Bedriftenes oppdaterte investeringsanslag for industrien i 2025 er på 45 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Dette anslaget er 10 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2024.

Den ventede oppgangen skyldes i stor grad en kraftig vekst i investeringer innenfor næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, der investeringene anslås til 12,2 milliarder kroner i 2025. Økte investeringer i næringsmiddelindustrien bidrar også til den samlede oppgangen.

Investeringer i metallindustri og bygging av skip og oljeplattformer anslås å bli lavere i år enn i 2024, og bidrar dermed til å dempe oppgangen i år.

Figur 1. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2025/2024¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Rekordhøyt anslag for industrien for 2026

2026-anslaget for industriinvesteringene antyder en oppgang på litt over 11 prosent sammenlignet med 2025-anslaget, gitt i mai i fjor. Den indikerte veksten skyldes i stor grad at det anslås en videre vekst i investeringene innenfor næringsmiddelindustri. Økte investeringer i metallvareindustri og maskinreparasjon og -installasjon bidrar også til den samlede oppgangen.

Gummi, plast og mineralsk industri viser en nedgang for neste års investeringer sammenlignet med tilsvarende anslag for 2025, og demper den samlede oppgangen i industriinvesteringene noe.

Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til det foreløpige anslaget for neste års investeringer på et så tidlig tidspunkt. Utsettelser eller at det kommer til nye prosjekter kan medføre justeringer i investeringsanslagene for 2026.

Figur 2. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2026/2025¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. for kvartalsvise utførte investeringer i industrien gikk ned med 2,1 prosent fra 4. kvartal 2024 til 1. kvartal 2025.

Figur 3. Utførte investeringer i industrien per kvartal. Sesongjusterte tall. 2021=100

Oppgang i samlede investeringer for 2025 og 2026

I investeringsundersøkelsen gjennomført i andre kvartal anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2025 til 359 milliarder. Dette tilsvarer en oppgang på 9,6 prosent sammenlignet med anslaget for 2024, gitt på samme tid i fjor. Oppgangen kan hovedsakelig tilskrives en klar oppgang i investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet og i kraftforsyning. Industriinvesteringer viser også høyere investering i 2025 enn i 2024 og er med på å bidra den samlede oppgangen.  For nærmere om investeringene i olje- og gassvirksomhet se egen artikkel.

Figur 4. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år. Millioner løpende kroner.

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2026 antyder en oppgang på 3,4 prosent sammenlignet med tilsvarende 2025-anslag. Samtidig er det betydelig usikkerhet til anslagene for neste år gitt på et så tidlig tidspunkt.

Den forventede oppgangen i 2026 skyldes primært en fortsatt økning i investeringene innen både kraftforsyning og industrien. Investeringene i kraftforsyning ser ut til å nå et nytt rekordår. Investeringsanslag for utvinning og rørtransport viser en nedgang på 4,3 prosent, noe som er med på å dempe den samlede oppgangen.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.