen på grunn av dårlig helse, noe som medfører at vi får færre svar fra de sykeste. Dette må tas i betraktning når man tolker resultatene for denne aldersgruppen.
– Det er store aldersforskjeller mellom hvem som spiser mest kjøtt. Unge voksne spiser mest bearbeidet kjøtt, men forbruket avtar med alderen, sier Lunde.
For rødt kjøtt finner vi et lignende mønster som for bearbeidet kjøtt. Unge rapporterer oftere hyppig konsum enn eldre, med andeler fra 18 prosent blant de yngste, til 3 prosent blant de eldste.
Hva vi spiser påvirkes av flere faktorer, blant annet økonomi, helsehensyn og vurderinger rundt klima og bærekraft. Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer fisk og reduserer inntaket av rødt kjøtt, og særlig bearbeidet kjøtt, som kan inneholde mye salt og fett, og hvor et høyt forbruk kan øke risikoen for hjerte- og tarmsykdommer (Kostholdsrådene - Helsedirektoratet).
En mindre del av befolkningen oppgir at de sjelden eller aldri spiser kjøtt. Andelen som aldri spiser rødt kjøtt varierer mellom 5 og 7 prosent. Både de yngste og de eldste ligger på 7 prosent. For bearbeidet kjøtt varierer andelen som aldri spiser slike produkter mellom 3 og 6 prosent, og den er høyest blant voksne 25–44 år.
Menn spiser oftere kjøtt enn kvinner. En høyere andel menn oppgir at de ofte spiser både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. I aldersgruppen 16–24 år spiser halvparten av mennene bearbeidet kjøtt minst fire dager i uken, mot om lag én av tre kvinner.
Få unge voksne, bare én av ti, oppgir at de ofte spiser fisk. Forbruket øker med alderen og særlig rundt pensjonsalder. Andelen er høyest blant personer 80 år og eldre, der 30 prosent spiser fisk og sjømat fire til syv ganger i uken. Menn og kvinner spiser omtrent like mye fisk, så her ser vi ikke de samme forskjellene etter kjønn som for kjøttspising.
Forskjellene etter utdanningsnivå er forholdsvis små. Andelen som ofte spiser rødt kjøtt varierer mellom 14 prosent blant personer med grunnskole, til 10 prosent blant personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Det samme gjelder for bearbeidet kjøtt, der andelene varierer mellom henholdsvis 27 og 23 prosent. For fisk og sjømat er det omtrent ingen forskjeller etter utdanningsnivå.
Vi spiser sjeldnere fisk enn før
Over tid har det vært en endring i hva som ligger på tallerkenen. Andelen som spiser fisk fire til syv ganger i uken har gått ned med 10 prosentpoeng siden 2019. Samtidig har andelen som spiser fisk én til tre ganger i uken økt mye.
– Vi har ikke sluttet å spise fisk og sjømat, men vi spiser det ikke like ofte som før. I 2025 oppga 72 prosent av befolkningen at de spiser fisk én til tre ganger i uken, sier Lunde.
Selv om fisk spises sjeldnere enn for ti år siden, har andelen som aldri spiser fisk blitt halvert. I 2025 oppgir 4 prosent av befolkningen at de aldri spiser fisk eller sjømat.
Nedgangen kan ha flere forklaringer. En ny rapport peker på at prisen på fisk i Norge har steget mye siden 2015 (drøyt 60 prosent), og at personer i hele Norden spiser mindre fisk enn tidligere, og betydelig mindre enn anbefalt av myndighetene (NORMO 2025).
For rødt og bearbeidet kjøtt finnes det ikke sammenlignbare tidsserier i levekårsundersøkelsen om helse. Andre kilder, blant annet SSBs kostholdsstatistikk basert på innkjøp i dagligvarebutikker, viser at kjøp per person av både fisk og kjøtt har falt noe etter pandemien.
Kvinner spiser mer frukt og grønt enn menn
Myndighetene anbefaler at frukt og grønnsaker er en naturlig del av alle måltider, og et glass frukt- eller grønnsaksjuice daglig er også greit. Mens inntaket av mat og drikke med høyt innhold av sukker, som godteri og brus, bør begrenses (Kostrådene - Helsedirektoratet).
Det er få som oppgir at de spiser rødt kjøtt (2 prosent) og fisk (3 prosent) daglig. Langt flere spiser derimot frukt og grønnsaker én eller flere ganger om dagen. 55 prosent oppgir at de spiser grønnsaker daglig, mens 41 prosent spiser frukt og bær hver dag.
