Investeringer i kraftforsyning falt kraftig i 2021
Endelige tall for 2021 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning falt med 3,7 prosent sammenliknet med 2020. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere investeringer i kraftforsyning. De nyeste anslagene for 2022 antyder et samlet fall på 4,5 prosent.
Endelige tall for 2021 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 237,2 milliarder kroner. Dette gir en investeringsnedgang på 3,7 prosent sammenlignet med de utførte investeringene i 2020. Nedgangen kan knyttes særlig til en kraftig nedgang i kraftforsyning. Utvinning og rørtransport hadde også en liten nedgang på 0,9 prosent, mens investeringer i industrien hadde en vekst på 4,1 prosent.
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Liggende søylediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 148809 til 268439.
Utvinning og rørtransport
Industri og bergverksdrift
Kraftforsyning
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2022 antyder nå en videre nedgang, og sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021 ventes det en nedgang på 4,5 prosent. Nedgangen i 2022 drives særlig av at det anslås en betydelig nedgang innenfor olje- og gassvirksomhet, men også kraftforsyning bidrar i negativ retning. Industriinvesteringene er med å dempe nedgangen og det forventes en kraftig oppgang på nesten 38 prosent. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.
I følge tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 3.kvartal til 4.kvartal 2021:
Olje og gass: 0,9 %
Industri: 31 %
Kraftforsyning: -11,8 %
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Kvartal.
Figuren har 1 Y akse som viser values. Dataene varierer fra 98.4 til 510.6.
Industri
Kraftforsyning
Utvinning og rørtransport
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100
Utførte investeringer i industrien ble 27,5 milliarder kroner i 2021 - målt i løpende verdi. Dette utgjør en oppgang sammenlignet med 2020 på 4,1 prosent. Det var særlig næringsgruppen gummi, plast og mineralsk industri samt metallindustrien som bidro mest til investeringsoppgangen. Næringsmiddelindustrien og oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri hadde en nedgang i sine investeringer i 2021 sammenlignet mot 2020.
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 19283 til 37550.
2019
2020
2021
2022
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
De siste anslagene for industriinvesteringene i 2022 antyder en kraftig oppgang på om lag 38 prosent sammenlignet med anslag for 2021 gitt på samme tid i fjor. Store investeringsprosjekter i dataindustri og elektrisk utstyrsindustri samt metallindustri bidrar mye til oppgangen i industrien. Gummi, plast og mineralsk industri bidrar også i positiv retning i år til den samlede oppgang.
Flere av investeringsprosjektene som bidrar til veksten i industriinvesteringene i 2022 henger sammen med omstillingsprosesser mot lavere utslipp og energieffektivisering. Enkelte av prosjektene får omfattende støtte gjennom statlige ordninger. Investeringstilskudd fra det offentlige til slike prosjekter er inkludert i de samlede investeringene.
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal samme år
Søylediagram med 16 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Næringsbidrag.
Figuren har 1 Y akse som viser values. Dataene varierer fra -2 til 37.8.
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal samme år
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri
−0,2
Maskinreparasjon og -installasjon
−0,8
Annen verkstedsindustri
0
Bygging av skip og oljeplattformer
0,3
Maskinindustri
−2
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
15,1
Metallvareindustri
1,4
Metallindustri
14,9
Gummi, plast, mineralsk industri mv.
6,2
Oljeraff., kjemisk farmas. industri
1,8
Trykking, grafisk industri
−0,1
Papir- og papirvareindustri
−0,4
Trelast- og trevareindustri
2,3
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
0,5
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
−1,3
Industri totalt
37,8
¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kraftig nedgang for kraftinvesteringer i 2021 og 2022
Målt i løpende verdi kom utførte investeringer i kraftforsyning opp i 29,8 milliarder kroner i 2021. Dette utgjør et kraftig fall på 23 prosent sammenlignet med 2020. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldes et fall på 29 prosent innenfor produksjonsleddet. Den samlede nedgangen ble forsterket da investeringer i distribusjonsleddet også falt med 17 prosent. Nedgangen i produksjonsleddet kan knyttes til svært høye investeringer i vindkraft i 2020 og i starten av 2021, og at investeringer i vindkraft var betydelig lavere i 2021. Investeringene innenfor produksjonsleddet var i 2020 på et rekordhøyt nivå.
De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2022 antyder en investeringsnedgang på hele 20 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021 gitt i februar i fjor. Nedgangen kommer særlig innenfor produksjonsleddet der det anslås en investeringsnedgang på hele 46 prosent. Dette skyldes at store vindkraftprosjekter ble ferdigstilt i 2020 og 2021, og at det er veldig få nye prosjekter som har kommet til. Nedgangen i antall vindkraftprosjekter kan ha sammenheng med at ordningen med Elsertifikater, tidligere kalt grønne sertifikater, er en felles norsk-svensk støtteordning for å øke investeringene i ny fornybar kraft. Ordningen finansieres gjennom at sluttbruker pålegges å kjøpe en gitt andel el-sertifikater med utgangspunkt i eget strømforbruk. Produsenter av ny fornybar kraft tildeles ett elsertifikat per MWh produsert over en periode på 15 år. krever at produsentene måtte ha begynt å produsere kraft innen utgangen av 2021, samt større motstand mot vindkraftutbygginger på land. Se mer om elsertifikater her.
Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021 er det også ventet en videre investeringsnedgang i distribusjonsleddet på 4 prosent for 2022.
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 23094 til 41684.
2019
2020
2021
2022
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Målt i løpende verdi endte samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2021 på 2,1 milliarder kroner. Dette er en oppgang på om lag 11 prosent sammenlignet med året før. Det nyeste anslaget for 2022 indikerer også en videre oppgang i investeringene på 68 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2021, gitt i februar i fjor.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.
Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.
SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:
Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.
KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.
