I investeringsundersøkelsen gjennomført i november anslås samledeinvesteringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2021 til om lag 243 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en nedgang på 3,0 prosent sammenlignet med 2020-anslag gitt på samme tid i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig betydelig lavere investeringer innenfor kraftforsyning, mens investeringene i olje- og gassvirksomhet ligger an til å ende på om lag samme nivå som i 2020. For industrien anslås det en liten nedgang.

Virksomhetenes oppdaterte anslag for 2022 antyder en nedgang på 5,7 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021 gitt på samme tid i fjor. Nedgangen i 2022 kan hovedsakelig tilskrives en klar nedgang i investeringene for olje- og gassvirksomhet og videre fall innenfor kraftforsyning. Fallet i de samlede investeringene dempes imidlertid av kraftig vekst i industriinvesteringene. For nærmere om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

I følge var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 2. kvartal til 3. kvartal 2021:

  • Olje og gass: -0,4 %
  • Industri: -7,7 %
  • Kraftforsyning: -10,6 %

Marginalt lavere investeringer i industrien i 2021

Industriinvesteringene for 2021 anslås til 26,5 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Anslaget er 1,5 prosent lavere enn anslaget for 2020, gitt i 4. kvartal i fjor. Det er et blandet bilde som gjør at industriinvesteringer går noe ned i dette kvartalet. Noen investeringer ble utsatt til neste år, mens andre store prosjekter ble ferdigstilt i løpet av de siste kvartalene.

Det er næringsmiddelindustri samt maskinreparasjon og -installasjon som bidrar mest til investeringsnedgangen. Høye investering innen metallindustri er med å dempe nedgangen i 2021.

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Rekordhøye investeringer i metallindustri for 2022

Nye 2022-anslag antyder en kraftig oppgang i industriinvesteringene i 2022. Sammenlignet med 2021-anslag gitt på samme tid i fjor, ligger det an til en oppgang på nesten 36 prosent. Den næringen som bidrar klart mest til oppgangen er metallindustri, særlig innenfor ikke-jernholdige metaller. Dette skyldes blant annet et stort prosjekt som vil ha betydelig investeringsaktivitet i 2022. I tillegg er det flere andre næringer som melder om investeringsvekst for neste år. Dette gjelder blant annet næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt dataindustri og elektrisk utstyrsindustri.

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Kraftig nedgang i kraftinvesteringene i 2021 og 2022

Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2021 er nå oppgitt til om lag 32,3 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette er 18 prosent lavere enn 2020-anslag gitt på samme tid i fjor. Nedgangen skyldes særlig et tydelig fall innenfor produksjonsleddet på hele 26 prosent i 2021, men også distribusjonsleddet bidrar negativt.

I det siste 2022-anslaget antydes det en ytterligere nedgang i kraftinvesteringene på nesten 25 prosent sammenlignet med 2021-anslaget, gitt i november i fjor. I likhet med 2021 drives nedgangen av et kraftig fall i utbyggingen av ny produksjonskapasitet. Nedgangen som antydes i produksjonsleddet for 2022 er nå på 55 prosent.

Hovedgrunnen til nedgangen i produksjonsleddet for i år og neste år er knyttet til færre prosjekter i vindkraftutbygging enn for de foregående årene. Flesteparten av de store prosjektene de senere årene er enten ferdigstilt eller ventet å bli ferdigstilt innen utgangen av 2021. Foreløpig er det heller ikke ventet igangsettelse av nye store vindkraftprosjekter.

Investeringsanslag for både i år og neste år for distribusjonsleddet, viser en nedgang på henholdsvis 12 og 5 prosent.

Bergverksdrift: fra oppgang i 2021 til uendret i 2022

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2021 til 1,9 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på 19 prosent sammenliknet med året før. Anslag for 2022 indikerer en liten nedgang på 0,7 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag for 2021.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.