Kvinner spiser oftere frukt og grønt enn menn. Halvparten av kvinnene oppgir at de spiser frukt eller bær minst én gang daglig, mot én av tre menn. Tilsvarende gjelder for daglig inntak av grønnsaker og salat, med 63 prosent kvinner, mot 47 prosent menn (figur 3).
Kostholdet varierer også med alder. Yngre spiser sjeldnere frukt og grønt enn eldre. I alderen 16–24 år oppgir nesten én av tre at de spiser frukt og bær daglig, mens andelen øker til om lag seks av ti blant personer 67 år og eldre. Også daglig inntak av grønnsaker øker med alder, men forskjellene er noe mindre enn for frukt og bær.
Daglig inntak av frukt- eller grønnsaksjuice uten tilsetningsstoffer er likt mellom kjønnene. Også her er det høyere inntak blant eldre (67 år og over) enn blant yngre voksne, henholdsvis 16 mot 4 prosent.
Det er 7 prosent som oppgir at de drikker sukkerholdig drikke, som brus, saft eller energidrikker, daglig. Andelen er litt lavere blant kvinner enn menn. Inntaket er høyest blant unge voksne, hvor én av ti inntar leskedrikker med sukker daglig.
Vi drikker mindre brus og leskedrikker med sukker
Andelen som daglig drikker brus og saft med sukker har halvert seg, fra 15 prosent i 2015, til 7 prosent i 2019 og i 2025. Nedgangen er særlig stor blant menn. Den er også tydelig blant unge voksne (16–24 år), hvor andelen har falt fra 25 til 11 prosent. I kostholdsstatistikken har vi sett en stor økning i salget av sukkerfri brus siden før pandemien, mens salget av sukret brus har ligget ganske stabilt i perioden. I 2025 kjøpes det over dobbelt så mye sukkerfri som sukkerholdig drikke, noe som tyder på en overgang til sukkerfrie alternativer og særlig blant unge. Daglig inntak av juice har endret seg lite totalt sett, fra 11 til 9 prosent fra 2019 til 2025, med kun mindre endringer etter kjønn og alder.
Utviklingen over tid for frukt og grønt går i litt ulike retninger. Andelen som spiser frukt og bær daglig har gått ned fra 54 prosent i 2015 til 41 prosent i 2025. Kvinner spiser fortsatt mer frukt enn menn. Blant kvinner har andelen med daglig inntak falt fra 62 til 50 prosent, mens den blant menn er redusert fra 46 til 33 prosent.
Inntaket av grønnsaker har vært mer stabilt. Med andeler som veksler mellom 58 prosent (2019) til 55 prosent (2025). Blant eldre (67 år og over) ser vi en liten nedgang mellom 2015 og 2025, fra 67 til 60 prosent. Poteter er holdt utenfor målet, blant annet for å unngå å inkludere mindre sunne varianter, som pommes frites.
Levekårsundersøkelsen om helse omfatter også en rekke andre tema, blant annet fysisk og psykisk helse, funksjonsvansker, bruk av helsetjenester, levevaner, omsorgsarbeid og sosial kontakt. Ulike helseindikatorer finnes i SSBs statistikkbank.
Levekårsundersøkelsen om helse er en surveyundersøkelse med et tilfeldig trukket utvalg fra den hjemmeboende delen av den norske befolkningen, 16 år og eldre. I 2025 var nettoutvalget på 5700 personer, og det var en svarprosent på 48. Intervjuene er utført over telefon ved hjelp av CATI (Computer Assisted Telephone Interview). Undersøkelsen ble utført i perioden august til desember 2025. Levekårsundersøkelsen om helse ble i 2015 slått sammen med den Europeiske helseundersøkelsen, kalt EHIS. Det gjør det mulig å sammenligne mange av resultatene på tvers av land. Omleggingen medførte noen endringer i datamaterialet, se mer om disse i dokumentasjonsnotatet: Levekårsundersøkelsen om helse 2015 - SSB Også i 2025 versjonen er det gjort en del endringer. SSB har i denne innsamlingen i mindre grad enn tidligere benyttet «ja/nei-spørsmål» som filter, før spørsmål om gradering av f.eks. funksjonsevner. Det medfører enkelte steder en noe høyere rapportering enn tidligere, noe vi kan se f.eks. for andel med noen begrensninger i hverdagen og andel som hører dårlig i støyende omgivelser. Alle endringene vil bli dokumenter i et eget notat som er under utarbeiding.
