Endelige tall for 2023 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning økte kraftig sammenlignet med 2022.
Endelige tall for 2023 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 290,3 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette gir en investeringsoppgang på 22 prosent sammenlignet med de utførte investeringene i 2022. Utvinning og rørtransport hadde en kraftig oppgang på 22 prosent. Investeringer i industrien hadde også en kraftig vekst på 29 prosent og kraftforsyningen viste en oppgang på 11 prosent.
– Grunnen til de store investeringene i olje- og gassvirksomhet skyldes hovedsakelig en kraftig oppgang i investeringer i feltutbygging med en oppgang på 52 prosent i 2023 sammenliknet med 2022, sier seniorrådgiver i SSB Ståle Mæland.
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Liggende søylediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 148809 til 290347.
Utvinning og rørtransport
Industri og bergverksdrift
Kraftforsyning
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2024 indikerer en videre oppgang på 21 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2023. Oppgangen i 2024 drives særlig av at det anslås en betydelig oppgang innenfor olje- og gassvirksomhet. Investeringer i kraftforsyning bidrar også til oppgangen med en økning på 14 prosent. Industriinvesteringene anslås til et høyt nivå historisk sett, men likevel 11 prosent lavere enn tilsvarende anslag i 2023. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.
– Det forventes store investeringene i år i feltutbygging og felt i drift. Oljeselskapenes siste anslag tyder på en oppgang på 25 prosent i 2024 sammenliknet med tilsvarende anslag for 2023, sier Ståle Mæland.
I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 3.kvartal til 4.kvartal 2023:
Olje og gass: 5,8%
Industri: 3,9%
Kraftforsyning: 7,8 %
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Kvartal.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 100.2 til 512.9.
Industri
Kraftforsyning
Utvinning og rørtransport
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100
Utførte investeringer i industrien ble 45,3 milliarder kroner i 2023 - målt i løpende verdi. Dette gir en oppgang på 29 prosent sammenlignet med 2022. Det er store investeringsprosjekter innen metallindustri samt gummi, plast og mineralsk industri som står bak mye av oppgangen. I tillegg var det en betydelig oppgang i næringsgruppen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, samt bygging av skip og oljeplattformer som bidro til oppgangen for industrien samlet sett. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk bidro i motsatt retning, med nedgang i investeringene fra 2022 til 2023.
Flere av investeringsprosjektene som bidro til veksten i industriinvesteringene i 2023 henger sammen med omstillingsprosesser mot lavere utslipp og energieffektivisering. Enkelte prosjekter får omfattende støtte gjennom statlige ordninger. Investeringstilskudd fra det offentlige til slike prosjekter er inkludert i de samlede investeringene.
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 19283 til 49023.
2021
2022
2023
2024
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
De nye anslagene for industriinvesteringene i 2024 indikerer en nedgang på 11 prosent sammenlignet med anslag for 2023 gitt på samme tid i fjor. Nedgangen skyldes at noen store prosjekter ble ferdigstilt i løpet av 2023 og andre er i sluttfasen nå i 2024. Dette gjelder blant annet i metallindustri samt dataindustri og elektrisk utstyrsindustri. Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er med på å dempe den samlede nedgangen, med en økning på 43 prosent sammenliknet med 2023.
Nedgangen for 2024 må sees i sammenheng med at industriinvesteringene i 2023 var på et rekordhøyt nivå i løpende verdi, og sett i et historisk perspektiv er anslaget for inneværende år fremdeles på et høyt nivå.
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2024/2023¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Rate. Dataene varierer fra -10.7 til 5.6.
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2024/2023¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Næring
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri
−0,1
Maskinreparasjon og -installasjon
1,1
Annen verkstedsindustri
0,1
Bygging av skip og oljeplattformer
−0,6
Maskinindustri
0,1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
−6,3
Metallvareindustri
0,2
Metallindustri
−2,6
Gummi, plast, mineralsk industri mv.
−3,5
Oljeraff., kjemisk farmas. industri
5,6
Trykking, grafisk industri
−0,1
Papir- og papirvareindustri
0,3
Trelast- og trevareindustri
−0,3
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
−0,1
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
−4,6
Industri totalt
−10,7
¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Målt i løpende verdi endte utførte investeringer i kraftforsyning på 26,9 milliarder kroner i 2023. Dette gir en oppgang på 11 prosent sammenlignet med 2022. Oppgangen skyldes høye investeringer i overføring og distribusjon av elektrisitet som økte med 16 prosent. Investeringer i produksjon av elektrisitet falt med 8 prosent og bidro dermed til å dempe oppgangen innenfor kraftforsyning samlet sett. Det var lite investeringer i vindkraft og andre større prosjekter knyttet til produksjon av elektrisitet i 2023. Investeringene innenfor fjernvarme og annen kraftforsyning økte med 48 prosent i 2023.
De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2024 antyder en investeringsoppgang på 14 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2023 gitt i februar i fjor. Oppgangen kommer særlig innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet der det anslås en investeringsvekst på 18 prosent i år. Produksjon av elektrisitet bidrar også positiv til oppgangen i år med en vekst på 24 prosent.
For fjernvarme og annen kraftforsyning er det imidlertid ventet en nedgang i investeringene. Fallet for denne undergruppen er anslått til 29 prosent i 2024 sammenlignet med tilsvarende anslag for 2023. Dette skyldes delvis at et større prosjekt har redusert anslagene for inneværende år og kan bli skjøvet noe ut i tid.
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 23094 til 36093.
2021
2022
2023
2024
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Målt i løpende verdi endte samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2023 på 2,8 milliarder kroner. Dette er en oppgang på om 46 prosent sammenlignet med året før. Det nyeste anslaget for 2024 indikerer også en videre oppgang i investeringene på 59 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2023, gitt i februar i fjor.
Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:
Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.
KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.
