I investeringsundersøkelsen gjennomført i andre kvartal anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2022 til 231,2 milliarder. Dette tilsvarer en nedgang på 5,0 prosent sammenlignet med anslaget for 2021, gitt på samme tid i fjor. Fallet kan hovedsakelig tilskrives en klar nedgang i investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet . Industriinvesteringene er anslått å øke kraftig, mens lavere investeringer i kraftforsyning bidrar negativ sammenlignet med tilsvarende tall for 2021.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2023 antyder en nedgang på 1,3 prosent sammenlignet med tilsvarende 2022-anslag.

Nedgangen i 2023 skyldes hovedsakelig at det anslås en videre nedgang i investeringene for olje- og gassvirksomhet. For kraftforsyning er det ventet moderat vekst, mens det er ventet at investeringene i industrien stiger kraftig i 2023. For nærmere om investeringene i olje- og gassvirksomhet se egen artikkel.

I følge var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 4. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022:

  • Olje og gass: -2,0 %
  • Industri: -0,1 %
  • Kraftforsyning: -0,1 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100

Store enkeltprosjekter gir kraftig oppgang i industriinvesteringer for 2022

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2022 antyder en kraftig vekst, og det ligger nå an til en oppgang på hele 38 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2021. Det er særlig metallindustrien med undergruppen «Ikke-jernholdige metaller» og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri som står bak mye av investeringsoppgangen. Det er noen få, men store enkeltprosjekter som bidrar til den høye investeringsveksten i disse næringene. Samtidig melder næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt gummi, plast og mineralskindustri om høy investeringsaktivitet.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Investeringsveksten i industrien fortsetter i 2023

Industriens investeringsanslag for 2023 antyder en klar oppgang på nesten 53 prosent sammenlignet med 2022-anslag gitt på samme tid i fjor. Den næringen som bidrar mest til oppgangen er metallindustri med undergruppen «Ikke-jernholdige metaller». Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, gummi, plast, mineralsk industri og næringsmiddelindustri melder også om oppgang i sine investeringer for neste år. Trelast- og trevareindustri melder om nedgang i sine investeringer, og er med på å dempe den samlede oppgangen. Det er verdt å merke seg at det knyttes en del usikkerhet til de tidlige anslagene for 2023. Dette skyldes blant annet utfordringer med forsyningskjedene som et resultat av krigen i Ukraina, nedstenging i Kina, samt utviklingen i energiprisene som kan gi en annen økonomisk utvikling enn ventet på det nåværende tidspunkt.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Investeringsnedgang i kraftforsyning i 2022

De nye investeringsanslagene for 2022 indikerer at investeringer i kraftforsyning vil beløpe seg til om lag 26,4 milliarder kroner i år, målt i løpende verdi. Dette anslaget er hele 22 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2021. Dette skyldes hovedsakelig en kraftig nedgang i investeringer innenfor produksjonsleddet, men distribusjonsleddet bidrar også negativt. Nedgangen for investeringer i produksjon av elektrisitet kan delvis forklares med at mange vindkraftprosjekter ble ferdigstilt i de foregående årene og få nye vindkraftprosjekter har kommet til.

2023-anslaget for kraftforsyningsinvesteringene antyder en oppgang på 5,0 prosent sammenlignet med 2022-anslaget, gitt i mai i fjor. Den indikerte veksten skyldes at det anslås økte investeringer for fjernvarme og annen kraftforsyning, men også økte investeringer i produksjon av elektrisitet og overføring og distribusjon av elektrisitet bidrar til veksten.

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Stabile investeringer i bergverksdrift i 2022

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2022 til 2,0 milliarder kroner. Dette tilsvarer en liten oppgang på 2,6 prosent sammenliknet med året før. Anslag for 2023 indikerer en nedgang på 46 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag for 2022. Nedgangen i de tidlige anslagene for neste år er knyttet til forskyvinger og forsinkelser av prosjekter.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.